Tor Prøitz
Listekandidat Høyre, Fredrikstad
Demokrati er folkestyre lærte vi på skolen. Flertallet avgjør, men mindretallets syn skal også bli hørt. Dette praktiseres ofte ved at saker som skal avgjøres politisk, blir sendt på høring før den blir tatt opp til diskusjon for endelig vedtak ved stemming blant folkevalgte.
Les også: Fredrikstad kommunes demokratiguider er på plass (Demokraten+)
Norge er et land hvor demokratiet står sterkt og hvor det også er strenge regler og rutiner for alle beslutninger som skal fattes av et folkevalgt organ. I disse dager opplever vi mange saker som avviker fra en demokratisk prosess både i Norge og i utlandet. Ekstremister er i ferd med å undergrave det demokratiet som jeg mener er det beste for styring av et samfunn. Hvorfor skjer dette? La meg prøve med et eksempel: Bompengesaken har versert gjennom uker og måneder. Politikere og byråkrater har arbeidet med grunnlaget , laget planer og prosjektert i lang tid. Deler av planer har blitt presentert politikere og delbeslutninger er blitt fattet. Etter hvert foreligger det et eller flere forslag som blir sendt ut på høring. Når høringstiden er over, skal innkommende kommentarer vurderes og besvares . Så legges endelig forslag frem for de politiske myndigheter for beslutning. Blir det ikke enstemmighet, vil det være et flertall og et mindretall. Denne prosessen tar svært lang tid og er en konsekvens av hva som er forståelse av demokrati i vårt land.
Det vi ser i flere saker i dag, er at påvirkningen av saker fra opinionen kommer gjerne i sluttfasen av beslutningsprosessen. Da er det vanskelig å reversere. Da kan det oppstår konflikt mellom folkeopinionen og det demokratiske system. Aksjonsgrupper dannes for å påvirke flest mulig til fordel for enkeltsaker. Den grundige demokratiske prosessen som er fulgt, blir undergravd. Faren er at de demokratiske spilleregler blir satt til side. Tilbake til eksempelet. Bompengesaken har ført til sterke reaksjoner flere steder i landet. Aksjonsgrupper er etablert og mange gir uttrykk for sympati med aksjonistene og misnøye med de folkevalgtes prioriteringer.
Leder: En bomfast ordfører Jon-Ivar Nygård
I dag har vi en fire–partiregjering hvor alle har et markeringsbehov for sine politiske saker. Partienes behandling både innad og mellom partiene har skjedd åpent. Dette er et godt demokratisk prinsipp. Dette fremstår for noen som krangel på åpen gate. Dette er imidlertid en del av det demokratiske og politiske spillet. Alle synspunkter må frem. På den måten kan folket få en oppfatning av hva dette dreier seg om.
I bompengesaken måtte statsminister Erna Solberg gripe inn for å sette skapet på plass. Leken i sandkassen måtte få en ende. Opposisjonen på Stortinget synes dette er en merkelig form for samarbeid. Den er høyst sannsynlig ikke annerledes enn hva den var i forrige samarbeidsregjering mellom partiene. Forskjellen er at de borgerlige partiene lar det være en åpen debatt. Forrige regjering hadde diskusjonen bak lukkede dører og presenterte sin felles beslutning uten å røpe det enkelte partis standpunkter.
Fredrikstad Høyre vil at byen skal styres som innbyggernes kommune. Dette er krevende, ikke bare for politikerne og kommunens administrasjon, men også for innbyggerne. Da synes jeg statsministerens håndtering av bompengesaken er et godt eksempel. Statsministeren viste demokratisk handlekraft ved å lytte til partiene, lytte til aksjonistene for så å ta styringen slik at regjeringen har fått nødvendig handlingsrom for fremleggelse av sine saker for Stortinget.