Debatt

«Hvor er du trygg, om du ikke er det hjemme?»

Vold rammer på mange livsområder, og den som opplever vold i nære relasjoner kan derfor ha behov for hjelp fra flere tjenester over lengre tid, skriver Helene Saloua Apenes Matri i denne kronikken som også er en hilsen til 40- årsmarkering for Fredrikstad Krisesenter.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Helene Saloua Apenes Matri
Leder Helse og velferdsutvalget Fredrikstad Arbeiderparti


Vold i nære relasjoner er fortsatt en stor utfordring i norsk sammenheng. Denne volden har et betydelig omfang og er et alvorlig likestillings-, samfunns- og folkehelseproblem. Krisesenteret drives i dag av Blå Kors, og de skal ha skryt for sin drift av krisesenteret – det er mange som fremhever og roser deres faglige kompetanse på området. Krisesenteret har gjennom sin 40 år lange historie vært med på å sette fokus på vold i nære relasjoner. De har med dette bidratt til å sette temaet på dagsorden blant annet i det offentlige ordskiftet.

En viktig oppgave som politiker er å lytte til fagkunnskap og til frivillige organisasjoner. Vi må også lytte til innbyggere med personlig erfaring som har nærhet til problemstillingene. Jeg er overbevist om at det er slik god og kunnskapsbasert politikk utvikles.

Som politikere må vi sikre at kommunens hjelpetilbud også innenfor dette området er kunnskapsbasert og samordnet. Tiltakene må være konkrete og rettet dit de får mest effekt. Dette fordi det å leve med vold, spesielt påført deg hjemme, vil rokke ved grunnleggende trygghetsbehov. Hvor er du trygg, om du ikke er det hjemme?

Mange barn lever i dag med vold og overgrep. Forskning viser at barn som utsettes for dette mest sannsynlig bli preget av opplevelsene resten av livet. Barna våre fortjener at vi tar deres oppvekst på alvor, og det er god folkehelse i å la innbyggere og medmennesker vokse opp fri fra frykt.

Vi vil at fremtiden skal være likestilt, og at kvinner og menn sammen kan forme trygge rammer for barn i alle familier. Dette er ikke et arbeid politikere klarer alene. Vedtak som Fattes må følges opp av instanser som ser familiene. Det kan være oppfølging gjennom barna, på skolen, barnehagen, SFO, helsestasjonen og på andre arenaer. Vi må tørre å bry oss – og vi må heller spørre om hvordan det går en gang for mye, enn en gang for lite.

Jeg tror genuint på et tett samarbeid mellom krisesentrene, ulike deler av hjelpeapparatet og frivilligheten. Dette gjelder Spesielt i re-etableringsfasen for de som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Samarbeid vil bidra til bredere og dermed bedre total kompetanse, håndtering, og vil reduserer belastningen det er å bo på krisesenter.

Sammen må vi alle være med på å fremme mer åpenhet rundt dette temaet. Vold i nære relasjoner skal ikke få eksistere innenfor husets fire vegger. Vold er forbudt ved norsk lov, og det strider mot grunnleggende menneskerettigheter. Derfor må samfunnet, politikere, fagpersoner, familie og alle andre medmennesker ta dette på alvor. Arbeiderpartiet og våre samarbeidspartier slår fast at vold i nære relasjoner er en svært alvorlig kriminalitet, og at vold utført i hjemmet også er et offentlig ansvar. Det er en grunnleggende tankegang for oss at vold må forebygges. Når vold først skjer, må voldsutsatte få akutt og langsiktig hjelp gjennom ulike tiltak, som sikrer og beskytter.

Meninger: «Lykkeberg i håpefull oransje»

Vold rammer på mange livsområder, og den som opplever vold i nære relasjoner kan derfor ha behov for hjelp fra flere tjenester over lengre tid. Det krever at tjenesten er helhetlig, samordnet og likeverdig, og at den inkluderer både offeret, pårørende og den som yter volden.

Avslutningsvis vil jeg peke på et par ting det er verdt å reflektere litt rundt: Når kvinner, menn og barn blir spurt etter at de har kommet ut av voldelige relasjoner, sier de ofte at de skulle ønske noen hadde sett og sagt ifra tidligere. Derfor må vi blant annet gi bedre informasjon om vold og overgrep til befolkningen generelt. I budsjett og handlingsplan for 2019 er det skissert at Fredrikstad kommune hvert år skal arrangere en trygghetsdag/uke mot vold i nære relasjoner, samt at Fredrikstad kommune skal evaluere tiltaksplan for vold i nære relasjoner. Begge disse tiltakene er med på å øke bevisstheten og kunnskapen om temaet.

I 2014 var Jonas Gahr Støre helse- og omsorgsminister, og det året kom handlingsplanen «Vold i nære relasjoner 2014-2017». Her skisseres det at vold i nære relasjoner også er årsak til, konsekvens av, og uttrykk for manglende likestilling mellom kjønnene. Alt arbeid som utføres knyttet til dette temaet skal bygge på respekt og likeverd.

Kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som kan benyttes av personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Det gjelder også for de som har behov for rådgivning eller et trygt og kortvarig botilbud. Dette ansvaret skal vi være oss bevisst og jeg som helsepolitiker ser det som et klart ansvar å ha fokus på og øke bevisstheten knyttet til vold i nære relasjoner.

La oss ikke tie dette i hjel. Gi saken fokus for å gi flere bedre liv.

Meninger: «Helsefagarbeidere – gratulerer med dagen»

Mer fra: Debatt