Truls Velgaard
ordførerkandidat i Fredrikstad (H)
I et intervju i Demokraten sist tirsdag forsøker jeg å argumentere for hvorfor det kan være en fordel med en grundigere debatt om elven – Glomma og Vesterelven – om hva elven kan bety for næringsutvikling, arkitektur, infrastruktur og identitetsbygging i Fredrikstad.
Synspunktene blir møtt med latterliggjøring fra Rune Fredriksen, Aps plansjef i Fredrikstad. Hvorfor er det viktig for Arbeiderpartiet å avvise en debatt om elven?
MENINGER: Se til Venezia?
Det er gjort mange interessante forsøk på å tenke nye tanker om elven. Senest på vårparten i år leverte næringsdrivende i Fredrikstad et interessant innspill til arealplanen med tanker om Vesterelven. Likevel mener jeg at det er slående hvor mye som er usagt og udiskuert om elven. For eksempel har vi et kommunalt planverk som består av mange tusen sider. Elvens del av de planene får antagelig plass på en håndfull A4-sider.
Som leder for Høyre i bystyret i Fredrikstad har jeg ved flere anledninger tatt til orde for at vi bør snakke mer om elven. Dette er blitt møtt med taushet fra Arbeiderpartiets side. Inntil Rune Fredriksen nå verdiger meg svar. Kanskje taushet er å foretrekke, tross alt?
BAKGRUNN: Er redd elva blir glemt – mener Fredrikstad bør hente italiensk inspirasjon
Men, nei. Jeg har ikke svarene i denne saken. Og jeg mener ikke på noen måte at dette konkluderes gjennom en enkelt bystyredebatt. Mitt poeng er heller ikke å kritisere Arbeiderpartiet eller rådmannen eller noen andre for mangler i planer og debatt om elven. Jeg har også vært nøye med å understreke at jeg selvfølgelig ikke sitter på svarene i denne saken.
På enkelte områder kan vi kanskje begynne med å stille noen spørsmål. Hvorfor ble det trelastindustri i Fredrikstad? Hvorfor ble Fredrikstad en teglstensby? Hvorfor ble det skipsbygging? Jeg tror vi alle kan være enige om at det var på grunn av elven. Kan det da kanskje også være slik at den fremtidige kraften i industriutviklingen på Øra og i Fredrikstad ellers også har noe med elven å gjøre? I så fall er jo det noe vi kanskje bør tenke nøye gjennom.
Når Kråkerøy er Kråkerøy, Rolvsøy er Rolvsøy og Onsøy er Onsøy så har vel antagelig også det noe med elven å gjøre. Kan det være noe å tenke på der også?
MENINGER: – Har Velgaard glemt turstien på Kråkerøy-siden?
I praksis har vi ført en politikk de siste tiårene som har tømt Vesterelven for nyttetrafikk, med unntak av fergene. Er det bra eller ikke? Bør det kunne kjøres båter til Sarpsborg? I så fall, hvor store? Hva kan Glomma i fremtiden bety for transport av gods og mennesker? Bør Vesterelven holdes mest mulig åpen med mudring, eller er det en fordel at strømmen der reduseres? Hva betyr elven som knutepunkt mellom vei, jernbane og havn?
Skal vi ha industri eller boliger langs elvebreddene? Hvordan skal vi sikre publikums adgang til elvebreddene? Og hvordan bør elvebreddene se ut – fra Langøya og Tangen til Rolvsøysund? Hva vil elven bety for Fredrikstad om 100 år? Vi har mye å tenke på med utviklingen av fergetilbudet på elven, men det er en ørliten del av det store bildet.
MENINGER: «Ælva», Venezia og god arkitektur
Jeg mener det er svært mange spørsmål vi bør stille oss selv om elvens betydning både for historien og for fremtiden. Elven er Fredrikstads største ressurs, og det er den fremste identitetsskapende faktoren i Fredrikstad. Arbeiderpartiet kan mene hva de vil, men selvfølgelig skal vi diskutere elven.