«Blir lokalsamfunnsutvalgene Fredrikstad kommunes forlengede arm?»

Vedtaket som ble fattet i bystyret 5.september er ikke lovlig, mener Roger Johannessen.

Roger Johannessen
Rolvsøy
 

Da Sverige innførte høyrekjøring, ble det forbudt å kjøre på venstre side av veien. Naturligvis. Det er en lignende situasjon Fredrikstad kommune nå befinner seg i: Et vedtak fattet i Fredrikstad Bystyre 5. september om å videreføre den såkalte Lokalsamfunnsmodellen i Fredrikstad kommune, er årsaken. Om disse utvalgene var lovlig opprettet da de ble opprettet, skal jeg ikke kommentere nærmere. Nå handler det om at det snart innføres en ny lov - Kommuneloven. Den tillater ikke at kommuner oppretter utvalg etter eget ønske. I den nye loven har lovgiver gitt en nøyaktig oversikt over hvilke utvalg det er tillatt å opprette. Lokalsamfunnsutvalg er ikke inkludert i den oversikten. Dermed er lokalsamfunnsutvalgene i Fredrikstad kommune i strid med loven. Nå må Fredrikstad kommune følge loven, slik svenskene måtte den gang i 1967.

Det er på denne bakgrunn jeg har anmodet Fylkesmannen i Oslo og Viken om en lovlighetskontroll av bystyrets vedtak. I en veileder fra Regjeringen heter det: Departementet mener som et utgangspunkt at hvem gjør Fylkesmannen oppmerksom på den aktuelle avgjørelsen, ikke bør ha betydning for spørsmålet om en sak tas opp til kontroll av eget tiltak. Er det klare indikasjoner på at det foreligger feil av en slik art og alvorlighet at det medfører ulovlighet, bør avgjørelsen normalt også kontrolleres. Jeg oppfordret minst tre av bystyrets medlemmer til å gjøre det samme.

Her er min anmodning:

Undertegnede anmoder Fylkesmannen i Oslo og Viken om å foreta en lovlighetskontroll av vedtak fattet i Fredrikstad bystyre den 5. september 2019. Vedtaket omhandler Lokalsamfunnsordningen i Fredrikstad - framtidig modell.Fredrikstad Bystyre vedtok å videreføre en modell med 21 lokalsamfunnsutvalg nært tilknyttet kommunen. Vedtaket ble ikke hjemlet i Kommunelovens bestemmelser. Ved valg av denne modellen er lokalsamfunnsutvalgene rådgivende organer, tilknyttet kommunen. Utvalgene vil være sparrings- og høringspartnere for kommunen – heter det blant i saksdokumentene. Jeg viser til at den nye Kommunelovens bestemmelser i paragrafene 5-1 og 5-2 lister opp hvilke folkevalgte organer og andre organer en kommune skal/kan opprette. Her har lovgiver presisert hvilke utvalg/organer en kommune har anledning til å opprette. Lokalsamfunnsutvalg inngår ikke i denne oversikten.

Som kjent vil den nye Kommuneloven delvis tre i kraft ved første konstituerende kommunestyre etter lokalvalgene. Til støtte for min anmodning har jeg innhentet uttalelser både fra lovutvalget, en høringsinstans og fra en forsker:

Også hensynet til innbyggerne og lokaldemokratiet tilsier at det er nødvendig med noen grunnleggende bestemmelser som sikrer demokratiske prinsipper, at beslutninger tas av de rette organer og under en åpen, offentlig og dermed kontrollerbar ordning.
(Ot.prp. 46 L (2017-2018)

Utvalgets forslag om at det bare kan opprettes organer som er omtalt i lov er bra. En uttømmende regel om dette som betyr at et organ ikke kan opprettes, dersom det ikke finnes hjemmel i kommunelov eller særlov er bra.
(Fylkesmannen i Oppland)

Til forskjell fra tidligere gir kommuneloven nå en uttømmende opplisting av hvilke lovlige organer kommuner og fylkeskommuner kan ha. Bare de organene som er nevnt i loven, kan opprettes, slik at organiseringsfriheten er innskrenket på dette punktet.
(Sigrid Stokstad, forsker II (cand.jur. ph.d.), OsloMet)

Det er på denne bakgrunn jeg anmoder Fylkesmannen om å undersøke lovligheten av å videreføre en ordning som ikke vil ha hjemmel i den nye kommuneloven.

Fikk du med deg dette leserbrevet fra Jaran Berg? 
«Det første jeg legger merke til er alle dyktige assistenter, helsefagarbeidere og sykepleiere»