Odd R. Rossing
pensjonist og velger, Fredrikstad
I dagens avis 08.08.19 har vi en ordfører som sier at ingen bompenger, ingen vei. Nei, hvis man er så enspora at man ikke ser mulighetene, så må vi alle finne oss i at de som styrer bruker tvang for å få det som de vil og dermed basta. Vil vi ikke så dør samfunnet ut, derfor veier blir det ikke midler og muligheter til uten å stenge byen med bommer.
De kommunene som Fredrikstad ble tvangstillagt for å overleve som by på grunn av blant annet for liten skatteinntekt blir nå separert fra byen med bom i et antall som jeg ihverfall ikke hadde fantasi til å tro på var mulig da vi fikk lese det i avisene, men for polikere er alt mulig.
Altså den byen som alle betaler skatt til må man hvis man kjører bil betale for å komme inn til å handle eller hvis man har sitt arbeid i byen, som eksempelvis i Onsøy, Kråkerøy, Borge og Rolvsøy. Folk som bor i selve byens sentrum må det samme hvis de arbeider utenfor byen, bare motsatt vei.
Jeg har over lengre tid lurt på hva slags regjering og bystyre vi har? Det er ihverfall ikke for folk flest, men for de som har penger i rikelig monn, og med opplegg som dette neppe merker det som et nålestikk en gang. Man snakker i det vide og brede om fattigfolk og hvordan man skal kunne få gjort noe for disse? Ja, hva gjør politikerne for disse? De er eksperter, nye avgifter av alle slag oppstår og hva skjer? I stedet for mindre fattigdom så blir flere og flere lagt til og som får økonomiske problemer.
Dette er en Arbeiderparti-styrt by, men hvor er den gode gamle tankegangen for dette parti? Jeg er en gammel mann i dag, som har fulgt med i den utviklingen. Det parti som en gang var folkets parti og levde etter den idiologien at Norge skulle være et parti for mannen og kvinnen i gata. Veksten som alle arbeidsfolk ga Norge fra den 2. verdenskrigs slutt til i dag var grunnlaget i tankegangen. Hvor er de tankene i dag?
Jeg vokste opp nettopp i et slikt hjem på Kjelsås i Oslo. Jeg var selv veldig aktiv. Det begynte med Framfylkingen og så videre i AUF, hvor jeg satt i styret på Kjelsås og hadde hovedansvaret for alle arrangementer som ble avholdt. Vi brant for saken. I dag er det mere prat enn handling. Alt for mange som driver polikk i dag er mest opptatt av å mele sin egen kake.
Vi bor i et av verdens rikeste land og veldig mye er bra, men det er dessverre slik at den dagen opprant da man slapp kapitalkreftene løs og hva har skjedd? Vi lever i en av de dyreste land slik at mennesker som ikke har midler nok å rutte med må søke om hjelp for å overleve.
Politikerne er valgt av folket for å tjene land og folk. Og hva vil folket? Jo, normale mennesker ønsker rettferdighet for den enkelte som lever. Derfor er det viktig hva vi stemmer og at alle som har stemmerett kommer seg ut av TV-stolen og stemmer. Hva du synes er viktig viser du ved å stemme på det parti du synes dekker dine synspunkter på hvordan byen med omegn skal ha de nye fire år.
Personlig vil jeg denne gang stemme Pensjonistpartiet og det skulle jeg ønske alle som er intressert i eldrepolikken og hvordan den er et stebarn i denne byen enten man er pensjonist eller er en tilhenger av hvordan eldre og uføre skal behandles i rettferdighetens navn. Pensjonistpartiet er heller ikke tilhenger av bompolitikken, men det er det et par andre partier som heller ikke er.
Til slutt: I mange år har jeg lurt på hvordan Sverige greier å få til veier og gratis ferjer når veien stopper ved en elv eller innsjø og fortsetter på den endre siden? De må ha en utømmelig oljebrønn som bare dem vet om!