Debatt

Året som ble avlyst

I nesten et år har vi fått livene våre snudd på hodet av koronaviruset.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jon-Ivar Nygård
ordfører, Ap

Bursdagsfester, bryllup, konserter, idrettsarrangement og ferieturer har blitt avlyst på løpende bånd. Med maksgrenser og avstandsregler har vi funnet nye måter å omgås på, men det har ikke blitt helt det samme. Det gjør noe med oss å hele tiden måtte holde over en armlengdes avstand og til enhver tid måtte passe på at vi ikke er flere enn 5, 10 eller 20 samlet samtidig. Selv om jeg sitter med inntrykket av at vi både har vært flinke til å følge regler og å ta vare på hverandre, er jeg likevel redd mange vil beskrive 2020 som ensomt og trist.

Et annet stikkord for 2020 har vært usikkerhet. Da de første nyhetene om viruset nådde oss på nyåret, var det knyttet stor usikkerhet til hvor farlig det var. Overskrifter som «Nytt dødelig virus oppdaget i Kina», «Virusalarm» og «Skrekkviruset sprer seg», gjorde mange engstelige. Dette var imidlertid ikke en ny situasjon. De siste 20 årene har vi stått overfor enkeltutbrudd av både SARS-, MERS- viruset og Ebola, uten at disse spredde seg i så stor grad. Derfor var det et håp om at man også ville få kontroll på koronaviruset før det ble en verdensomspennende pandemi.

Mange krysset nok fingrene i det lengste, men etter hvert som ukene gikk og det ble registrert smittetilfeller i stadig nye land, svant håpet. 5. mars registrerte vi det første koronatilfellet i Fredrikstad. Til tross for at en del har blitt syke, noen alvorlig og noen har mistet livet, er vi heldigvis så langt spart for tilstandene vi har sett i andre land. Det skyldes at vi har lykkes godt med tiltakene mot smittespredning i Norge, men det betyr imidlertid ikke at vi har vært uberørt av koronaviruset.

Les også: Helsepersonell flyttes fram i vaksinekøen

Det å ha kontroll på viruset har hatt sin pris. Til tross for tiltakspakker og stimuleringsmidler, er det mange som har mistet jobben og sliter økonomisk i kjølvannet av tiltakene. Det å stå uten arbeid har dramatiske konsekvenser for den enkelte og familiene på tross av alle gode velferdsordninger vi har i landet vårt. Mangel på arbeid svekker inntekter og muligheten til å leve gode liv, men det kan også sette sine spor i selvfølelsen å ikke føle at man er til nytte i samfunnet. Mange bransjer er tungt rammet. I vår by, som i mange andre lokalsamfunn, er det reiseliv, kulturlivet og restaurantene som er tungt rammet. Å få folk tilbake i arbeid blir den viktigste oppaven ved siden av å bekjempe pandemien i 2021.

Året 2020 har også vært en stor belastning for våre barn og unge. Særlig sårbare barn har fått det vanskeligere i livet når skoler, barnehager og fritidstilbud har måttet stenge ned. Derfor har det vært viktig for oss å forsøke å holde disse tjenestene mest mulig åpne på tross av vanskelig driftssituasjon. Jeg vil også rette en særlig takk til våre ungdommer, som har fått sin ungdomstid satt på vent. Vi forstår hvor krevende dette er for dere. Takk for at også dere har bidratt i dugnaden mot pandemien.

Les også: Over 80.000 er fortsatt koronaledige

Nå knytter vi derfor stort håp til vaksinen og at vi i løpet av 2021 kan gå tilbake til en normal hverdag. I Fredrikstad begynte vi vaksineringen av eldre på sykehjemmene allerede i romjulen. Målet er at vi kan starte vaksinering av større deler av befolkningen i løpet av våren. Det ser vi virkelig fram til! Før den tid må vi imidlertid gjennom en vinter hvor det viktigste våpenet vi har mot koronaviruset fortsatt er smitteverntiltak. Det betyr at vi må være sterke sammen litt til.

Er det én ting koronakrisen har vist oss, så er det at vi evner å stå sammen når det virkelig gjelder. Det er mange som gjennom en ekstraordinær arbeidsinnsats har bidratt til at fredrikstadfolk har følt seg trygge i en truende situasjon. Som følge av godt samarbeid og en fantastisk stå-på-vilje, har vi unngått at situasjonen har eskalert og blitt uoversiktlig. Jeg vil rette en særskilt takk til de som jobber i førstelinjen – helsearbeiderne, skole- og barnehageansatte, renholdsarbeidere, butikkansatte, bussjåfører med flere, som har stått på for at samfunnet skal gå rundt også i en pandemisituasjon. Med stadig endringer i smittesituasjonen og råd fra både sentrale og lokale myndigheter, har dere snudd dere rundt og funnet løsninger. Tusen takk!

Les også: – Det finnes så mange fine områder i Fredrikstad som folk kanskje ikke vet om (+)

Er det én ting 2020 vil bli husket for, så er det koronaviruset og konsekvensene av det. Selv om veldig mye ble avlyst, ble imidlertid ikke byutviklingen satt på vent. I juni fikk vi endelig på plass en ny arealplan for Fredrikstad. Den hjelper oss å tenke helhetlig om byutviklingen. Fredrikstad skal være et godt sted å leve og utvikle seg for alle, både familier, enslige, unge og gamle. Vi skal ha steder å bo, næring og kultur, og vi skal ha de grønne lungene. Det er denne helheten arealplanen ivaretar. Med planen har vi et oppdatert og godt planverk som gir forutsigbarhet både for utviklere og kommunen. Vi har blant annet fått på plass et nytt enormt stort areal for næring på Tofteberg, som skal hete Viken Park. Det gir grunnlaget for ny vekst i arbeidsplasser og økt verdiskaping i vår region.

Apropos planer og forutsigbarhet – et hett tema i 2020 har vært jernbane og InterCity-utbygging. Planleggingen av nytt dobbeltspor til Fredrikstad har pågått i over 25 år. Senest i 2017 ble vi lovet at det nye dobbeltsporet skulle være ferdig i 2024. Da samferdselsministeren i januar gikk ut og fortalte at han regnet seg fram til at jernbane akkurat til Nedre Glomma plutselig ble for dyrt, stod det klart for oss at regjeringen er en mer uforutsigbar samarbeidspartner enn vi hadde håpet. Resultatet av denne statlige vinglingen har holdt Østfolds største by i en jernbane-limbo – uten en meter nye spor – siden midten av 90-tallet. Vi gir oss imidlertid ikke, men trykker på for fullt.

Gamle Østfold og spesielt Nedre Glomma har blitt nedprioritert lenge nok. Kanskje har vi vært for «snille» og smålåtne her ytterst i Østfold. Faktum er at Østfold fra begynnelsen av 1800-tallet til slutten av 1900-tallet var en av motorene i Norge. Vi drev utviklingen og skapte inntektene. Da industrieventyret i Østfold tok slutt på 70-tallet, la vi oss ikke ned med brukket rygg og ventet på hjelp fra regjeringen, men reiste oss. Siden 1970-årene har vi kommet oss gjennom knallharde omstillinger få andre fylker hadde taklet.

Les også: Nye fyrverkeriregler i Fredrikstad (+)

Når vi nå står på terskelen til et nytt år er det naturlig å reflektere litt over hva vi vil endre og hvilke ønsker vi har for det nye året. Kall det gjerne nyttårsforsetter. For Fredrikstads del tror jeg nyttårsforsettet i år må bli å heve røsten. I konkurransen med andre regioner er det lett for sentrale myndigheter å nedprioritere den medgjørlige østfoldingen, som har vært vant til å ta i et tak og klare seg selv. Vi er det sjette største byområdet i Norge og fortjener bedre!

Jeg ønsker dere alle et riktig godt nytt år.

Mer fra: Debatt