«Hvor mange byråkrater, trygdede, asylsøkere og pensjonister klarer verdiskapingen å bære?»

Jeg akter ikke å ende opp i en endeløs ordveksling, men stiller gjerne opp i et møte med LO om forutsetningene for nyetablering og verdiskaping, skriver Ulf Tolfsen i sitt svar til LO-tillitsvalgt Marius Bjørndalen.

Ulf Tolfsen
Gamle Fredrikstad

 

Tydeligvis ble det full tenning over min kommentar om LO. Imidlertid skjer akkurat det jeg hevdet. Det er full polarisering og man leser bare det som passer. Det er ikke jeg som påstår at det er for mange ansatte i offentlig sektor. Jeg bare siterer forsker og professor i Antropologi ved London School of Economics, David Graeber som faktisk går enda lengre når han antyder at 40 prosent av jobbene ikke trengs. Tallenes tale er ganske klare. Jeg har ikke funnet opp antall ansatte i offentlig sektor.

Tillitsvalgt i LO Marius Bjørndalen svarer Ulf Tolfsen: «LO for alle»

Jeg kritiserer heller ikke den enkelte, men systemet som ikke ser ut til å makte å korrigere kursen. Veksten er selvforsterkende. Går man tilbake til 60-tallet er det et faktum at offentlig sektor har «est» ut. Man skylder lett på økende antall lover og forordninger og ikke minst på EU som spyr ut vanvittige mengder lover og forordninger. Selvfølgelig resulterer dette i en enorm økning i byråkratiet og antall ansatte, men det er vi som skaper dette og det er vel et faktum at det har gått altfor langt.

Lager man grafer over utviklingen viser det klart at dette ikke kan fortsette. Det er en grense for hvor mange byråkrater, trygdede, asylsøkere og pensjonister arbeidere i verdiskapende jobber greier å bære. Spesielt når bidraget fra oljefondet krymper inn. Eller mener LO som forsvarer velferdsstaten at vi bare kan forbedre denne ved å ansette flere helsearbeidere, politi, byråkrater, sosialarbeidere og lærere?

Jeg benekter ikke at LO også har medlemmer fra privat sektor, men det er vel et faktum at det er flere ansatte i privat sektor som mister jobben eller havner i NAV-køen enn offentlig ansatte. Jeg benekter heller ikke at LO også støtter ansatte i privat sektor og jobber for rettferdighet i arbeidslivet. Er det stygge beskyldninger når man påpeker fakta eller har andre meninger?

Jeg er sterk tilhenger av norsk næringsliv og har jobbet hele mitt liv for at industrien og nyskapere skal støttes og få betingelser så det er mulig å drive i Norge. Jeg beklager imidlertid den vanvittige lønns og kostnads utviklingen vi har her i landet og som LO ikke etter min mening har jobbet for å bremse eller endre. Vi må være på feil spor når en vanlig arbeider må jobbe i 5 timer for å lønne en rørlegger eller elektriker som må fikse noe i huset. Selvfølgelig har dette med den kostbare driften av landet å gjøre. Det å drive AS Norge er ekstremt dyrt. Det må gå an å antyde at vi har en ekstrem offentlig sektor. LO kunne kjempe for å droppe merverdiavgiften på arbeid og derved skape flere arbeidsplasser og sysselsatte. Kun 14/15 prosent flere i verdiskapende arbeid ville kompensert for mva.

Korona-pandemien koster landet enorme beløp, men i stedet for passive støttetiltak kunne LO i sterkere grad støttet aktive tiltak. De verftene som nå sliter kunne fått ordre på f.eks. to nye fregatter og sikret sysselsettingen for tusenvis av arbeidere. En mengde andre prosjekter kunne også vært startet. Alt fra vedlikehold av offentlige bygninger til veier og jernbane. Ikke minst forskning på null-utslipp-energi. Det må være bedre å bruke 50 mrd. på dette og gi arbeidsfolk jobb og lønn så man kan betale skatt.

Tiltak som dette er aktive og ville hjulpet underleverandører, forretninger og hoteller og fått i gang næringslivet. Kjære Marius Bjørndalen prøv å tolke essensen av det jeg sier. Ikke gjør det jeg advarte mot å trekke fram deler og kverulere. Etter korona må vi legge om, og produsere mye mere av kritiske varer og tjenester. Vi kan ikke akseptere at lønninger og kostnadsutviklingen øker mye i forhold til andre EU-land.

Når jeg nå driver produktutvikling er det frustrerende å måtte dra til Sverige for å skaffe materialer og bygge prototyper til akseptable priser innom tøffe tidsrammer. Hele underskogen av alt fra små til mellomstore verksteder og material-leverandører er vekk. For å få til en endring kreves samarbeide mellom LO og NAF, ikke kverulering og mistolkning. Dette er mine kommentarer til Bjørndalen. Jeg akter ikke å ende opp i en endeløs ordveksling, men stiller gjerne opp i et møte med LO om forutsetningene for nyetablering og verdiskaping.