«Hva nå med Kniple gård?»

LEDER Byantikvaren må komme tidligere på banen når det gjelder vern av gamle bygninger. Hvor vellykket «restaureringen» av «Enkegården» fra 1700-tallet har blitt regner vi med at byantikvaren også har kontroll på? spør Tomm Pentz Pedersen i denne lederen.

Tomm Pentz Pedersen
journalist og lederskribent

Striden rundt Kniple gård ruller videre. Gården som i tidligere tider fremsto som en prakteiendom har endt med forfall, maltraktering av originale bygningsdetaljer og en hage som minner om et ferskt hogstfelt. Allerede i 2011 lanserte bilselger Jarle Knoll planer for den historiske eiendommen ved Christianslund. Så langt kom han ikke. Året etter overtok forretningsmannen Alf Ulven, med sitt firma Kristiania Eiendomsforvaltning, Kniple gård som del av et oppgjør og et forlik med bilselgeren. Ulven ønsker å bygge boliger på eiendommen og lar forfallet av hovedhuset på gården, som har røtter helt tilbake til jernalderen, fortsette.

Både byantikvar, naboer, politikere og lokalhistoriker Svein Skahjem har hele tida hatt fokus på at de store gamle trærne på eiendommen må bevares. Trærne ble en hindring for Ulven – mandag i vinterferien 2018 fikk han fart på motorsaga og de store trærne på Kniple gård gikk i bakken. Byantikvarens treklemming ble dermed forgjeves. Alf Ulven har kun forretningsmannens briller på og ønsker å utvikle eiendommen med bygging av flere boliger.

I søknaden som Ulven sendte inn i januar har han moderert planene og lagt inn gjenbruk og bevaring av deler på hovedhuset. Rive og grave først – for deretter å spørre om «å utvikle og bygge»? Vi kjenner igjen historien. På generell basis oppfatter vi at byantikvaren burde ha vært tidligere på banen og tatt føringen med hjelp av vern og regulering.

Man kan spørre seg om hva det hadde vært igjen av plankeadelens Soria Moria slott på Kråkerøy, Ekheim, hvis ikke Terje Høili hadde fått tillatelse til å bygge i hagen og tatt fatt på restaureringsarbeidet. Lislebys eldste hus, «Enkegården» fra 1700-tallet, led i mange år under en stemoderlig behandling. Hvor vellykket dagens «restaurering» har blitt regner vi med at byantikvaren også har kontroll på?

De siste årenes historie rundt Kniple gård har så langt endt slik eiendommen fremstår i dag – nå må veien videre avklares!