«Grønnere by for velvære og sikkerhet»

Vi må heie fram mer om trærnes fortreffelighet og potensiale med grønne tak, urban dyrking og mer bynatur, skriver Ida Julsen.

Ida Julsen (MDG)
Nestleder planutvalget og bystyrerepresentant

 

Det å gjøre Fredrikstads bykjerne mer bærekraftig med flere trær, grønne tak og matproduksjon vil bedre livskvalitet og helse for oss alle. Og ikke minst vil det styrke vår egen sikkerhet i møte med klimaendringene. 

Det er en spennende utvikling at arkitekter og byutviklere ser verdien av urban natur. Vi kunne lese «Trærnes fortreffelighet» av spaltist og sivilarkitekt Pernille Kolstad Heen i Demokraten tidligere i sommer. Hun skrev interessant om trærnes viktige betydning for bynaturen. 

Du husker sikkert sommeren 2018, da luften sto stille og gradestokken var godt over 30 grader i solen. Kolstad Heen skriver at i områder med trær kan temperaturen på bakken reduseres med så mye som ti grader under en hetebølge, sammenlignet med områder med kun asfalterte flater. Derfor er vi langt bedre rustet til å takle ekstrem varme og det blir lavere helserisiko for sårbare grupper dersom trær og grønnstruktur er en naturlig og rik del av bybildet. 

Demokraten-spaltist Pernille Kolstad Heen: – Selv om vi liker å se oss som urbane mennesker, så er vi programmert til å foretrekke natur

Styrtregn er en annen lokal konsekvens av global oppvarming vi er blitt kjent med. Dersom mer areal er grønt vil det absorbere og fange opp vannmengder i mye større grad enn hva asfalt og kommunale rør alene kan klare å ta unna. Det vil igjen forhindre ødeleggelser på bygninger og infrastruktur, og spare oss for store påfølgende kostnader. 

I tillegg til trær og grønne tak, er urbant landbruk en måte å gjøre flere sentrumsarealer grønne på. Aftenposten Innsikts julinummer omtaler det som en viktig brikke i norsk selvforsyning og belyser landbruk i  byen som noe mer enn hygge og sosiale tiltak. Med urbant landbruk menes alt fra spiselige vekster i kommunale bed, til dyrking i kasser og på tak, og at bynære jorder gjøres om til skolehager eller jordlapper som innbyggere kan dyrke egen mat på. 

Demokraten mener: «Sentrum trenger gode byrom – ikke flere steinørkener»

Landbruk i byen øker naturmangfoldet og bidrar også til å begrense skadeeffekter av ekstremvær. Tidligere passive takflater er noe som stadig benyttes mer aktivt i byutviklingsprosjekter verden over, med grønne tak og dyrkingsprosjekter. God og bærekraftig utnyttelse av arealer er en viktig ambisjon med kommunens nye arealplan. 

I arealplanen som ble vedtatt av bystyret i juni står det at grønne lunger og hundremeterskogen betyr mye for et godt oppvekst- og bymiljø. Det skal vi i De Grønne jobbe for at ivaretas best mulig. Vi skal jobber for en grønnere by med mindre asfalt og mer bruk av planter i byen. Det vil gjøre oss mer rustet i møte med både ekstrem nedbør og hetebølger. I tillegg får vi renere luft, bedre folkehelse og økt livskvalitet. 

Derfor må vi heie fram mer om trærnes fortreffelighet og potensiale med grønne tak, urban dyrking og mer bynatur. Det er bra for både mennesker og miljø.