«Fakta eller historie-forvrengninger»

Rolf Clausen prøver i sitt svar å tilbakevise Palestinakomiteen Østfold sitt innlegg. Heldigvis Clausen har jeg ingen problem å forstå fakta, men omskrivninger holder jeg meg unna.

Knut-jarl Rødje
Gamle Fredrikstad 

 

Det er trist og tragisk hvordan Clausen o.a, skaper myter med sin forvrenging av fakta. Clausen bygger jo mye av sin argumentasjon på Folkeforbundet sitt vedtak fra 24.07-24. Dette er jo en fullstendig «skivebom». Folkeforbundet vedtak følger opp og bygger på «Balfour-erklæringen» fra 2-11-17. Hans Majestets regjering ser med velvilje på opprettelsen av et nasjonalhjem for det jødiske folk i Palestina , og vil etter beste evne legge til rette for dette målet skal bli oppnådd, under den klare forståelsen at intet skal bli gjort som kan gå på bekostning av de sivile og religiøse rettighetene til de eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina. M.a.o verken denne erklæringen eller Folkeforbundets vedtak sier ingenting om egen Jødisk stat eller henviser til noen grenser.

Debatt: «Rødje og den `palestinske besettelsen`»

Palestina ble eget britisk mandatområde i 1922, og i den forbindelse skriver den britiske koloniministeren Winston Churchill 03.06-22: Når det blir spurt om hva som er ment med utviklingen av det jødiske nasjonal-hjemmet i Palestina, kan det svares at det ikke dreier seg om å påtvinge jødisk nasjonalitet på Palestinas innbygger som helhet, men som en videreutvikling av det eksisterende jødiske samfunn. På denne tida var ca. elleve prosent jøder i Palestina.

Første gang et framtidig Israel ble nedtegnet på kart var av Peel-Kommisjonen (1937), hvor det ble foreslått en 3deling av mandatområdet Palestina.

1: En jødisk del lengst nord i Palestina (Nasareth /Gennetsaretsjøen) ut mot kysten og nedover til noe nedenfor Tel Aviv/Jaffa (men utenom denne byen m/områder.)

2: En britisk enklave fra kysten Tel Aviv/Jaffa og innover mot og rundt Jerusalem.

3: Resten, det største område Palestina (dette inkluderte selvsagt Jordan-dalen).

Når det gjelder selve opprettelsen av staten Israel, ble den opprettet som en følge av Sikkerhetsrådet anbefaling. På denne tiden 1947/48 var det 66,9 prosent arabere i Palestina som skulle tildeles 33,1 prosent av landområdet. (inkl. kristne) 33,1 prosent jøder som skulle tildeles 55 prosent. Jerusalem og området rundt skulle være et internasjonalt  område, hvor begge grupper skulle ha tilgang.

Hvordan Israel i 48 utvidet sitt territorium til 77 prosent gjennom terror, burde vel være kjent også for Rolf Clausen. Kan bare kort nevne Deir Yassin massakren i april 48 og massakren i Jaffa. At palestinerne forsøkte å sette seg til motverge var både selvsagt og nytteløst. Resultat var hundrevis av drepte palestinere og over 150 landsbyer rasert med mellom 750-900.000 palestinere drevet på flukt.

Når vi bruker så mye plass disse kjensgjerningene, er det for å vise at bygger man på myter og falske fakta, blir svarene som regel feil. Det vil ta for stor plass og også gå innpå Israel sine erobringer og okkupasjon som følge av krigen i 67. Når Clausen videre henviser til en mor, som hevder at israelerne behandler palestina-araberne mye bedre enn hva Hamas gjør, er dette sikkert rett. Da det også under okkupasjonen i Norge var de som hevdet av okkupasjonsmakten behandlet sine offer rettferdig.

Når det gjelder situasjonen i israelske fengsler og behandling av fanger kan jeg bare henvise til amerikanske Ramzi Barouk sin bok «The chains will be broken» som bygger på intervju med Palestinske fanger, bl.a. Khalida Jarrar og poeten Dareen Tatour. Eller israelske Einat Weizmann som også har intervjuet flere palestinske fanger i israelsk fengsel, noe som har resultert i teateroppsetningen «Prisoners of occupations».

Kan jo også bare kort nevne at så langt i 2020 er 13 palestinere drept av israelerne og over 1.000 skadet. I 2019 ble 137 palestinere drept og 15.492 skadet. Dette er de offisielle tallene. Derfor Clausen framstår min og Palestinakomiteen sin bekymring for palestinerne, mer ekte enn ditt forsvar av Israel. Vil jo bare anbefale deg litt lesestoff, de israelske Haaretz og B`Tselem, de jødiske forfatterne; Miko Peled, Ilon Pappé, Norman Finkelstein. Den jødiske filosofen Noah Chomsky m.m. Kan også vise til den amerikanske bevegelsen «Jewish Voice for Peace» som også er meget klare på at det staten Israel står for i dag er langt fra de jødiske verdiene. Verdier som; medmenneskelighet, respekt, antirasisme og rettferdighet. Noe både palestinakomiteen og jeg står for.

Derfor Clausen vil jeg avslutte som deg, her har politikere på alle nivåer et helt spesielt ansvar til å orientere seg i forhold til hva som er rett og galt.

Fakta eller historie-forvrengninger!