Camilla Ruud Christensen
Avdelingsleder Fosterhjemstjenesten Østfold, på vegne av fosterhjemstjenesten Region Øst
Overskriftene om pandemien er nedslående. Gjennomsnittspersonen som er smittet er (p.t.) mann 48 år. Og de eldre og syke er mest utsatt. Akkurat nå ønsker vi at du setter fokus på de yngre. På de som har en gjennomsnittsalder på åtte, og som trenger et trygt hjem og voksenkontakt mer enn isolasjon og Antibac. Disse barna fyller ventelistene hos Fosterhjemstjenesten.
De norske hjem er fylt opp av hjemmekontor, hjemmeskole og søskenkjekling i disse dager. Vi vet det kanskje ikke er tida for å spørre om du kan tenke deg flere barn i heimen. Men vi gjør det likevel. Fordi vi må. Eller kanskje du er i en annen livssituasjon, med tid, lyst og mulighet til å bruke din fagkompetanse til å hjelpe barna som trenger det.
Jobben vår er å hjelpe kommunal barnevernstjeneste med å finne solide fosterhjem til de barna som det er bestemt at ikke kan bo hjemme lengre. De barna som mangler god nok omsorg og ivaretakelse.
Du sitter kanskje med egne barneskolebarn ved spisebordet nå. Lærer dem gangetabellen og snakker om at dette viruset ikke kommer til å snu verden på hodet. Synger «vaske-henda-sanger» og trygger dem på at familien og verden skal bestå. Kanskje dere gjør noe ekstra morsomt også for å løfte dagene. For å ufarliggjøre unntakstilstanden.
Vi trenger deg!
I de tusen hjem i Østfold er det flere barn enn vi tør å tenke på, som legger seg alene og ikke får noen forklaring eller omsorg rundt pandemien. Som kun får med seg bruddstykker av hva som foregår, uten voksne som kan trygge og forklare. Barn som bærer redselen alene. Som om ikke disse barna hadde nok å bære på fra før av.
Tidligere fikk mange av dem litt trøst på skolen. I barnehagen. Ørsmå øyeblikk av fellesskapsfølelse, trygghet og glede - et fristed fra et utrygt hjem.
De barna som det er bestemt at skal flytte i fosterhjem, de venter. Mer enn du kanskje noen gang har ventet på noe. De venter på det hjemmet alle snakker om i disse dager. Der man skal være sammen og spille spill. Vår jobb er å gi dem dette, men vi trenger deg.
Deg som er raus, som er voksen og stødig. Deg som har plass til en pc til ved det kontor-overfylte spisebordet ditt. Som kan forklare, trygge, skape tilhørighet. Som kan hjelpe et barn som venter.
Leserbrev: «Husker du rosetogene etter 22. juli 2011?»