Erik Hegg Martinsen
Hvaler, deltager i Aktiv på dagtid
Aktiv på dagtid er et lavterskeltilbud for folk som av ulike grunner er helt eller delvis ute av arbeidslivet. Det være seg sykemeldte, arbeidsledige, de på arbeidsavklaring eller på sosialstøtte, enslige forsørgere på overgangsstønad og uføre kan benytte seg av tilbudet.
Det er et spleiselag, mellom kommunen, fylkeskommunen, idrettsforbundet og den enkelte bruker. Før ga NAV tilretteleggingsstøtte, men det harde av en eller annen årsak sluttet med. For 2020 blir betalingen for den enkelte som følger; for sykemeldte 650 kroner per termin, for andre ytelser 350 kroner per termin. Intensjonen er å få mennesker ut i fysisk aktivitet. Faktum er at når sykemeldingsperioden på ett år er over, og man går over på andre ytelser, så reduseres inntekten med omtrent 33 prosent, altså en radikal endring for alle det gjelder.
Les også: Hvaler vil ikke lenger betale for Aktiv på Dagtid-tilbud (Demokraten+)
Kommer folk seg ut for å delta i en aktivitet de finner attraktiv vil det være bra for den sosiale tilhørigheten og mest sannsynlig også meget bra for den psykiske helsen til den enkelte. Å møte andre mennesker i samme situasjon kan bidra til at det stigma som følger av utenforskapet det er og være ute av ordinært arbeidsliv reduseres betraktelig. Det i seg selv er med på og gi det enkelte individ et bedret selvbilde og dermed også økt selvtillit. Det er utelukkende positivt og bør derfor støttes av samtlige kommuner.
Hvorfor Hvaler kommune nå mener at de ikke lenger vil støtte Aktiv på dagtid, er helt ubegripelig. Riktignok har det en kostnad over kommunebudsjettet, men i den store helheten kan ikke 27.000 kroner være det som vipper kommuneøkonomien fullstendig. Visstnok er det rundt regnet et tilskudd per deltaker på 500 kroner.
Passivitet i befolkningen kan fort vise seg å bli betydelig dyrere enn 500 kroner per år. Hvaler sin andel av mennesker som kvalifiserer til deltakelse i aktiv på dagtid, bør støttes økonomisk over kommunebudsjettet, alt annet er en skam og veldig usosialt. Det må koste litt for at befolkningen skal ha et fullverdige liv. God helse, fysisk, psykisk og sosialt er det vanskelig å sette en prislapp på. Det skal også sies at NAV har trukket tilbake et tilretteleggingstilskudd, noe det er liten grunn til å juble over, de burde i aller høyeste grad også delta i dette fabelaktige tilbudet.
Hvorfor NAV har valgt å droppe ut av dette er ikke veldig lett å forstå, siden de også er helt klare på at aktivitet er en forutsetning for deltakelse i samfunnet på lik linje med andre. Dette skjer altså til tross for at både fagmyndigheter og ikke minst politikere er opptatt av at folk skal være i og ikke utenfor samfunnet.
Alle er enige om at all aktivitet bidrar til bedret folkehelse. Hvorvidt man ønsker å trene på helsestudio, gå stavgang, svømme, padle kajakk eller klatre, tja se det er ikke godt å si, det finnes noe for enhver smak. Alle aktiviteter foregår på dagtid, det sier seg selv. På denne måten går det ikke utover andre grupper som også har behov for å benytte seg av ymse aktiviteter. Aktiv på dagtid er et stort gode for dem som deltar. Sikkert mange flere som ville benyttet tilbudet om det var bedre kjent.
Ut fra et folkehelseperspektiv så anbefales alle og være i fysisk aktivitet 30 minutter hver dag. Hvaler kommer ikke spesielt godt ut av folkehelseprofilen 2019 som Folkehelseinstituttet har presentert. Man ligger over lands- og fylkesgjennomsnitt både hva angår overvekt og plager relatert til psykiske symptomer og lidelser. Begge disse gruppene vil ha stor effekt av et lavterskeltilbud som Aktiv på dagtid utgjør. Det er stor enighet om at å komme tilbake raskt etter sykdom og skade, gir bedre livskvalitet og at det er samfunnsøkonomisk klokt.
Det er bare å håpe at politikerne i Hvaler kommunestyret sier klart NEI til rådmannens framlegging av dette kuttforslaget. Ikke la det være slik at det som sies av fagmyndigheter og i politiske festtaler ikke er gyldig når det kommer til stykket. Det skader ikke å vise solidaritet. Selv om vi står utenfor arbeidslivet, enten midlertidig eller permanent, så er vi mennesker med samme verdi som alle andre. De siste tiders hendelser i offentlig forvaltning kan tyde på at nettopp dette ikke er tilfelle og at vi behandles som annenrangs. Ute av øye, ute av sinn. Sånn kan det ikke være.
Kronikk: «Ikke alle barn får støydempende hodetelefoner til jul»