Truls Velgaard
gruppeleder i Høyre, Fredrikstad
Det står et slag om Gressviks fremtid i bystyret neste uke. Arbeiderpartiet ønsker å gjøre grep i arealplanen som vil totalforandre inntrykket av bydelen sett utenfra. Disse grepene vil også sterkt påvirke befolkningen på Gressvik. Har Arbeiderpartiet virkelig støtte hos innbyggerne for dette voldsomme inngrepet?
I disse dager legges siste hånd på verket i byggingen av et stort antall boliger på gamle Gressvik Bruk. Jeg har hørt kritiske synspunkter om at dette blir for høyt, og at denne typen blokkbebyggelse ikke hører hjemme i dette området. Jeg er ikke enig i den kritikken. Dette blir flotte boliger, og området tåler fint denne bebyggelsen.
Men ønsker vi virkelig at hele Gressviks elveområde - fra fergeleiet til Ørebekk - skal bygges igjen med slike blokker? Ønsker vi å stenge alt innsyn fra elven inn mot Gressviks lave, tradisjonelle trehusbebyggelse? Og ønsker vi på samme måte å stenge for utsyn innenfra?
Fredrikstad har ingen mangel på boligtomter. Dette er ikke noe vi er tvunget til å gjøre for å gi plass for et desperat utbyggingsbehov. Fredrikstad har mere enn nok av boligtomter. Det er treg saksbehandling på rådhuset som forsinker boligbygging i Fredrikstad. Ikke mangel på tomter.
Fra Høyres side har vi heller ikke noen prinsipiell motstand mot å bygge tett og høyt. Tvert i mot. Noe av bekymringen vår ved den foreliggende arealplanen er at den ikke gir tilstrekkelig handlingsrom til å bygge nettopp tett og høyt. Men det er på områder som egner seg for slik utbygging - som Grønli, Damyr, Cicignon og ikke minst på det gamle FMV-området. Men hvorfor i all verden skal vi bygge ned elvekanten på Gressvik med høyhus?
Les også: – På Gressvik har vi i vår mulighetsstudie forsøkt å legge inn nok luft mellom blokkene (+)
Gressvik var Gressvik før Fredrikstad ble Fredrikstad. Nå vil sikkert mange mene at dette handler om fremtiden; ikke om fortiden. Det er riktig. Men skal vi se langt fremover, så er det ofte fornuftig også å se seg litt bakover. Dagens Gressvik ble sterkt påvirket av J.N. Jacobsens virksomhet på Gressvik Bruk. Ansatte på bruket bygget sine tidstypiske trehus i nærområdet. Det er dette bomiljøet fra slutten av 1800-tallet som fortsatt er mye av sjelen på Gressvik, og som preger bydelen enten man ser den innenfra eller utenfra.
Ett av de mest dramatiske grepene i den kommende arealplanen er altså en dramatisk forvandling av det Gressvik vi kjenner gjennom de siste 150 årene. Høyre vil stemme mot dette. Vi vil motsette oss en massiv blokkbebyggelse langs hele elvekanten, og vi vil også motsette oss utbygging av Galoppen.
Les også: – Her har jeg syv ansatte, én lærling og drøyt 3800 kunder (+)
Ekstra galt blir det med disse byggeplanene fordi mye av det baserer seg på å omgjøre næringsområder til boliger. Fredrikstad har mer enn nok av boligtomter, men vi har en dramatisk mangel på tilgjengelige næringsarealer. Da blir det meningsløst å omgjøre fra næring til bolig, og attpå til slå bena under velfungerende bedrifter og arbeidsplasser som Fredrikstad sårt trenger.
Jeg er sikker på at mange på Gressvik gjerne hadde sett at området langs elven ble forskjønnet, og gjort mer tilgjengelig for allmennheten. Men det bør skje på en annen måte enn å gjøre dette til et anleggsområde for boligbygging de neste to ti-årene.
Fikk du med deg denne? – Nye bydeler gror opp og samtidig forsvinner gamle balløkker, det skaper et klasseskille (+)