Debatt

«Arbeidsfolk må komme bedre ut»

Da bedriftene trengte hjelp, stilte myndighetene opp på rappen, og nesten uten å stille krav. Når det kommer til arbeidstakerne, blir de henvist til sosialen og bedt om å utsette ferien.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ulf Lervik
Regionleder, LO Viken Oslo

Denne våren har flere hundre tusen norske arbeidstakere opplevd å miste livsgrunnlaget sitt over natta. Selv om NAV har behandlet flere dagpengesøknader så langt i år enn det de gjorde i hele fjor til sammen, venter flere hundre tusen fortsatt på svar: Vil jeg få penger? Hvor mye? Og når kommer de?

Regjeringas håndstrekning til bedriftene som måtte korona-stenge, var å endre permitteringsregelverket ved å korte ned perioden arbeidsgiver betaler lønn for sine ansatte fra 15 til 2 arbeidsdager. Og dermed spare lønnskostnader. Den kostnaden skulle arbeidstakerne ta.

Heldigvis fikk Stortingsflertallet gjennomslag for at permitterte arbeidstakere ikke skulle miste lønna si etter 2 dager, slik regjeringen la opp til.  Lønnskompensasjonsordningen skal sikre full lønn fra staten i 18 dager som kommer i tillegg til de 2 første dagene av permitteringen hvor arbeidsgiver betaler lønn. I mars vedtok Stortinget at dette skulle skje raskt. Men nå ser det ut til at lønnskompensasjonen først kommer på konto i midten av juni.

Uker og måneder har altså gått. Og når verken lønnskompensasjon eller dagpenger kommer, råder Arbeidsministeren permitterte til å gå til sosialkontoret. Det er uverdig og uholdbart. På toppen av dette opplevde om lag 15.000 permitterte å bli trukket i dagpenger, fordi de hadde fått utbetalt forskudd mens de ventet på at dagpengesøknadene skulle behandles.

Fortsatt har ingen fått lønnskompensasjonen. LO ga krystallklar beskjed om at det måtte bli øyeblikkelig stans i trekk av dagpenger. Heldigvis fikk vi 19. mai med oss regjeringen på dette punktet, men ikke uten å ha måtte kjempe hardt for det i flere runder.

LO har hele tiden vært opptatt av å sikre tryggheten og inntekten til vanlige folk, men så langt under krisen har den røde tråden i krisehåndteringen vært lang ventetid på penger og strenge krav for arbeidstakerne. Det er tydelig at regjeringa ikke synes at incentivene - eller gulrota - som skal sørge for at bedriftene skal yte sitt beste, ikke virker likedan når det kommer til vanlige arbeidstakere.

Debatt: «Ut av krisen – Aps politikk og krav»

De mange hundre tusener som nå er permitterte, må få endene til å møtes med vesentlig mindre enn vanlig lønn. Og til neste år må de se langt etter feriepenger. Regjeringa har sørget for å fjerne rett til feriepenger fra dagpenger, under dekke av at det skal lønne seg å jobbe. Som om det ikke gjør det, og som om det er de lediges skyld at regjeringen ikke har skapt nok jobber, og som om de mange som er permitterte nå har et valg om å jobbe istedenfor.

Tiltaksmilliardene til bedriftene kom på plass med en gang. Det er helt riktig at fellesskapet stiller opp raskt når smellen kommer. Men det er også nødvendig med kontroll av tiltaksmilliardene. Pengene som brukes til krisepakker og redningstiltak, tilhører fellesskapet og må komme folk flest til gode.

Krav om å begrense utbytte, bonuser og lederlønninger har blitt avvist av høyrepartiene. Slike krav uttrykker ifølge de samme partiene mistillit overfor bedriftene, som sikkert klarer å finne ut av dette selv. Her vi uenige. Det er nettopp for å sikre tillit og små økonomiske forskjeller at slike begrensninger er viktige. Statens penger må gå til å sikre norske arbeidsplasser, ikke være en direkte pengegave til eiere.

Belgia, Østerrike, Italia, Nederland, Island, Sverige og Danmark har klart å legge inn kontrollmekanismer som høyreregjeringen og Frp ikke ønsker her til lands. Selv EU-kommisjonen og Trumps USA har foreslått begrensninger, som å avstå fra bonuser og utbytter og ikke si opp ansatte i en viss periode.

Som Hadia Tajik (Ap) så godt har sagt det. «Det er ikke sosialt rettferdig om fellesskapet skal ta kostnadene ved tap og økonomisk nedtur, som i sin tur blir til gevinst i private lommer.» Vi i LO vil jobbe videre med å sikre tryggheten til vanlige arbeidsfolk, også i fase tre av krisehåndteringen. Sjelden har slagordet «Arbeid til alle er jobb nummer 1» vært viktigere.

Leserbrev: «Jeg fikk melding fra en ung kristen mann hvor det stod at jeg var en skam for hans Norge»

Mer fra: Debatt