Ulf Tolfsen
Fredrikstad
Jeg blir direkte irritert over «sosialistenes» lovprising av «offentlig drift». Det er imidlertid ikke overraskende. Ap, Rødt, SV og MGD er vel nesten forpliktet til å se på privat initiativ og produktivitet som noe styggedom som kun utnytter «arbeidstakerne». Det er vel også et faktum at for mange av alle sysselsatte jobber i det offentlige og lovpriser egne etater.
Har dere imidlertid glemt Sovjet, Albania, DDR, Kambodsja, Vietnam og nå senest Nord Korea. Det var pinlig når AKP(m-l) lovpriste Hoxa og Pol Pot og ble støttet av sosialistene. Kina havner i en merkelig mellomposisjon ved å være totalitær, men samtidig mere kapitalistisk og styrt av produktivitet enn selveste USA. Med jernteppets fall trodde jeg temaet statlig og offentlig drift var lagt på hylla. Når en for stor del av befolkningen jobbet innen stat og kommune sank produktiviteten. Man var sikret lønn uansatt innsats. Alle vet nå hva dette ledet til! Mangel på produktivitet og service var på bunnivå. Kundene noe dritt. For å være ærlig ser jeg nå den samme tendensen her i landet.
En fare ved en stor offentlige sektor er at den er «selvforsterkende». Omtrent som en «parasittorganisme» som til slutt tar livet av verten. Oljerikdommen åpnet for uhemmet vekst i offentlig sektor, men til tross for endeløst prat om effektivisering, har etater og byråkrati vokst. Hvorfor? På 60-tallet var vi 3,5 millioner. 500.000 jobbet i industrien og 280.000 for stat og kommune, uten datamaskiner. I dag har befolkningen doblet seg og hvis offentlig sektor hadde gjort det samme skulle vi hatt 560.000. Hvis data betyr effektivisering burde antallet kunne reduseres betydelig. Vel 480.000 lyder realistisk (dere har selv skapt nye paragrafer og kan vel reversere prosessen).
Hvorfor har da antallet økt til astronomiske 800.000? Vi kunne frigjort minst 200 milliarder årlig hvis offentlig sektor ble redusert til 600.000 og sysselsettingen i privat sektor økt. Mitt inntrykk er at man stemmer på seg selv og sine egne som ikke er særlig næringslivsvennlige og for privat aktivitet. På papiret snakker de fagert om å hjelpe «gründere», men har ikke peiling på hva det innebærer? For å si det rett ut, når oljeinntektene krymper er jeg redd for utviklingen hvis ikke balansen mellom offentlig og privat sektor endres. Antallet i industrien er nå nede i fatale 240.000.
MENINGER: «Totalt vil datalagring stå for rundt 45 prosent av Norges energiforbruk
Økonomien vil bryte sammen og den sosialistiske fløy vil lett ty til skatteøkning. Selv har jeg jobbet i det private næringsliv hele mitt liv og vært partner i en vellykket Design og Produktutviklingsbedrift med ti ansatte, i 20 år. I begynnelsen var det utrolig stressende å vite at jeg ikke fikk lønn hvis jeg ikke var effektiv. Mange møter og kurs holdt vi utenom arbeidstid og vi kunne ikke fakturere alle timer. Vi utviklet produkter som omsatte milliarder for våre oppdragsgivere, men i snitt satt vi igjen med 10 prosent av fakturert jobb. Vi satset på egen utvikling og kunne tjene noe som så ble investert i nye prosjekter.
Offentlig støtte til «gode» prosjekter kunne vi se langt etter. Det verste var at store statlige EU-koplede bedriftskonsulenter oppfordret oss til å starte prosjekter, men vi sa nei når alt gikk ut på at støtten gikk til deres egne konsulenter. 75 prosent av de sysselsatte i privat sektor jobber i bedrifter med under 25 ansatte og myten om at alle sjefer er «blodsugere» kan jeg avkrefte. Vi hadde normal god lønn, men kvalifiserte ansatte kostet så utgiftene var store. Som eiere tjente vi kanskje 20 prosent mer enn de ansatte, men vi jobbet vel 2.500 timer i året.
Så til poenget; min erfaring er at private firmaer i en sterk konkurransesituasjon er meget effektive og rimelige i forhold til offentlige etater. Før jeg startet eget, ledet jeg utviklingsprosjekter mot Volvo. Firmaet jeg jobbet for vant anbud og store kontrakter basert på et helt åpne anbud. Når Volvo-spesialistene så prosenten for dekningsbidraget utbrøt de; Ja det är vettigt, ni måste tjäna något för at vara en duktig underleverantör.
Overført til situasjonen med private barnehager burde det bety at private aktører må ha overskudd for å levere bra og rimelige tjenester. Alt tyder på at produktiviteten og kostnadsnivået i det offentlige ikke kan konkurrere med private, selv om private opererer med 10 til 15 prosent fortjeneste. Eksempler på kjempeutbytte må skyldes idiotiske avtaler og null konkurranse. Og nei, vi snakker ikke om å utnytte «arbeiderne». Private ansatte har dårligere pensjonsavtale, men normalt litt bedre lønn. Og så til noe som indikerer trivsel; Sykefravær – i de bedrifter jeg har jobbet i var det mellom 2,5 og 4 prosent. Hvorledes er trivselen når det offentlige opererer med 9 til vanvittige 15 prosent?
De fleste mennesker, uansett partitilhørighet er vant til alle sorter private aktører, og ingen klager vel normalt på hoteller, restauranter, næringsliv/bedrifter eller fergeselskap. Det er samfunnsnyttig, gunstig for sysselsettingen og lønnsomt å benytte private dyktige aktører. Eller skal stat og kommune ta over alle bedrifter og firmaer for å bedre service, redusere kostnader og bedre forholdene for de ansatte? Ønsker de «røde» å returnere til et totalitært, «lykkelig» sosialistisk paradis?
Les også:
«Eivind tar av ordførerkjedet etter 12 år – Mona blir øykommunens første kvinnelige ordfører»
«Nygård blir sittende - men på en litt lavere ordførertrone»