Debatt

«Hemmeligheten med å forlenge yrkeslivet er å forskyve utdannelsesperioden»

I dag havner mange med høy utdannelse i enkle jobber de ikke trives i.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
###

Ulf Tolfsen

Gamle Fredrikstad

I kjølvannet av redusert oljeaktivitet diskuteres hvorledes vi kan opprettholde velferdsstaten. Et naturlig og nødvendig tiltak er å redusere vår «topptunge» offentlige sektor som fram til i dag har est ut i takt med vekst og avkasting fra «olje og pensjonsfondet». Om mulig ønsker vi å bevare velferdsstaten, men vi kan ikke få dette til hvis en av tre skal jobbe i det offentlige, og når vi kun har to sysselsatte per pensjonist.

Vi må bli flinkere til å redusere rent byråkrati og papirjobbing. Heldigvis kan dette bli mulig i nær framtid ved bruk av AI/kunstig intelligens. Etter covid-19 må vi produsere mye mere av kritiske varer innenlands, men det igjen krever at vi må bli mer konkurransedyktige. Det passer bra med politikernes ønske om mer nyskaping og satsing på det «grønne skiftet», men vi må jobbe mer for å opprettholde velferden.

Som pensjonist med 53 års «fartstid» som designer, produktutvikler og oppfinner har jeg jobbet med hundrevis av prosjekter for flere hundre firmaer over hele verden.. Ut fra dette ser jeg spesielt en ting som påvirker hvor lenge vi står i jobb. Folk innen politi, Forsvaret og brannvesenet kan gå av i en alder av 57 år. Mange går av med førtidspensjon ved 62, men de fleste står til 67. Nå maser imidlertid myndighetene om å jobbe lengre.

Kronikk: «Pensjonister i pandemien»

Hemmeligheten med å forlenge vårt yrkesliv er å forskyve vår utdannelsesperiode. I løpet av de siste årene har tiden man bruker på skole og studier blitt utvidet betydelig. Mange er ferdige når de er langt over 30 år og yrkesaktive i kun 30 år. Noe av årsaken er jobbing for å finansiere studiene, men på grunn av mangel på jobbtilbud og kamp om å få jobb, drives flere og flere til videre eller «overutdannelse». I stedet burde man begrense studietiden og legge opp til å starte i jobb flere år tidligere. Da vil man få en myk introduksjon til det fagområde man velger, men det betyr at jobben må integreres med videre utdannelse for de som ønsker.

I dag havner mange med høy utdannelse i enkle jobber de ikke trives i. I praksis betyr det at de fleste med relativt høy utdannelse burde kunne begynne å jobbe ved 22 -23 års alder. Går man da av med pensjon ved 67 år har man jobbet i 5 -8 år lengre enn tilfellet er i dag. Dette er vanlig for fagarbeiderne selv om tendensen til lengre opplæring innen fag også har øket. På grunn av relativt høy minstelønn for ufaglærte sliter vi imidlertid med å sysselsette denne gruppen.

Les også: Alle i staten skal få jobbe til de blir 70 år

I «sosialist og arbeids paradiset» Kina greier man å sysselsette hundrevis av millioner ufaglærte, disse lever relativt bra på grunn av et klassedelt samfunn. Man kan gå på enkle ok spisesteder som koster 25 prosent av de mer eksklusive.

Greier vi å forlenge den yrkesaktive perioden med fem år i snitt blir det det millioner av flere årsverk med 2 millioner yrkesaktive. Jeg vil anta at vi også kan få et bedre arbeidsliv hvor utdannelse og yrkesliv integreres og trivselen øker.

En meget interessant betraktning er at tidlig yrkesstart var vanlig når oppbyggingen av Norge startet etter krigen. Etter to år på Gøteborg-teknikern ble man ingeniør. Ut over 70-tallet startet imidlertid trenden med lenger og lengre studietid, og kortere og kortere yrkesaktiv periode. Løsningen ligger ikke i å jobbe lenger.

Mer fra: Debatt