«Er oralsex på TV kvinnekamp?»

Er sex tatt litt ut av kjærligheten? Eller er kjærligheten tatt litt ut av sex? spør Hege Hansen i dette innlegget.

Hege Hansen
Fredrikstad – blogger: hegeslillerom, skeiv mamma

 

Jeg ser ikke på Paradise hotel, men jeg får jo med meg det som står i media, og jeg har prøvd å se på det. Det ble et stort nummer og store overskrifter i avisene over at Maria Moen Nordli fikk oralsex på TV. Uten dyne, til alles skue, og hun mener det er en del av en kvinnekamp. For at kvinner skal bli mer trygge på seg selv og eget underliv og hevde sin egen rett til god sex …

Er det sånn vi ønsker at barna våre skal se på sex? Har du lyst så har du lov, uansett hvem som ser på? Drikker du litt for mye, så ha sex med hvem du vil, bare du har lyst? Offentlig eller ikke. Kvinnekampen forsvinner litt for meg her. Mister ikke det noe av den magien og det helt spesielle som skal være mellom to som elsker hverandre? Er ikke sex best med noen man er glad i? Er det ikke den personen du er glad i som skal være den du er trygg for når det kommer til sex? Eller må man være det for hele Norge for å bevise tryggheten?

Les også: – Vanligvis virker det som at sex er noe jenter gir fra seg

Skal vi oppdra ungene til å tenke at sex er like vanlig som å spise frokost, og at du fint kan hoppe til sengs med en du har kjent i en time? Hvor blir det da av spenningen, og nærheten og den ektheten som kan være mellom to mennesker?

Maria Moen Nordli sier at det er viktig å være trygg i sin egen kropp og i sin egen seksualitet. Og det er jeg enig i, men er dette måten å bli trygg på? Det er vel litt andre verdier som bør være på plass for at man skal føle seg trygg i seg selv? Det er unge jenter og gutter som ser disse menneskene på Paradise hotell som sine forbilder. Hvor alt fokus er på utseende omtrent, og flørting og sex.

Og vi har et samfunn med mye fokus på sex. Det ser jeg jo også på meldingene jeg får, av godt voksne mennesker, som kun ser på det å være lesbisk eller homofil som noe seksuelt. Er sex tatt litt ut av kjærligheten? Eller er kjærligheten tatt litt ut av sex?

Leserbrev: «Det er vanskelig å si høyt, noe jeg kjenner en skam over, er at jeg har fibromyalgi»

Kanskje jeg er gammeldags, men jeg mener at det er best med en du er trygg på, og en du er glad i, og en du kan bruke tid på. Finne ut hva hverandre liker og være med den som ønsker deg godt kanskje? Som du ønsker godt? Noe som er for dere to, ikke hele verden kanskje?

Kanskje verden forandrer seg fortere enn jeg klarer å få med meg, men jeg er ikke så sikker på om jeg liker den utviklingen helt. Ja man skal være trygg på seg selv, og i seg selv, men det skal man være uansett form og størrelse og legning. Og det bevises ikke med sex.

Jeg tenker jo at ikke vi må glemme det som skal være litt spesielt og unikt, og det som kan være noe bare to mennesker deler. For det – det kan være veldig fint og spesielt det.

Vi må ikke glemme kjærligheten.

Les også: Parkinsonrammede Irene fikk et nytt liv etter at venninnen Trine flyttet inn (+)