«Flere bør gjøre som Glemmen videregående skole»

KRONIKK: Den varslede fagfornyelsen er en unik mulighet for en skikkelig opprydning. Det er på tide å prøve noe nytt.

Erlend Kobro
lærer og fagnerd - Lin Education

Forrige uke hadde vi dugnad i borettslaget der jeg bor. Vaktmesteren hadde bestilt container, nesten 50 vårglade naboer møtte opp, og det ble beising, raking og småreparasjoner over en lav værnetupp. Etter å ha holdt på i knappe halvannen av de tilmålte tre timene, var containeren full. Det ble stopp i både raking, rydding og luking. Spader og river ble satt tilbake på plass, og vinlotteriet kunne gå sin gang. Dugnaden var over.

Når man rydder, må man ha et sted å gjøre av det gamle. Noe skal opp på loftet, en del må kastes, og kanskje blir det da plass til noe nytt. Man pusser egentlig ikke opp et kjøkken, man pusser det ned. Også fyller man på med nytt og fresht når det gamle er i containeren.

I 2020 får norske skoler en gavepakke. Vi får en fantastisk fagfornyelse. Vi har allerede fått ny overordnet del av læreplan, og Ludvigsen-utvalget har lagt tydelige føringer for hva vi må endre dersom vi skal være i stand til å forberede de lærende på (arbeids-)livet. Aldri har det vært så mange piler som peker på forandring og fornyelse. Aldri har vi hatt så gode vilkår for å prøve noe nytt.

Faren med alt dette nye, er at det bare lesses oppå eksisterende strukturer, uten at det fører med seg reelle endringer. Fagfornyelse betyr også fornyelse av struktur, innhold og metode. Norske skoler må tørre å bryte ned noe kjent og trygt, og slutte å forholde seg til rammebetingelser som ikke er der lenger.

Bare se for deg et klasserom. Sannsynligheten er stor for at det du ser for deg er 25-30 elever som sitter vendt samme vei, i 45-60 minutter om gangen. De får fagstoff presentert av lærer og lærebøker, før de jobber med oppgaver av ulike typer. Lærebøkene som brukes er i stor grad inndelt i kapittel, basert på enkeltstående kompetansemål eller fagspesifikke tema. Er dette den beste måten å lære på? Nei. Klarer vi å organisere det på en annen måte, med alt 2019 har å by på av teknologi og kompetanse? Ja.

Ett av fagfornyelsens nøkkelbegrep er dybdelæring. Vi skal jobbe både bredt og dypt med fagstoffet. I tillegg skal vi utvikle engasjement og kreativitet, metakognisjon, problemløsing og fremtidens egenskaper. Alt dette er mulig å få til, men ikke uten å endre på noen av de rammene lærere og elever må forholde seg til i hverdagen.

Et eksempel på en skole der mulighetene gripes, er Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Med nye skolebygg og fagfornyelsen i kikkerten har rektor og personalet, med både fylkesrådmann, fagforening og skolens øvrige ledelse i ryggen, satt i gang det de selv kaller en læringsreise mot en helt ny pedagogisk modell. Ved å utfordre strukturer som klasserom, timeplan og tradisjonelle prøver vil Glemmen skape en skole for alle, med eleven i sentrum. Endringen skal skje underveis i prosessen, og selv om ikke resultatet er ferdig definert, er det enighet om at noe må bort før det nye skal inn.

Flere bør gjøre som Glemmen. Flere bør sette i gang med en reell dugnad. Sammen må vi vurdere hvordan vi best organiserer og strukturerer hverdagen for neste generasjon. Ikke basert på hva som fungerer best for lærer eller administrasjonen, men basert på hva som er best for elevens læring. Vi må bestille container, og så må vi kaste industrisamfunnets samlebåndsstrukturer og utdaterte metoder i denne. Det er på tide med en storopprydning.