«Den lille navlebeskuende byen Fredrikstad?»

Hvis vi virkelig vil at Fredrikstad skal være den lille verdensbyen, så krever det mer enn kun å skrive det ned i et plandokument, skriver Hannah Berg.

Hannah Berg
Gruppeleder Rødt Fredrikstad

 

I løpet av disse første månedene som folkevalgt har jeg sett med forundring på hvordan de fleste av partiene i byen helt uten videre avviser saker fordi de er av «internasjonal eller nasjonal karakter». Hver gang jeg eller andre hever stemmen og stiller oss uforstående til at de ikke vil stemme over saker som gjelder boikott eller tilslutning til opprop er svaret: «administrasjonen skal ikke trenge å bruke tid på saker som ikke er vårt lokale anliggende».

Det fremstilles på en slik måte at det virker som at å tilslutte seg et opprop om forbud mot atomvåpen eller å endre innkjøpsreglementet vil kreve uante ressurser. Dette stiller jeg meg heller tvilende til.

Et annet argument har vært «vi bør ikke legge oss bort i saker som er nasjonalt anliggende fordi vi ikke styrer politikken på dette feltet». Den mest aktuelle saken på dette feltet er flyktningpolitikk.

Nei, det er riktig at ikke vi alene kan bestemme Norges asyl- og flyktningpolitikk, men vi kan være med å påvirke. Akkurat som vi sender inn høringsuttalelser til departementene, og som vi legger press på de nasjonale partiene om å fremme saker som er bra for vår region, så kan og bør vi si ifra når vi mener at regjeringen og stortinget ikke tar ansvar eller fatter de riktige beslutningene.

Meninger: «Vi trenger samhold og fellesskap for å løse krisa»

I saken «plan for bosetting og integrering av flyktninger i Fredrikstad kommune 2020-2027» ble det fremmet forslag om at Fredrikstad kommune bør tilslutte seg nettverket «Solidarity Cities».  Formannskapet valgte å ikke slutte seg til (AP, Høyre og FrP stemte mot - Rødt, MDG, SP og KRF stemte for tilslutning) torsdag 2. april med begrunnelse i at flyktningpolitikk ikke er vårt anliggende. Men å slutte seg til et nettverk som jobber for felleseuropeiske løsninger, med utgangspunkt i Europas byer, er helt i tråd med nasjonal politikk. Og selv om det er staten som tar imot flyktninger så er det sånn at de skal bosettes, og etterhvert integreres og leve på lik linje med resten av samfunnet, i norske byer og tettsteder. Asyl- og flyktningpolitikk er i aller høyeste grad et lokalt anliggende.

Solidarity Cities er også et nettverk hvor medlemsbyer kan dele erfaringer og tanker rundt det å lykkes med integrering. Hvordan dette skiller seg ut fra andre internasjonale nettverk kommunen er medlem av er fortsatt ganske uklart for meg.

Noen ganger må vi tørre å ta noen valg som ikke er tredd ned over hodet på oss fra staten. Og det gjør Fredrikstad allerede. Vi bruker det handlingsrommet vi har til å jobbe for gode velferdstjenester i offentlig regi (selv om vi har en regjering som ønsker mer konkurranse fra det private). Vi har fått på plass et klimabudsjett (selv om det kan diskuteres om miljøkampen er mer et nasjonal og internasjonal anliggende). Vi er med i nasjonale og internasjonale nettverk og har blant annet opparbeidet oss nyttige erfaringer om radikalisering, som vi med glede deler med andre byer.

Vi har hatt stor suksess med prekesjappe. Nå ser andre byer ser til Fredrikstads arbeid med heltidsatsing. Hvis vi vil være en foregangskommune som andre ser til, krever det handling.

Les også: Millioner fra Forskningsrådet til kommunens «prekesjappe» (+)

Og noen ganger bør også vi se til andre byer; Trondheim har vedtatt boikott av varer fra okkuperte områder, Arendal har sluttet seg til ICANs city appeal, og Oslo har nå sluttet seg til oppropet om å evakuere barna fra Moria – for å nevne noen. Når andre norske byer kan, hvorfor kan ikke vi?

Dette handler ikke om å legge seg bort i politikk vi ikke styrer, det handler om å ta et standpunkt. Det er på høy tid at partiene i Fredrikstad tar en runde med seg selv og ser på om det virkelig er et godt prinsipp å ikke ta stilling i saker som kanskje kan gjøre verden til et litt bedre sted for flere enn oss selv.

Hvis vi virkelig vil at Fredrikstad skal være den lille verdensbyen, så krever det mer enn kun å skrive det ned i et plandokument. Det er tross alt gjennom handling at vi forandrer verden.

Les også: Smittevernlege: Det holder ikke å skylle frukt og grønt i kaldt vann