Terje Bjørlo
sekretær Norges Kommunistiske Parti i Østfold
Høyrepartienes jernbanepolitikk betyr oppsplitting av jernbanesektoren, privatisering og konkurranseutsetting. På flere jernbanestrekninger i Norge er det gjennomført flere anbudsrunder, noe som har medført at vi nå har flere selskaper innenfor persontransporten. Dette er det mulig for et annet stortingsflertall å endre i framtida. Men det vil ikke være mulig å endre dette om Stortinget implementerer EUs fjerde jernbanepakke i norsk lov. Da er vi bundet til masta, uansett om et politisk flertall i framtida skulle ønske en annen organisering av persontrafikken på jernbanen. Dette slås også fast i proposisjon 101 (2019-2020). «Det er også riktig at man i fremtiden ikke fritt kan bestemme at man ikke vil ha konkurranse om offentlig kjøp av persontrafikk eller ikke tillate kommersielle togtilbud (side 24).»
Det er kun under gitte forutsetninger regelverket åpner for at staten kan direktetildele denne typen avtaler, slik staten har gjort med NSB tidligere. Disse forutsetningene er:
1. Særlige omstendigheter som gjør at direktetildeling av kontrakten vil gi bedre kvalitet på tjenestene og/eller høyere kostnadseffektivitet
2. Manglende interesse i markedet/mangel på tilbydere
3. Lav kontraktsverdi eller begrenset omfang av transporten
4. Hastetiltak ved fare for trafikkavbrudd
Det har pågått en debatt om Stortinget kan vedta jernbanepakke 4 med simpelt flertall, eller om Grunnlovens paragraf 115 skal legges til grunn. Ved bruk av paragraf 115 er det nødvendig med minst tre fjerdedels flertall i Stortinget. Jusprofessor Christoffer Conrad Eriksen ved Institutt for offentlig rett ved Universitet i Oslo konkluderer i en betenkning med at det er «mitt syn at myndighetsoverføringen til EUs jernbanebyrå, EU-kommisjonen og EU-domstolen vil være mer enn bare «lite inngripende». Med andre ord, Eriksen mener at paragraf 115 må legges til grunn ved avstemningen.
I 2018 konkluderte en rapport fra Oslo Met at halvparten av sakene som behandles i kommunestyrer og fylkesting er berørt av EU eller EØS. Og sakene er svært ofte av juridisk karakter. Med andre ord: EØS-avtalen innskrenker demokratiet på alle plan, i kommunestyrer, fylkesting og Stortinget.
Dersom Stortinget vedtar jernbanepakke 4 er det nok et eksempel på at EØS-avtalen innskrenker det norske demokratiet. De borgerlige partiene sitter i førersetet for denne utviklinga.