Arnt Folgerø
pensjonert journalist
I et innlegg i Demokraten gir Helga Aakre (SV) en del eksempler på mangfold som hun mener har sørget for at Norge ikke er et enfoldig og fattig land. Hun nevner blant annet akantusranken i norsk rosemaling, løven i det norske riksvåpenet, anorakken, kiosken og yoghurt som eksempler på import som har berget landet fra enfold og fattigdom.
MENINGER: Jeg ønsker og tror på et samfunn for oss alle
Det kan i høyeste grad stilles spørsmål ved den økonomiske betydningen av disse importene, men det vanskeligste er vel å se hva de har med dagens situasjon å gjøre i et land som i de siste 30-40 årene har mottatt hundretusener av migranter og asylsøkere. Det var vel neppe slike folkeforflytninger som brakte symboler som riksløven og akantusranken og plagget anorakk til landet?
I sin lengsel etter et ”samfunn for oss alle” er det en del hindringer på Aakres vei, blant annet ett opprop som oppfordrer Stortinget til å fjerne paragraf 185 i Straffeloven, den såkalte rasismeparagrafen. Aakre mener at vi bør beholde paragrafen fordi terskelen for såkalte hatefulle ytringer og trusler er blitt lavere i de sosiale mediene, i politikken, på gata, i skolen og på arbeidsplassene. Dette er i beste fall en kontroversiell påstand, som i likhet med resten av innlegget til Aakre, mangler belegg.
Det som imidlertid bekymrer meg, er en utvikling der det i stadig større grad slås ned på og tildeles straff for ytringer, og der det blir stadig trangere rom for å kritisere en politikk som eksempelvis Aakre står for. Hvis man gjør det, er sjansen stor for å bli stemplet som ond, rasist, fascist, nazist, fremmedfiendtlig og moralsk mindreverdig.
Eksemplene her er legio, og helt ferske er tiltakene til nettselskaper som Facebook, Youtube og Google, der målet er å stenge ute kritikk av den politiske korrektheten i vestlige samfunn. I interne dokumenter i Google f.eks. kalles den kanadiske psykologen Jordan Peterson for nazist. Lignende stemplinger har blant annet ført til at han ikke får holde foredrag på universiteter.
Nylig ble det også kjent at den svenske tv-kanalen Swebb-tv er fjernet fra Youtube. Og grunnen er at tv-stasjonen slipper til folk som er kritiske til det svenske etablissementets asyl- og innvandringspolitikk. Såkalte hatparagrafer i vestlige lands lovverk letter etablissementets muligheter for å fjerne uønsket kritikk, noe som er stikk i strid med alt snakk om ytringsfrihet som elitene elsker å omgi seg med i sine festtaler.
Ikke minst bør paragraf 185 fjernes fordi den gir noen grupper et bedre rettsvern enn andre grupper. Det gjør at f.eks. advokat Jon Wessel-Aas, uten den minste bekymring, på Facebook kan kalle leserne av nettstedet Resett for kloakkrotter, mens en pensjonert kvinne på over 70 år blir dømt for å ha kalt vinneren av flere ytringsfrihetspriser og poeten Sumaya Jirde Ali for en kakkerlakk. De fleste dommene etter paragraf 185 er gitt for bruk av skjellsord i krangel mellom folk, under arrestasjoner og på Facebook. Dette, blant annet, viser hvor latterlig denne paragrafen er, og hva den tvinger politi og påtalemyndighet til å bruke tid og ressurser på.
Paragraf 185 gir med andre ord Helga Aakre mulighet til for eksempel å kalle undertegnede en ”jævla idiot av en nordlending” uten den minste frykt for straffeforfølging. Og det er jeg glad for. Tåler jeg ikke sinte og forargede kommentarer til mine ytringer, bør jeg holde meg unna det offentlige ordskiftet og å unngå deltaking i oppropet mot paragraf 185. Men det gjør jeg altså ikke. Og det gir folk som Aakre anledning til å kople underskrivere av oppropet til meninger og holdninger som forbindes med rasisme og fascisme uten at hun risikerer å bli straffeforfulgt. Igjen en illustrasjon av den makten Helga Aakre og etablissementet har sikret seg ved en paragraf som 185 i Straffeloven, og enda et argument for at den må bort.