«Demokrati og sosiale medier»

Det er ingen tvil om at inntoget av sosiale medier har skapt store forventninger om økt demokratisk deltagelse i det politiske miljø – ideelt sett! skriver Peter Kuran (Høyre).

Peter Kuran
Bystyrerepresentant for Fredrikstad Høyre

Da tidligere presidentkandidat Hillary Clinton nylig besøkte Norge gikk hun i et foredrag rett i strupen på sosiale medier og deres rolle og innflytelse på valg og demokratiske prosesser. Hennes poeng og spørsmålet det er legitimt å stille er: Skal vi i fremtiden manipuleres og styres av sosiale medier som for eks. Facebook og la disse bli vinnerne i et sårbart eller i alle fall lett manipullertbart demokratisk system? Man kan forstå Hillary Clintons frustrasjon over å se at hun ble forbigått av en presidentkandidat som fikk over 3 millioner færre stemmer ved presidentvalget i november 2016. Like fullt var den andre presidentkandidaten bedre til å utnytte et valgsystem som åpenbart har noen svakheter i forhold til det ideelle – hver velger sin likeverdige stemme!             

Det er ingen tvil om at inntoget av sosiale medier har skapt store forventninger om økt demokratisk deltagelse i det politiske miljø – ideelt sett! Det tok heller ikke lang tid etter at de sosiale mediene ble introdusert før mange av oss med tungt hjerte må innrømme at de sosiale medier har bidratt like mye til forsøpling av offentligheten enn bidratt til et opplyst demokrati.

DEBATT: «Det er pussig at de samme som forsvarer elektrisitet bygger ut Gardermoen når vi har Rygge?»

Det som synes helt klart er at sosiale medier i seg selv ikke styrker demokratiet, men at politisk engasjement har fått nye uttrykksformer, og at politiske kampanjer og protester kan få forsterket kraft gjennom sosiale medier samtidig som forpliktelsen overfor konsekvensene av holdninger og aktiviteter uteblir eller reduseres. En ting som sosiale medier er blitt kritisert for er at de ofte bidrar til overfladisk kultur som dermed hindrer en mer konkret og relasjonsbasert kommunikasjon mellom mennesker. Det er litt underlig å se medelever og venner sitte ved siden av hverandre i kantinen på skolen, der jeg jobber og sende meldinger til hverandre istedenfor å snu seg mot hverandre å snakke ansikt til ansikt! Man lurer da på hvor verden vil ende!

Fra 2016 er bekymringen for at sosiale medier sprer falske nyheter blitt en del av hverdagen som en av de skumleste konsekvenser av nettbasert kommunikasjon. Facebook har, etter sterkt press, selv tatt initiativ til å iverksette tiltak mot spredning av falske nyheter. Sosiale medier kan lett distribueres på en slik måte at brukerne eksponeres for saker som antas å interessere med og som så deles av brukere i deres eget nettverk. Dermed kan man innsnevre eller begrense nettverket slik at man ikke får et bredt og mangfoldig bilde av virkeligheten. Distribusjonen av nyheter da skjer på en algoritmestyrt måte!                         

En sentral bekymring er at brukerne skal isoleres i «filterbobler», altså at de kun leser nyheter som bekrefter deres meninger eller andres meninger. Nå har vi nylig også fått fastslått at systematisk registering av velgeres preferanser er i strid med loven, noe som virkelig bør gi grunn til ettertanke!  

Det er min oppfatning at man i det lokalpolitiske miljø ser ut til å glemme det faktum at det er den enkelte velger – hver med sin likeverdige stemme - som er oppdragsgiver og dermed også «arbeidsgiver». Det å begrense velgernes innflytelse i lokalvalg gjennom mange forhåndskumulerte kandidater er mangel på respekt for de velgerne vi ber om tillit fra!

To forskere på politikk ved Harvard University, Steven Levitky og Daniel Ziblatt har skrevet en bok som heter: How Democracies Die. Boken, som anbefales, tar for seg hvordan stater/land, også blant våre allierte, iverksetter tiltak som bidrar til å undergrave demokratiets fundament gjennom å begrense ytrings-/pressefriheten og legge domstoler under politisk kontroll. De tar for seg våre demokratier på et makronivå.

Her på mikronivå, representert ved Demokraten og Fredrikstad Blad har den lokale presse et spesielt ansvar for å ivareta åpenhet og slippe kritiske røster til! Dette bør gjelde både i forhold til lokalpolitikken og når kritiske røster skriver om avisenes eierforhold.

DEBATT: «Gudebergjordet på Østsiden under sterkt press»