«Fremragende byreparasjon på Nygaardsplassen»

Arild Eriksen
sivilarkitekt MNAL, leder i juryen for Arnstein Arneberg-prisen

Lars Ole Klavestad
landskapsarkitekt MNLA, sekretær i juryen for Arnstein Arneberg-prisen

Fredag kveld ble Arnstein Arneberg-prisen for 2020 tildelt arkitektfirmaet Mad for arbeidet med det nye bygningskomplekset omkring Nygaardsplassen. Prisen er oppkalt etter en av våre fremste arkitekter, Arnstein Arneberg som ble født i Halden i 1882, og deles ut av Østfold Arkitektforening til bygninger og anlegg med fremragende arkitektur. At prisen nok en gang tildeles et prosjekt i Fredrikstad må sees på som en anerkjennelse for en by med lange arkitektoniske tradisjoner. Men hva er det som gjør at noe kan defineres som fremragende? Det handler ikke bare om god form, men i høyeste grad også om et interessant innhold og forståelse av at det må jobbes iherdig med utviklingen av sentrumskjernen.

Da Fredrikstad Forenede Teglverker ble etablert i 1909 var det Nord-Europas største teglfabrikk. Som følge av den store bybrannen i 1672 ble den første teglovnen satt opp på Nabbetorp. Det ble starten på en viktig industriepoke i byens historie. På teglverkene ble det produsert mengder av rødlig mursten til militære kaserner, kirker, bygårder og stor industrihaller. Ingen andre steder i landet hadde større tetthet av teglverk, og ingen andre steder ble det produsert mer teglsten. Infanterikasernen, Domkirken, Hydrogenfabrikken, administrasjonsbygningen til FMV og Blå Grotte er alle monumentalbygg som er resultater av godt håndverk med den rødbrune teglen fra Glommas bredder.

Da Narnte Teglverk på Østsiden ble revet i 1982 var det slutt på en æra i byens historie. Noe av den aller siste teglen som ble brent var faktisk til Karlanderbyggene, som utgjør deler av fasadene mot Nygaardsplassen. I over hundre år hadde byen blitt bygd opp av granitt fra åsene i Torsnes og på Hvaler, plank og knubb fra tømmer som var fløtet ned til munningen av Glomma og ikke minst tegl fra lokal blålere. Alt var kortreiste byggematerialer. Det bidro til å gi byen og lokalsamfunnene særpreg og stolthet. De nye bygningene rundt Nygaardsplassen viderefører bruken av tegl på en god måte. Selv om teglen denne gangen ikke er lokal, knytter byggene seg elegant inn til de postmodernistiske teglbygningene som Arntzen og Solheim arkitekter fikk oppført med tegl fra Narnte i 1974 og 1982.

Byliv er skjørt. Strekker en bygrensene litt for langt preges byen av konkurranse mellom bydeler, mens bydelene heller ikke klarer å tilby et blandet byliv. Plasseres viktige institusjoner utenfor bysentrum tappes byen for liv. Det så mørkt ut da Sykehuset Østfold Kalnes ble oppført i et nedlagt sandtak ved et jorde langt utenfor bykjernene. Og en kan vel konkludere med at plasseringen var en fiasko som varslet. Men Fredrikstad har i mange år slåss for et levende sentrum.

Byutvikling i dag skjer ytterst sjelden med utgangspunkt i eksisterende kvaliteter og stedsidentitet.  Da Fredrikstad vant Statens pris for attraktiv by for 2017 var det en rekke faktorer som var avgjørende for juryen. Fredrikstad har satset på og videreutviklet sentrum. Gjennom innovative samskapningsmodeller, som utviklingen av Trosvik torg hvor beboere selv fikk beslutte hvordan budsjettet skulle disponeres, og gratis byferger som binder sammen Gamlebyen i øst, Vestsiden og Kråkerøy i midten, og Gressvik i vest – har sentrum fått nytt liv. Og etableringene har ikke latt vente på seg, noe det frodige tilbudet rundt Nygaardsplassen vitner om.

Like attraktive kvartaler som Nygaardsplassen skal en lete godt etter i andre byer i Norge. Og det er ikke langt mellom byggene i smuget inn til Nygaardsplassen. Byggene som nå har fullført Nygaardsplassen er noe så sjelden som byreparasjon. Et gapende hull i byveven som har blitt fylt av noe tilpasset og lavmælt i stedet for slik man vanligvis ser: arkitektur løsrevet fra byen for best å kunne selge kvadratmetere til de av oss som synes arkitektur må tilpasses det enhver tids rådende formspråk. Det attraktive består derimot av nøye utvalgte samarbeidspartnere som tilbyr et bakeri, en fiskebutikk, en sakebar, en restaurant og den nye eksportartikkelen fra hovedstaden, pizzarestauranten Villa Paradiso.

Da vi delte ut Arnstein Arneberg-prisen i fjor til Storgata 5, riktignok også av andre årsaker, kommenterte vi at det bygges flere bygg i tegl i nabolaget og at det er et gledelig syn i en by med lang historie fra teglproduksjon. At resultatet skulle bli så vellykket hadde vi knapt våget å håpe på.  Vi er derfor ikke uenig i det arkitekturkritiker Gaute Brochmann skriver i Morgenbladet 3 april 2020: «På Nygaardsplassen i Fredrikstad ligger to bygg med kraft til å definere det neste tiåret i norsk arkitektur». Juryen i Arnstein Arneberg prisen gratulerer Mad Arkitekter og Cityplan med årets pris.

Arild Eriksen
sivilarkitekt MNAL, leder i juryen for Arnstein Arneberg-prisen

Lars Ole Klavestad
landskapsarkitekt MNLA, sekretær i juryen for Arnstein Arneberg-prisen

Foruten kronikkforfatterne har juryen bestått av sivilarkitektene Anna Andrea Vik Aniksdal og Rolv Atle Bråten.