Gjenbruk og ombruk er fremtiden

Byggebransjen er en klimaversting. Hele næringen må endres for å få utslippene ned. Omstilling til en større andel sirkulære bygg med fokus på kreativ ombruk er svaret.

Av: Pernille Kolstad Heen

Denne måneden kom rapporten Circularity Gap Report Norway. Den viser at norsk økonomi bare er 2,4 posent sirkulært.

Ikke overraskende er det byggebransjen som har størst forbedringspotensiale. Bygg står for 40 prosent av energiforbruket i Norge, og en tredjedel av alle klimagassutslipp globalt. Rapporten fra Circular Norway er bestilt av regjeringen, som ønsker at Norge skal være et foregangsland innenfor dette feltet. Det er godt nytt for alle som heier på en grønnere fremtid.

Les også: I Fredrikstad har kildesortering fått fotfeste (+)

Hva er sirkulærøkonomi? Det er en kretsløpsbasert økonomi hvor vi gir materialene og produktene så lang levetid som mulig, i motsetning til en lineær økonomi som er den vi har i dag, hvor vi bruker og kaster. Høy levestandard og mye penger har ført til at vi ikke har brydd oss om resirkulering og gjenbruk, men vi kan ikke fortsette som før. Rapporten er nedslående, og viser at veldig lite av det vi produserer her i landet kommer tilbake i kretsløpet og får et nytt liv. 97,6 prosent av ressursene våre blir ikke utnyttet. Her ligger det store verdier og muligheter.

Så hvordan kan vi utnytte ressursene bedre? Vi må tenke annerledes for å ikke belaste jorden vår mer. Råvarene vi har er begrenset, og enkelte kilder er i ferd med å gå tomme. Gjenbruk av materialer og ombruk av bygninger er svaret, og en sirkulær økonomi blir viktig for å nå klimamålene fremover.

Det vil kreve at vi allerede fra vi starter å planlegge bygg må tenke annerledes. Hvilke materialer har de beste egenskaper med hensyn til både varighet, gjenbruksverdi og estetikk? Hvordan kan man enkelt reparere eller skifte ut en del?

Hvordan tegner vi bygg som er fleksible nok til å kunne transformeres til andre formål, eller hvordan kan bygningsdeler og materialer demonteres og brukes videre i andre bygg når de rives? I dag er ikke regelverk og tekniske forskrifter i tråd med disse tankene, men det jobbes med en endring, og det er stor vilje hos myndighetene.

En viktig vei til målet er at det blir enklere å reparere og ta vare på det vi allerede har enn å bygge nytt, og det må bli rimeligere, slik at det er den løsningen de fleste velger. Lovverk og insentiver vil bidra til at byggeprosjektene som lønner seg i fremtiden er de som er sirkulære. På den måten tvinger man markedet til å endre seg. Arbeidsplasser vil bli flyttet fra forbruk og nyproduksjon til ombruk og videreforedling av ressurser.

Flere pilotprosjekter for ombruk av bygningsmaterialer er i gang rundt i Norge. Her gjenbrukes bygningsdeler fra andre bygg som skulle rives eller bygges om. Vi burde ha alle forutsetninger for å få til en omstilling her i byen også. Norsk senter for sirkulærøkonomi ligger i Fredrikstad. Det samme gjør Norsus, tidligere Østfoldforskning, som jobber med problemstillinger knyttet til omstillingen i byggebransjen. Flere lokale firmaer knyttet til byggebransjen går foran, og ser verdien i gjenbruk av brukte materialer. Beer Sten på Øra har sitt gjenbruksprosjekt «Lappeteppet». Her får brukt gatesten nytt liv. Firmaet Historisk Tegl holder til på Torp. De driver, som navnet sier, med gjenbruk av teglprodukter.

En dytt i riktig retning ville være at kommunen stiller krav til sirkularitet i sine nye bygg, og går foran som et godt eksempel. Det handler i stor grad om å bygge med kvalitet slik at bygningene varer lenger. «Rene» materialer som enkelt kan tas fra hverandre og brukes på nytt er et stikkord. Naturmaterialer, som eldes med skjønnhet og verdighet, et annet. Det vil koste mer på kort sikt, men om man ser på hele byggets levetid vil prislappen bli mindre fordi man slipper å rehabilitere og man slipper å bygge nytt.

Kanskje kan dette begrepet, sirkulære bygg, virke fremmed og fjongt, men det er egentlig ikke så komplisert. Vi må bare bli flinkere til å bruke det vi allerede har. Mange holder allerede på med sirkulært byggeri, og bygger av det de finner på finn.no eller selv har samlet, som kollega Kari Hasselgård Størdals uthusprosjekt for en familie utenfor Halden.

Saken fortsetter under bildet. 

Nordveggen fikk en beskyttende kappe av gammel, flat tegltaksten; ofte kalt «Fredrikstadsten» og produsert ved teglverkene langs Glomma.
Foto: Kari Hasselgård Størdal
Nordveggen fikk en beskyttende kappe av gammel, flat tegltaksten; ofte kalt «Fredrikstadsten» og produsert ved teglverkene langs Glomma. Foto: Kari Hasselgård Størdal

Da jeg skulle finne et lokalt eksempel trengte jeg ikke å gå lenger enn til bygget vi selv holder til i, Gamle Fredriksstad Motorfabrik på Kråkerøy som eies av FM eiendom. Her er bygningen tatt vare på i størst mulig grad. Yttervegger og teglkledning er beholdt. De gamle vinduene i smijern ble restaurert og fikk nytt superglass. I dag er bygget moderne og komfortabelt, og den fleksible planløsningen med frittstående konstruksjon har gjort det mulig å endre husets bruk fra fabrikk til kontorbygg. På møterommet vårt henger fortsatt de gamle industrilampene som lyste opp fabrikken, og i  første etasjes festlokale har de slitte veggene fått lov til å stå som de er. Det forteller en historie om hva bygget engang var, og nettopp det gjør det unikt.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.