«Elektrisitet som løsning på klimakrisen»

Økende energiforbruk har vært selve drivkraften i velstandsutviklingen i verden de siste generasjonene, skriver Johannes Thue.

Johannes Thue
Fredrikstad

 

Den viktigste redskap i kampen for en klimanøytral fremtid er elektrisiteten. Det som kan diskuteres er hvordan prosessene skal styres og hvordan den nye energien skal produseres. Hovedkonflikten er at all energi vil på en eller annen måte gjøre inngrep i naturen. I dagens situasjon er verden avhengig av både atomkraft og kraftverk, fyrt med olje, gass eller kull. Bruken av olje og gass er fortsatt økende. I motsetning til olje og gass gir kjernekraft lite CO2- avtrykk men har farlige avfallsprodukter, og ved uhell eller naturkatastrofer kan utslippene true liv og helse og gjøre store områder ubeboelige.

Økende energiforbruk har vært selve drivkraften i velstandsutviklingen i verden de siste generasjonene. Kan denne utviklingen fortsette når ovennevnte energiformer fases ut, og er det mulig å erstatte disse med fornybar energi samtidig med at det kommer stadig nye produkter og duppeditter som forbruker elektrisitet?

Burde ikke fornybar energi i første rekke brukes til å fase ut verstingene? Dette spørsmålet berører også i høy grad norsk elbilpolitikk. Kullkraft har et totalt CO2-avtrykk 250 ganger større enn vannkraft, gasskraft 117 ganger, solenergi 12 ganger og vindkraft 3 ganger. Dette burde angi prioriteringen på sikt. Det viser også hvor stor den midlertidige miljøgevinsten er ved å erstatte kull med naturgass som en midlertidig løsning.

Klima- og miljøkampen står om utslipp av klimagasser. På den annen side er fornybar energi et spørsmål om ulike inngrep i naturen. Når vannkraft har lavest CO2-avtrykk, bør den prioriteres. Ved et økende energibehov bør det derfor vurderes om noen av de kraftprosjekter som ble lagt i skuffen etter Alta-aksjonen bør tas frem igjen og sammenlignes med naturinngrep ved en tilsvarende energiproduksjon med vindkraft.

Norsk uberørt natur har en stor verdi og betydning for friluftsliv, rekreasjon og reiseliv. Turistnæringen er en voksende næring. Turistene kommer fra hele verden for å oppleve vakre fjorder og fjell, ikke skjemmende vindmøller på alle høydedrag. Utbyggingen møter nå også stor motstand fra lokalmiljøet. Landbasert vindkraft bør begrenses til de anlegg som allerede er utbygget og fremtidig utbygging henvises til havbaserte anlegg, gjerne i kombinasjon med oljeinstallasjoner og anlegg for CO2- lagring som nå kan bli en norsk spesialkompetanse.

Oppgradering av eksisterende kraftverk gir betydelig energivekst, uten nye naturinngrep. Småkraftverk i mindre elver og vassdrag har også et stort potensial. De har stor betydning som tilleggsnæring for grunneiere, som samarbeidsprosjekter i bygdene og for skatteinntekter i kommunene. Samarbeid med de store kraftselskap om nettbruk, distribusjon og utnytting av magasinene, bidrar også til en stabil energiforsyning. Trusselen mot småkraftverkene er forslaget om å innføre en grunnrentebeskatning. Den vil gjøre mange av selskapene ulønnsomme og begrense utbyggingen. Derfor bør dette forslaget avvises.

Meninger: «Andre bilister og skattebetalere skal vel ikke sponse elbilen?»

Solenergi er i rivende utvikling også i Norge, selv om forholdene her av naturlige årsaker ikke er optimale. Solenergi bør fortrinnsvis bygges i tilknytning til hus og bygninger og ikke som frittstående anlegg i naturen. Også solenergi burde kunne bli en tilleggsnæring på bygdene med solcelleanlegg på låvetak. Mange av låvene er ikke lenger i bruk og står og forfaller. Ny anvendelse kan sikre økonomi til vedlikehold og inntekter til gårdsdriften og på den måten også bidra til et mer levedyktig og vakrere bygde-Norge.

Hydrogen, spesielt som drivstoff for biler, har kommet mye i skyggen av elbilpolitikken som norske politikere har valgt å sette i det store miljø-utstillingsvinduet for å skjule hvor lite vi egentlig bidrar med. Hydrogen vil sikkert innta en sterkere posisjon i fremtidens klimakamp. Bølgekraft derimot har ingen så langt maktet å løfte opp fra pratestadiet. Som så mye annet er klimakampen også et spørsmål om prioriteringer.

Leserbrev: «Familien kom i en Tesla og startet båtmotoren på 300 hk for å dra over fjorden for å kjøpe is»