Fabelaktig Gjellestad-utgraving

Med klar, sikker og høy stemme setter en ivrig, ung og blid arkeolog i gang, og vi fanges umiddelbart inn i vikingeventyret. For det er i virkeligheten et eventyr som utspiller seg på Gjellestad i disse dager, skriver spaltist Frode Rekve.

Jeg er så heldig at jeg er bestefar til en historieinteressert gutt. Vi har sammen definert vår historieinteresse til alt som har skjedd for et sekund siden og tilbake til 10.000 år gamle begivenheter og gjenstander. Hovedinteressen dreier seg allikevel mest om tidlig middelalder og vikingtid. Der har vi truffet blink med vikingskipfunnet på Gjellestad bare noen få minutter hjemmefra. 

Hver helg drar vi på historietur enten til et museum eller historisk interessant sted i nærheten. Vi må dessverre si at vi har besøkt flere hjelpeløst dørgende kjedelige lokale museer på vår mangslungne ferd.  Men en omvisning på den store arkeologiske utgravningen ved Jellhaugen i Halden tidligere denne uka var bare så spennende, fantasieggende og lærerik at det bare er å gi seg ende over. Ingen over ingen ved siden!  

Les også: Gjellestadskipet: Nå vet vi hva ringen er

I disse koronatider må man riktignok melde seg på omvisningene på forhånd, men til gjengjeld er mottakelsen hjertelig og varm. Om lag tjue voksne og ganske mange store barn ble geleidet inn i det store teltet som dekker utgravningsområdet for Gjellestadskipet. Med klar, sikker og høy stemme setter en ivrig, ung og blid arkeolog i gang, og vi fanges umiddelbart inn i vikingeventyret. For det er i virkeligheten et eventyr som utspiller seg på Gjellestad i disse dager. 

Når du står der inne i teltet ved Jellhaugen får du se arkeologene i sving på nært hold med sine små skjeer og spader der de forsiktig graver fram et ca 1200 år gammelt vikingskip. Det er bare helt utrolig! Vår arkeolog-omviser merker vår undring og andektighet og pøser begjærlig på med ytterlige nye spennende opplysninger som egger fantasien til store og små. Gjellestad var trolig et viktig makt- og høvdingsete i vikingtida. Det har trolig ligget en ganske stor kaupang der med livlig aktivitet året rundt. Det er også funnet tegn på at det har bodd folk tett sammen i særpregede langhus på plassen helt siden bronsealderen! 

Les også: Gjellestadskipet har vært plyndret

Og det er ikke vi publikum som fantaserer. Vår fabelaktige omviser-arkeolog har håndfaste, vitenskapelige belegg for alt hun forteller. Dessverre blir det ikke gravd fram restene av et intakt vikingskip på Gjellestad. Til det har skipet ligget for grunt under jorda i mange år, og treverket har for i det meste råtnet. Men avtrykket etter skipet er der, og arkeologene kan levere skipstegninger med nøyaktige mål til dagens trebåtbyggere. Om ikke lenge kan Gjellestadskipet seile på Singlefjorden igjen! 

Men Østfold har jo så mye mer enn Gjellestad-funn og vikingtid å by på. Et besøk på fylket største museum på Borgarsyssel bekrefter dette. Men her er det nok det nye høye, spennende tårnet som vekker 12-åringens interesse framfor de historiske samlingene. Å rusle alene i tussmørke fra monter til monter eller fra hus til hus på området egger hverken interesse eller fantasi. De vennlige bunad-kledte vertinnene gjør sikkert så godt de kan, men formidlingsevnen strekker kanskje ikke helt til. Det blir fort kjedelig, selv om vi er i Hellig Olavs by. Hva med å aktivisere de unge med å arrangere noen løyper med oppgaver, by på animasjoner av kjente hendelser eller få tak i engasjerte historiefortellere som kan suge til seg de unges oppmerksomhet?

Les også: – Det her må jeg skrive en roman fra!  (+)

Et besøk på Fredriksten eller Fredrikstad festning er mer spennende. Men heller ikke der er det museets folk som skaper interesse eller pirrer fantasien. Inne i museene er det for det meste stivt og statisk. Det skjer ingen ting. Ingen oppgaver som appellerer, ingen kule videoer som viser de mange slag i animert form. Heldigvis har de unge nok av fantasi inne i sine egne kropper, der de løper og klatrer opp og ned på murene og leker Karl den 12. og Tordenskiold selv.  

Nå skal det sies at de er ikke så veldig mye mer avanserte på Historisk museum i Oslo heller. Der vises i disse dager den store utstillingen Vikinger. Mitt barnebarn og jeg steg inn i museumskatedralen med ærefrykt og spenning, men utstillingen fikk dessverre bare karakteristikken «en pilspiss her og et sverd der», som guttungen sa, da vi tuslet litt skuffet ut. Bedre da på selve Vikingskip-museet på Bygdø. Der løftes vi ved synet av de praktfulle skipene. Der har de også fantasifulle videoer på veggene(!) og kunnskapsrike folk du kan spørre om alt mulig. 

Men ikke noe slår altså en ekte utgraving på et jorde i Halden. Det skulle da også bare mangle. Tenk at hele vår egen mange tusen år gamle historie forsiktig graves fram med teskje, og vi kan få komme å se og spørre, men ikke grave…

Les også: