«Bevar sommervillaen på Slevik batteri»

Lars Ole Klavestad
landskapsarkitekt MNLA, forfatter og billedkunstner

Hyttene langs kysten vår har i liten grad blitt sett på som kulturminner. Noen av de eldste av dem har nære relasjoner til Plankebyens glansperiode og bør i høyeste grad ivaretas for fremtiden. Nå er et av de viktigste anleggene truet av riving. Til politikerne i Fredrikstad: Sørg for at den nasjonalromantiske villaen på Slevik batteri ikke blir fjernet fra det stedet den står. Dette handler om å ta vare viktige spor fra den tidlige fritidskulturen i Fredrikstad. I det lange løp tror jeg den nye eieren, Jacob Stolt-Nielsen og hans etterkommere, vil være stolte av å ha tatt vare på denne praktfulle sommervillaen.

I siste del av 1800-tallet begynte overklassen i Fredrikstad å bygge seg lystvillaer på Onsøykysten. Anleggene er i dag viktige kulturminner over den tidligste fritidskulturen, både lokalt og nasjonalt. De første sommerhusene i Fredrikstad kommune finnes spredt fra Øyenkilen i sørøst til Nordkapp på Hankø i nordvest. Anlegget på Slevik batteri er unikt på flere måter. Tømmervillaen ble oppført i 1905, samme år som Norge ble frigjort fra Sverige. Bygningen har mange flotte trekk av dragestilen – en stil som representerte det norskeste av det norske, inspirert av gamle stabbur, stavkirker og vikingskip. Gjennom arkitekturen ville byggherrene vise at Norge hadde en egen identitet. Dette var i en glansperiode for Fredrikstad by og en tid der uttrykket «Plankebyen» har sitt opphav.

I siste møte før sommerferien i år gikk et enstemmig planutvalg i Fredrikstad kommune inn for en riving av villaen på Slevik batteri for å imøtekomme et forslag fra den nye eieren, mangemillionær Jacob Stolt-Nielsen. Avgjørelsen og uttalelsene som falt i møtet er til å rive seg i håret av. Det var stikk i strid mot rådmannens innstilling. Både Fylkeskonservatoren og byantikvaren har uttalt at det her dreier seg om et viktig kulturminne, som må ivaretas. At verken dette eller flere av de andre viktigste anleggene som representerer vår tidligste fritidskultur har noen juridisk vernestatus i kommuneplanen, kystsoneplanen eller reguleringsplaner, betyr ikke at de ikke er viktige kulturminner. Her dreier det seg rett og slett om at kommunen aldri har gjennomført noen form kartlegging. Slik er det i de fleste kommuner. Da må man evne å gjøre riktige avveininger da spørsmål om for eksempel riving oppstår.

Både Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen har påklaget saken. Onsdag denne uka skal saken opp i planutvalget på nytt. Det dreier seg om det første møtet til et nytt og forhåpentligvis vettugt planutvalg. Jeg mener det står mye større respekt av dere politikerne om dere nå tar til fornuft i denne saken og verdsetter slike viktige og berikende brikker i byens kulturhistorie. Jeg vil minne om at ett av tre prioriterte temaer i det politisk vedtatte planprogrammet for ny kulturminneplan for Fredrikstad kommune er «Den glemte byen – Plankebyen». Denne villaen hører i høyeste grad hjemme her.

Foto: Lars Ole Klavestad

De flotteste og best bevarte fritidsanleggene fra denne perioden finner vi på Solhaug i Øyenkilen, ved Hubukta sør for Foten, på Slevik skanse, nord for Mærrapanna, på Eriksholmen i Hankøsundet og på Hankø. På Payholmen ved ferjeleiet til Hankøferja står Pays sommervilla fra 1895 og er også truet av riving.

Den maskinlaftede villaen på Slevik batteri er i god forfatning. Den ble oppført av familien Sønnichsen etter at forsvaret trakk seg bort fra plassen i 1905. Fra 1930 fram til Stolt-Nielsen kjøpte eiendommen i 2016, tilhørte den familien Strand. Det spesielle her er at da villaen ble reist i 1905 ble den harmonisk innpasset i det lille forsvarsanlegget fra 1808. Batteriet, som omsluttes av en bueformet festningsvoll mot sjøen, ble tatt i bruk som et lite parkanlegg, akkurat slik herregårdeiene tenke da de anla sine hager. På Trosvik herregård anla man for eksempel et saluttbatteri, og på Slevik anskaffet man seg miniatyrkanoner. Stedet ble et symbol på det nasjonalromantiske. På en odde mellom brusende bølger og det majestetiske berget Blåsopp fikk man virkelig nasjonalfølelsen. Intet passet bedre her enn en sommervilla i nasjonalromantisk stil, oppført nettopp i det historiske året 1905.

Leder: «Hva nå med Kniple gård?»

Her ligger lag på lag med historie, fra de historiske årstallene 1814, 1905 og 1940-45, og ikke minst har vi et fremragende eksempel på våre første fritidshus, der et forsvarsverk ble omgjort til et nasjonalromantisk anlegg. En tennisbane inn mot det bratte Blåsopp, styvede piletrær og et lite brønnhus er en del av kulturminnet.

Etableringen av batteriet, som var et av utenverkene til Fredrikstad festning, skyldtes feidene med svenskene i opptrappingen mot hendelsene i 1814. 11. august 1814 ble batteriet okkupert av svenskene etter en voldsom invasjon. Under 2. verdenskrig ble stedet på nytt tatt i bruk, denne gang av tyske soldater.

På siste halvdel av 1800-tallet var vyene om selvstendighet store, og fram mot unionsoppløsningen fra Sverige i 1905 var Norge gjennomsyret av nasjonal begeistring. Vikingskipene ble gravd ut, og vi søkte tilbake til arkitekturen fra stavkirkene og bondens tunge tømmerloft. Dessuten ville vi ut. Begrepet ‘fritid’ kom på banen, og vi ville være sunne og friske. I Fredrikstad ble de fleste idrettslagene stiftet mellom 1877 og 1896.

I løpet av 1800-tallet ble ferien innført i arbeidslivet. Ferie var først et privilegium for funksjonærstanden. Etter hvert ble den også et gode for arbeiderne, men det var først i 1920 at det ble bestemt ved lov at alle ansatte hadde krav på 14 dagers sammenhengende ferie med full lønn. Man anså at ferien ga best utbytte når den ble tilbrakt i andre omgivelser enn de hjemlige – og i Fredrikstad-distriktet ville det si på Onsøy-kysten, der bølgene var friskest. De første fritidsboligene her var sommervillaer for overklassen, slik den på Slevik batteri er blant de beste representantene for.

I 2005, hundre år etter unionsoppløsningen med Sverige, gjorde jeg en registrering av alle disse anleggene, både her i Fredrikstad og i Østfold. Jeg vil påstå at Slevik batteri med den nasjonalromantiske villaen innpasset i det gamle forsvarsanlegget og det dramatiske landskapet, er et av de flotteste og best bevarte eksemplene vi har på anlegg fra den tidlige fritidskulturen i Fredrikstad-distriktet.

Når man kjøper et slikt sted bør man se potensialet i de verdiene som ligger der og heller tilpasse dagens komfortkrav til den eksisterende bygningsmassen. Politikere, vis at dere verdsetter slike kulturminner fra tiden dag begrepet «Plankebyen» oppsto, og sørg for at sommervillaen på Slevik blir bevart der den til nå har stått i snart 115 år. Og som sagt tror jeg Stolt-Nielsen og hans etterkommere på sikt vil være stolte av å ha tatt vare på denne praktfulle sommervillaen.

Meninger: «Har kapitalismen seiret?»