«Blokaden av Gazastripen må heves nå»

Kollektiv avstraffelse er en forbrytelse mot menneskeheten.

Pål A. H. Christiansen
Palestina-ambassadør Viken/Østfold

 

Som svar på den globale koronapandemien har regjeringer over hele verden iverksatt akutte tiltak for å beskytte sine innbyggeres helse og å stabilisere økonomien. For menneskene på Vestbredden, i Øst-Jerusalem og på Gazastripen har Covid-19-utbrudd kritiske økonomiske og humanitære implikasjoner. Som en befolkning under okkupasjon og blokade er de en høyrisikogruppe, både for smitten og for uforholdsmessige kontrolltiltak fra okkupanten. 

Den 21. februar registrerte Israel sitt første tilfelle av Covid-19. Etter dette har FN og bistandsorganisasjoner rapportert at israelske myndigheter har revet 69 bygningsstrukturer på Vestbredden, også i Øst-Jerusalem. Blant infrastruktur som er revet, er sju vann-, sanitets- og hygieneanlegg. En tredjedel av de ødelagte eller beslaglagte strukturene er gitt som bistand til palestinerne. FN-organet OCHA melder også om en økning i angrep fra israelske bosettere, og hendelser med overdreven bruk av makt fra israelske soldater. Samtidig planlegger Israels regjering å annektere store deler av Vestbredden. Dette er sterke politiske tiltak som er i strid med folkeretten og som vil øke sårbarheten til palestinerne.

Tettbefolkede områder og overfylte flyktningleirer på Vestbredden og Gazastripen er særlig utsatte for pandemien. For de to millioner menneskene som bor på Gazastripen er situasjonen katastrofal. 13 år med den israelske blokaden og militæraksjonene 2009, 2012 og 2014 har gjort livet ulevelig for palestinerne. På et område som er på størrelse med Hamar kommune, lever palestinere i dag med et ødelagt helsesystem, ekstrem fattigdom, høy arbeidsledighet, stort behov for bistandsmidler, en dysfunksjonell infrastruktur og brutale oppvekstsvilkår for barn og unge.

Meninger: «Nei til legitimering av okkupasjon og apartheid»

I en slik kritisk situasjon er det umulig for det palestinske helsevesenet å håndtere Covid-19-utbruddet. Helsevesenet på Gaza var på randen av kollaps allerede før mottaket av de første koronapasientene, og har i mange år slitt med å møte befolkningens behov på grunn av akutt mangel på medisin, utstyr, leger og opplæring. Restriksjonene som følger den israelske blokaden, er et alvorlig hinder for innførsel av varer, handel og økonomisk aktivitet, og for jevn tilførsel av elektrisitet og drivstoff.

Blokaden som begrenser bevegelsesfriheten på land, sjø og i luftrommet, er et åpenbart brudd på menneskerettighetene og slik FN flere ganger har uttalt, i strid med Israels forpliktelser i henhold til internasjonal lov.

Vår egen regjering uttaler at kjernen i norsk utenrikspolitikk skal være å fremme menneskerettigheter, og demokrati- og rettsstatsprinsipper. Det forplikter. Norge spiller også en særegen rolle ved å ha hatt lederskapet i Giverlandsgruppen for Palestina siden 1993.

Undertegnede mener det er på høy tid at blokaden oppheves.

Utenriksministeren må snarest ta initiativ overfor FN og andre internasjonale organer for å få en slutt på Israels kollektive avstraffelse av palestinerne, en handling som ifølge Genèvekonvensjonene av 1949 er å anse som en krigsforbrytelse.