«Fredrikstads gull og grønne skoger»

Vi vil blant annet ha flere store kommunale skogsområder som skal få lov til å stå urørt slik at det utvikles gammelskog på sikt, skriver Erik Skauen, Miljøpartiet de Grønne Fredrikstad.

Erik Skauen
1. kandidat Miljøpartiet de Grønne Fredrikstad

Å løse klima- og miljøutfordringene er blant de største oppgavene vi står overfor i vår tid. Og det er vi menneskene som er årsak til utfordringene gjennom hvordan vi bruker og forbruker naturressursene. I Fredrikstad er det også tap av naturmangfoldet, særlig som følge av arealinngrep, fragmentering og nedbygging av natur.

En gladnyhet i den sammenheng er ferdigstillelse av ny kommunedelplan for naturmangfoldet og endelig vedtak av planens innhold i bystyret 18. oktober i 2018. Dette er et godt stykke arbeid som Fredrikstad kommune kan være stolte av. Innledningsvis i planen står det: «Kystsonen fra svenskegrensa og rundt Oslofjorden er i nasjonal sammenheng geologisk og klimatisk spesiell, noe som gir opphav til et særegent biologisk mangfold». Videre inneholder planen rammevilkår og lokale føringer, overordnede mål, beskrivelse av naturområdet i Fredrikstad og en handlingsplan. Dette er en innbydende og fin kommunedelplan. Men er handlingsplanen ambisiøs og konkret nok? Er tiltakene mangfoldige og store nok slik at vi kan reversere den negative utviklingen hvor antall arter dør ut i høy hastighet?

Vi i de Grønne ønsker flere konkrete tiltak enn det planen skisserer.

LES OGSÅ: Over 300 rødlistede arter i Fredrikstad og Hvaler Demokraten(+)

Vi vil blant annet ha flere store kommunale skogsområder som skal få lov til å stå urørt slik at det utvikles gammelskog på sikt. Gammelskogen er trolsk og spennende og den har meget høyt biologisk mangfold. Vi ønsker også å iverksettes et omfattende arbeid hvor dammer graves opp, samtidig som nye dammer etableres i hele kommunen. Dette er blant annet gjort i Hedemarken med stort hell, og et slikt arbeid krever ikke store ressurser. Samtidig som det biologiske mangfoldet vil øke formidabelt, med blant annet flere amfibier,  krypdyr og andefugl.

Vi i De Grønne ønsker også at kommunen skal være en enda større motivator og bidragsyter slik at flere slåtteenger og andre blomsterrike naturtyper etableres. Samtidig er vi i den situasjonen at disse naturtypene finnes som små øyer i landskapet og avstanden mellom øyene  er for langt for beboerne, dvs for planetene og insektene. Derfor må vi samtidig jobbe systematisk med det «vanlige» landskapet, og etablere tiltak som øker antall bier og blomster gjennom hele sommersesongen. På bakgrunn av dette må vi jobbe for mer blomsterrike veikanter for å etablere spredningskorridorer. Og her kan vi komme langt på vei bare ved å utsette første kantslått til starten av august. Tenk deg så trivelig det ville vært med mer fargerike veikanter! Byens «grønne lunger» må sikres i all sin prakt og utvikles videre. Gjennom blant annet at det plantes ut flere insektvennlige planter, etableres flere blomsterenger og settes opp mange fuglekasser og insektshoteller. Tiltakene vil også gi økt trivsel i byen og samtidig øke naturmangfoldet.  

LES OGSÅ: «Lokalpolitikere med lønn som fortjent?»

Hvert år mistes ca. 30.000 teiner langs norskekysten. Her må det gjøres en større jobb. Derfor ønsker vi et systematisk og intensivt arbeid med å få opp gammelt fiskeredskap, teiner og annet avfall fra havets bunn slik at marine dyr og planter får bedre levekår, noe både kystfisken, krepsen og hummeren vil nyte godt av.

Men er dette eksempler på noe som er viktig? Det er vel spørs på øynene som ser, men faktum er i hvertfall at naturmangfoldet er redusert med over 60 prosent siden 1970, ifølge WWF. Ja, du leste riktig – 60 prosent reduksjon siden 1970. Altså -  når vi 40- og 50 åringer ble født var det mer enn dobbelt så mye dyr og insekter på jorda sammenlignet med nå. Denne utviklingen kan vel ikke fortsette, eller? Det er i hvertfall greit å være klar over at mer enn en tredjedel av matvareproduksjonen, eksempler som bær, frukt og raps, er avhengig av pollinerende insekter.  Og Norge er en av regionene i verden som har flest økosystemer med et høyt antall villbier. Villbier og humler er avhengig av artsrik slåttemark og enger. Naturen produserer også ren luft og rent vann. Og er produsenten av materialer og råstoffer til klær, bygninger, møbler, medisiner og alt annet vi trenger.

LES OGSÅ: – Forbudet mot torskefiske er alt for kort

I tillegg til at vi trenger en frisk og mangfoldig natur for å leve, er jo også naturen menneskets viktigste arena for rekreasjon og trening. Og ikke nok med det, naturen er gratis å benytte. 

Avslutningsvis er det vel greit å dvele litt over vårt etiske ansvar. Hvis naturmangfoldet fortsetter å reduseres i den takten det nå gjør, hva skal vi da leve av? Hvilke naturopplevelser skal våre barn få? Og har vi rett å utrydde majoriteten av andre arter!

Miljøpartiet de Grønne vi sette naturmangfoldet meget høyt på den politiske dagsorden i Fredrikstad. Vi skal være naturens stemme i Fredrikstadsamfunnet. Fordi vi bryr oss om både mennesker og miljø.

Fikk du med deg denne: «Ingar Aasen en evig kunstens vokter i frihet?»