Debatt

«Hvordan kan vi gjøre politikken mer tilgjengelig?»

Jeg har sagt det før, og kommer å gjenta det til det kjedsommelige: «Vi har to ører og en munn, derfor skal vi lytte dobbelt så mye som vi prater», skriver Hannah Berg.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hannah Berg
Gruppeleder Rødt Fredrikstad 

Etter nesten et år i «lære i politikken» har jeg gjort meg opp noen tanker, og det en påstand som går igjen som jeg vil til livs: «politikk skjer bak lukkede dører». Min utfordring til meg selv og mine politikerkollegaer er: kan vi klare å skape en kultur for mer åpenhet og for mer tilgjengelig politikk?

De fleste som driver med politikk i Fredrikstad gjør dette på egen fritid. Vi er bare et knippe mennesker som sitter med ymse frikjøp. Mye av frikjøpet går med til møtevirksomhet, til seminarer eller til å besøke organisasjoner og næringsaktører. Alt dette skjer uten at mannen i gata får innsyn. Ikke fordi det nødvendigvis skjer så mye spennende på disse møtene, helt ærlig går det mye tid med til «å bli kjent» med drift og med aktører i Fredrikstad. Det er ikke hemmelig og her avgjøres overraskende lite, det er mer som en del av den daglige driften.

Så er det selvfølgelig gruppemøter hvor vi snakker om sakene som er viktige for partiene og forhandler om hva vi skal stemme i utvalg eller bystyret. Jeg følger og forstår kritikken som kommer om at denne biten er altfor utilgjengelig for folk. Og at det ikke er lett å følge utviklingen i saker fra A til B når så mye skjer «bak lukkede dører». Og det stanser i grunn ikke der. Det politiske og administrative språket er tungt, saksdokumentene er mange, og det forventes nærmest at man intuitivt skal forstå hvilke lover og regler som spiller inn i de forskjellige sakene. Det hjelper heller ikke at kommunens hjemmeside er omtrent like håpløs som det er å kjøre bil i Oslo. Og jeg vet ærlig talt ikke om det finnes noen «quick fix».

På den ene siden vil det være uoversiktlig å ta all debatten i det offentlig rom. For gjør hestehandel seg godt i spaltene? Fungerer det å gå ut før alle fakta ligger på bordet? Eller vil vi bare forvirre allmenheten?

På den andre siden ville det kanskje gjort politikken mer troverdig og menneskelig? Eller finnes løsningen et helt annet sted?

Jeg har lyst til å dra frem et møte som tok sted før sommerferien. Da ble jeg invitert til Gressvik for å snakke med de som bor i området bak Fredrikstad Marineservice. Dette var ikke noe møte for å avgjøre politikk, men et møte for å høre hvilke bekymringer disse beboerne hadde vedrørende arealplanen. Slike møter ønsker jeg meg mer av.

Meninger: Ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap): «Velgaard fusker med fakta»

For hver gang noen stopper meg på gata, tar tak i meg på bussen eller ringer meg med ris eller ros, så kan jeg telle minst tre møter med profesjonelle aktører. Disse profesjonelle kan være utviklere, frivillige organisasjoner eller andre. Det er viktig å møte disse for å vite hva de tenker om Fredrikstad og hvordan byen vår kan endres (forhåpentligvis til det bedre). Men det gjør ikke politikken og politikere mer tilgjengelige for allmenheten. Og her vet jeg vi har en jobb å gjøre.

Jeg har sagt det før, og kommer å gjenta det til det kjedsommelige, «vi har to ører og en munn, derfor skal vi lytte dobbelt så mye som vi prater». Jobben min som folkevalgt handler like mye om å lytte som om å vedta. Men arenaene for møter mellom folkevalgte og folk er altfor dårlige.

Politikertorget ble lagt ned, og med god grunn. Det fungerer ikke å invitere folket inn i rådhuset. Vi kan ikke drive samtalene på maktas premisser. Det er vi, de folkevalgte, som må tilpasse oss.

Vi har noe å lære av fjorårets valgmedarbeidere. De satte opp valgbåser der folk befant seg: folk kunne stemme på sykehjemmene, på kjøpesenteret, i gågata og på kinoen. Det er en sånn tilgjengelighet og en slik plattform jeg tror Fredrikstad savner.

Det å kunne sette seg ned over en kaffe og rolig få snakke om sine bekymringer, stille spørsmål og få svar på hvorfor folkevalgte gjør som de gjør ville forhåpentligvis vært en måte å gjøre politikken mer tilgjengelig på. Kanskje må vi folkevalgte bli flinkere til å bruke byrommet, også utenom valgkampen? For egen del kan jeg i alle fall si at jeg gjerne skulle jobbet med utadrettet. Det står ikke på viljen, men rett og slett på tida.

Det å være politiker i et lite parti innebærer at man har ansvar fra alt fra bilderedigering, oppsett og artikler på hjemmeside, medlemsbrev, gjennomføring av SoMe-strategier og mye mer, i tillegg til å selvfølgelig drive med politikk. Det å være ny i dette virvaret av sakspapirer, formaliteter og møter har også tatt ekstra tid. Vi har jobbet mye med å finne en måte å få dette til å fungere på og vi jobber fortsatt med å forbedre involveringa av partilaget. Koronaen har ikke akkurat gjort tilgjengeligheten noe bedre. Nettmøter, som i teorien åpner for helt nye muligheter, er ingen god erstatning for den gode samtalen ansikt til ansikt.

Etter et år i lære håper jeg at partiet mitt er godt rustet for veien videre, og at vi nå kan ta fatt på jobben med å være mer synlige, også i prosessene før saker avgjøres i bystyret. Og vil jeg oppfordre fler til å gjøre som lokalbefolkningen på Gressvik: Send meg gjerne en melding og spør om vi skal ta en prat! Så lover jeg å jobbe for å finne arenaer der folk og folkevalgte kan treffes.

Meninger: «Hvordan sikrer vi både lærernorm til alle elever/skoler og ekstra ressurser til skoler?»

Mer fra: Debatt