Roger Johannessen
Rolvsøy
Inspirert av leserbrevet «Vi i Rødt mener sosial boligpolitikk har vært fraværende i Fredrikstad kommune.» Fikk jeg lyst til å støtte dem, og legge til: «Jeg mener sosialpolitikk har vært fraværende i Fredrikstad kommune.» Med sosialpolitikk, i denne sammenheng, menes den politikk som føres overfor den fattigste delen av befolkningen - de som henvender seg til den kommunale delen av NAV for å søke om økonomisk støtte til livsopphold.
For å dokumentere mitt synspunkt har jeg laget et notat med utdrag fra Brukerombudets årsmeldinger i perioden 2012 - 2019 med fokus på de erfaringer og anbefalinger ombudet skriver om temaet økonomisk sosialhjelp. Jeg har også sett på den politiske behandlingen av årsmeldingene i de ulike utvalgene i kommunen. Notatet på 25 sider er oversendt samtlige av bystyrets medlemmer. Min oppfordring er: Les og lær! Ta ansvar!
Det er mye interessant lesing med flere grelle eksempler på dårlig og feil behandling fra NAV Fredrikstad. Brukerombudets årsmeldinger fokuserer på ulike problemområder og gjenspeiler dermed feil og svakheter i det offentlige systemet. Det gjelder spesielt den delen av NAV som Fredrikstad kommune er ansvarlige for. Det er der det avgjøres om du får støtte, og om hvor mye du skal leve for hvis du søker om økonomisk sosialhjelp. I årsmeldingene viser det seg at det er flest som oppsøker ombudet i forbindelse med søknader om økonomisk sosialhjelp.
Meninger: «Rødt Fredrikstad: Usosial husleieøkning fra kommunen»
Et grellt eksempel på at verken politikere eller administrasjon har kontroll: I 2014 ble de statlige veiledende satsene til livsopphold oppjustert først i mai måned. Disse skulle ha vært justert f.o.m. 1. januar i det året. Er det sånn politikerne vil at Fredrikstad kommune skal spare penger? Brukerombudet har fokusert på mange temaer når det gjelder økonomisk sosialhjelp de siste åtte årene: Økonomisk bistand til barnefamilier, mangelfull saksbehandling, NAV Fredrikstad, Akutthjelp, Livsopphold, Kartlegging av barns behov, dekning av barnehage, feil i beregning av inntekt, utgifter til samvær med barn, kartlegging av faktisk situasjon, sosialhjelp til barnefamilier, stipend til barn i videregående skole, økonomisk bistand i en nødsituasjon, saksbehandling av sosiale tjenester, utmåling av økonomisk stønad til barnerike familier, livsopphold for hjemmeboende voksne 18-24 år.
NAVs utilgjengelighet blir også påpekt; dårlig eller ingen informasjon om rutiner, stengte dører, vanskelig å oppnå kontakt pr. telefon, uforståelige vedtak, ingen postkasse for å levere søknader/dokumenter osv.
Demokraten mener: «Mangelfull tilstandsrapport for sosial boligbygging i Fredrikstad»
Brukerombudet gir anbefalinger om temaer kommunen bør fokusere på. Det er mange og viktige forbedringspunkter som hvis de ble gjennomført, ville medført at Fredrikstad kommune kunne ha fått en sosialpolitikk på dette området. Denne ordlyden fra årsmeldingen i 2014, er sentral: Ombudet registrerer at Fylkesmannens omgjøring i klagesaker gjeldende økonomisk sosialhjelp, ikke skaper presedens for behandling av lignende saker ved NAV. Vi vil anbefale at Fylkesmannens avgjørelser i større grad legges til grunn ved behandling av tilsvarende saker.
Det betyr kort sagt at Brukerombudet anbefaler NAV Fredrikstad om å lære av egne feil - og ikke gjenta de samme feilene år etter år. NAV Fredrikstad evner tydeligvis ikke dette når Brukerombudet, seks år senere, i sin siste årsmelding anbefaler: At kommunen følger med på hvordan sosialhjelp utmåles og praktiseres. I klartekst betyr dette at NAV år etter år fortsetter å behandle flere av de fattigste feil; ingen hjelp eller for lite å leve av.
Det betyr også at NAV ikke alltid klarer å behandle sakene korrekt etter de lover og regler de er forpliktet å følge. I tillegg til det formelle regelverket er muligheten stor for at det eksisterer både skriftlige og muntlige (har fått beskjed om/ sånn gjør vi det her) interne rutiner i NAV. Rutiner som ikke er vedtatt av politikerne i bystyret, men som allikevel bestemmer en egen spesialbehandling av søknader til livsopphold; for eksempel i behandlingen av søknader fra familier med flere enn tre barn. Spesialbehandlingen går ut på at den økonomiske støtten begrenser seg til å gjelde inntil tre barn - uavhengig av hvor mange barn som må forsørges. Er det sånn politikerne vil at Fredrikstad kommune skal spare penger? Konsekvensene av feil behandling er redusert livskvalitet/fattigdom, manglende forutsigbarhet og dårlig rettsikkerhet.
Politikerne i Fredrikstad har kun tatt ordet ved noen få anledninger i behandlingen av årsmeldingene: I 2015 ville Bjørnar Laabak (Frp) montere trappeheis, i 2017 ville Anita Vik (Frp) avsette et årsverk ved ombudets kontor spesielt rettet mot eldre og i 2019 fremmet Henning Aall (MDG) forslag om å utarbeide et rapporteringskjema til bruk for de som oppsøker ombudet.
Meninger: «Ønsker Fredrikstad-samfunnet en boligpolitikk for alle?»
Politikerne har år etter år forholdt seg til en standardtekst i behandlingen:
1. Brukerombudets årsmelding 201x tas til etterretning. 2. Årsmeldingen sendes helse- og velferdsutvalget. 3. Bystyret ber rådmannen om å følge opp brukerombudets anbefalinger og rapportere til gjeldende utvalg.
I 2014 ble pkt. 3 endret til: Bystyret ber rådmannen om å ta med Brukerombudets anbefalinger som innspill til kommunens løpende utviklings- og forbedringsarbeid. I 2015 ble pkt.1 endret slik at etterretning ble endret til orientering. Standardteksten brukes også i årets behandling. Foreløpig er det kun formannskapet som har behandlet årsmeldingen for 2019.
Foruten Eldrerådet er det bare medlemmene i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne som i årenes løp har avveket fra standardtekstene: Rådet er spesielt bekymret for manglende tilgjengelighet og tilbakemeldinger fra NAV og Tildelingskontoret. Rådet er generelt bekymret for alvoret i sakene som omtales i årsmeldingen og ber utvalget og administrasjonen følge opp brukerombudets anbefalinger. (2018)
År etter år, heter det i vedtakene: Bystyret ber rådmannen om å ta med Brukerombudets anbefalinger som innspill til kommunens løpende utviklings- og forbedringsarbeid.
Utfordringen går derfor til både politikere og administrasjon i Fredrikstad kommune:
Hva består det løpende utviklings- og forbedringsarbeid i, når det gjelder sikring av alle innbyggernes rett til et forsvarlig livsopphold?