Debatt

«Herføl gror helt igjen»

Kystlandskapet er i ferd med å miste mange av sine viktigste karakteristika, blant annet på grunn av gjengroing. Her er forslag til et praktisk prosjekt, skriver Johnny Arntzen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Johnny Arntzen
i perioder også «sagfører»

Som både Thore Treimo (hytteeier på Herføl) og Hans H. Utgård (Hvaler Beitelag) så tydelig har understreket i denne avis i 2016 er det ikke bare å slipp ut sauer på Herføl og så gjør disse jobben med å skaffe fram tidligere tiders landskapsformer. Her må det «grøvre» verktøy til – spesielt i startfasen.

Som de ovennevnte så tydelig har hevdet, skjer gjengroing av tidligere åpne arealer overalt i Norge og skyldes hovedsakelig menneskets endrede bruk av naturen. Tidligere ble områder hogd, ryddet, brent – eller beitet – avhengig av behovet. Denne endrede landskapsbruk er grunnen til at «knatter og knøs» (og «røss») ikke lenger kan skimtes gjennom tett buskas og trær og (ikke minst) sørger for at rødlistede, lysfølsomme planter velger å ha frøbanken sin i jorda i vente av «lys fra oven».

Kronikk: Papperhavn Velforening ønsker å merke stien som går fra Kuvauen til Stolen

En idé for å komme fra teori til praksis er å sette sammen en liten effektiv komité bestående av alle dette gjelder og som berøres: Beboere og hytteeiere – f.eks. Thore Treimo, saueeiere og beitespesialister – f.eks. Hans H. Utgård, Hvaler kommune og en botaniker, og gjerne undertegnede. Så vil alle sider av prosjektet bli belyst og tatt hensyn til og også avgjøres hva som er praktisk mulig å få gjennomført. En trenger kanskje to – tre befaringer med etterfølgende diskusjon, to–tre møter og målet er en kort, praktisk rapport.

1. Hvilke områder av Herføl trengs–bokstavelig talt–å få fram i lyset?

a. En iøynefallende kandidat er Langrøsset. Erling Johansen meddelte oss at dette karakteristiske landemerket(?) på nesten 100 meter lengde er ca. 3.000 år gammelt. Det er sterkt ønskelig at Langrøsset blir ryddet, og området mot havet blir ryddet/åpnet opp slik at dette kan komme fram i all sin prakt fra sjøsiden. Men dette er et stort prosjekt som trenger midler fra større enheter enn kommunen.

b. På bilder fra 1950 fremstår landskapet på Herføl som åpent, men i 2019 er det nærmest «lukket». Linnekleppen sjømerke (eller «Tårnet») er ikke lenger spesielt synbart fra flere lokaliteter på øya.

c. Herføl er spesiell på flere måter. Riksmonumentet Herføl-røsset eller Såta, et av de største i Nord Europa er ca. 3000 år gammelt, nå dessverre snart et usynlig nasjonalmonument. Røsset er ca. 30 meter i diameter og ca. 4 meter høyt. Dette monumentet bør nå fram og detaljert informasjon bør følge med–både på kommunens hjemmeside og i turistbrosjyrer.

2. Hva slags verktøy skal vi starte med innen hvert av prosjektene og hva er «ferdigstillings-målet» for det enkelte prosjekt?

a. Hvilke områder egner seg for generell «tilbakeføring av natur» og hvilke egner seg ikke?

b. Hvilke områder egner seg for å sette ut beitedyr og hvilke egner seg ikke?

c. Hvilke områder egner seg for «hobbypyromaner» (brenning av landskap) og hvilke egner seg ikke?

Herføl, en viktig del av Ytre Hvaler Nasjonalpark, og karakteristisk del av det Sørnorske, historiske kystlandskapet er i ferd med å miste mange av sine viktigste karakteristika, bl.a. på grunn av gjengroing med vegetasjon. En landskapspleie som skissert i dette innlegget er det mulig gjennomføre på denne vakre øya.

Leder: «Et utall av ildsjeler gjør en innsats «i det stille». Vi må heie på hverdagsheltene!»

Mer fra: Debatt