Debatt

«Ansvarlighet og tillit fremfor kontroll og byråkrati»

Fredrikstad Senterparti vil gjennomføre et tillitsløft i kommunen vår, skriver Elin Johanne Tvete.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Elin Johanne Tvete
1.kandidat Fredrikstad Senterparti

Vi må starte med endring i kultur og ledelse ved å skape en bevisst kultur for samarbeid, åpenhet og tillit i kommunen. Senterpartiet har tillit til enkeltmennesket, vi tror at folk som får ansvar og handlingsrom vil arbeide til fellesskapets beste. Dette vil gi bedre tjenester, et bedre arbeidsmiljø og mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser.

Tillit betyr at vi gjensidig stoler på hverandre, og at det er samsvar mellom det folk sier og det de gjør. I arbeidslivet betyr det at ledere har tillit til hvordan de ansatte utfører jobben sin, og at de ansatte stoler på at lederne vil legge til rette for at de kan utføre jobben sin på en god måte. Det er lett å misbruke begrepet tillit. Tillit betyr ikke det samme som konstant enighet. Det betyr heller ikke fravær av kritikk, snarere tvert imot. Åpenhet, dialog og debatt er kjennetegn på et levende folkestyre. Dette er nødvendig, både for å bygge tillit og felles forståelse av virkeligheten, men med respekt for at vi kan ha ulike prioriteringer og synspunkter.

Kronikk: «Vi kan holde for nesa og stemme Sp»

Den norske samfunnskontrakten baserer seg på tillit. Trepartssamarbeidet er mest kjent fra statlig nivå, men benyttes også i mange norske kommuner. Lokalt trepartssamarbeid innebærer at kommunens folkevalgte; gjerne både posisjon og opposisjon; administrative ledere og ansattes tillitsvalgte har organisert et konstruktivt samarbeid for å oppnå avtalte mål. Målene kan være knyttet til utvikling, heltidskultur, sykefravær, kommunens omdømme, endringer i budsjett og lignende. Lokalt trepartssamarbeid har gitt gode resultater i mange kommuner gjennom målbare forbedringer som bl.a. redusert sykefravær, flere heltidsstillinger og kompetanseheving.

De ansattes organisasjoner har spilt en sentral rolle i programmene. Etter hvert er alle arbeidstakerorganisasjonene blitt sterke talsrepresentanter for det lokale trepartssamarbeidet. Trepartssamarbeidet endrer ikke de formelle beslutningslinjene i kommunen, men i noen kommuner har rådmenn og administrasjon opplevd at programmene har utfordret deres autoritet. Erfaringene har likevel vært at utviklingsarbeid i kommunene blir mer handlekraftig, engasjerende og ikke minst effektivt gjennom et mer forpliktende samarbeid for å oppnå målene partene hadde satt seg i fellesskap.

Lokalt trepartssamarbeid har også vist seg å lønne seg økonomisk.1 Defacto studerte i 2015 tre kommuner med lang erfaring med trepartssamarbeid. Lunner, Songdalen og Bømlo ble sammenlignet med andre kommuner i sine Kostra-grupper på indikatorene sykefravær, bruk av AFP, heltid/deltid, personalstabilitet m.m. Konklusjonen var at disse kommunene hadde spart fra 2  til 3,5 prosent av totalt driftsbudsjett i forhold til andre sammenlignbare kommuner. Jo bedre det lokale trepartssamarbeidet var, jo mer sparte de. Graden av konflikt ble også undersøkt, men ikke tallfestet. Mye tyder imidlertid på at også samarbeidsklima og arbeidsmiljøet påvirkes positivt av et konstruktivt trepartssamarbeid.

Meninger: Matfylke i rivende utvikling

En tidligere rådmann i Lunner kommune har uttrykt det slik: «Ja, jeg har gitt fra meg makt som rådmann, og ja, jeg ville gjort det igjen. For jeg har fått en mer effektiv, handlingsorientert og endringsvillig organisasjon».

Dersom Fredrikstad kommune lykkes med trepartssamarbeidet og et tillitsløft, ligger det altså inne et potensiale for å spare 180 millioner kroner på drift.  Dette vil ikke gå ut over tjenestene til innbyggerne. Snarere tvert imot.

Mer fra: Debatt