«For syk for fastlegen, for frisk for spesialisthelsetjenesten»

De som opplever at terskelen for å få hjelp er for høy bør klage, skriver Marianne Eek.

Marianne Eek
pasient- og brukerombud i Østfold

 

10. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse. Aldri før har vi snakket mer om psykiske helseutfordringer og lidelser. Livsmestring skal til og med inn som tverrfaglig tema i skolen fra neste år. Psykisk helse er et tema overalt i populærkultur, og ikke minst i sosiale medier. Kjente personer står frem og forteller om sine tilbakelagte livskriser. I det hele tatt kan det se ut til at samfunnet vårt knytter mindre skam til psykiske helseutfordringer og lidelser enn tidligere. Heldigvis.

Les også: Kronprins Haakon til psykiatrisk klinikk i Fredrikstad

Men oppleves det som mindre skambelagt å være psykisk syk eller ha alvorlige utfordringer knyttet til psykisk helse i dag enn tidligere? Hvor lett er det å oppsøke og å få nødvendig hjelp? Hvorfor er det 600 mennesker som hvert år tar sitt eget liv?

Pasient- og brukerombudene i Norge mottar daglig henvendelser fra noen som ønsker hjelp, men som ikke får det eller som opplever at den hjelpen som tilbys ikke er tilstrekkelig eller passer til behovet.

For mange begynner det med at de oppsøker fastlegen sin. En god del får nødvendig hjelp der, men mange henvises videre til spesialisthelsetjenesten.

Les også: Elin måtte velge mellom medisiner og mat

Når fastlegen ikke ser seg i stand til å gi den hjelpen som trengs, er det krevende for pasienten å også få avslag fra spesialisthelsetjenesten. Et avslag kan se slik ut: "Henvisningen er vurdert. Ut fra opplysningene vi har fått, er det ikke behov for undersøkelse eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Det betyr at vi har vurdert dine behov for helsehjelp til best å bli ivaretatt av fastlegen eller andre deler av primærhelsetjenesten."

Avslaget kan være riktig. Det kan være at behandling i spesialisthelsetjenesten ikke er det rette. Det kan være at fastlegen ikke har tilstrekkelig oversikt over de ulike tilbudene kommunen har, og som pasienten kunne fått tilbud om fremfor en henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Men for pasienten er ikke dette lett å forstå. Heller ikke for pasientens pårørende. For syk for fastlegen, men for frisk for spesialisthelsetjenesten. Pasientens opplevelse dekkes godt inn i uttrykket "å falle mellom to stoler".

Vi må kunne forvente nødvendig samhandling mellom dem som skal gi behandling i helsetjenesten. De må kunne snakke sammen, og i fellesskap finne ut hvordan den enkelte best kan hjelpes. "Dette er ikke mitt bord" er en fallitterklæring overfor alle som sliter med sin psykiske helse.

De som opplever at terskelen for å få hjelp er for høy bør klage. Pasient- og brukerombudene ser ofte at det nytter – de som først får avslag får til slutt hjelp likevel. Pasient- og brukerombudene kan bistå med å klage. Det er bare å ta kontakt.

Les også: Fredrikstad kåret til årets pårørendekommune (Demokraten+)