Nikolai Astrup
kommunal- og moderniseringsminister (H)
Vi står midt i en pandemi og økonomisk unntakstilstand som forandrer økonomien for bedrifter, privatpersoner og kommuner – og som trolig vil føre til lavere lønnsvekst for oss alle.
Denne uken la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett og utsiktene for kommuneøkonomien fremover. Koronakrisen fører til at kommunene har store ekstrautgifter og mindre inntekter. Hyppigere renhold, økt bemanning, mer overtid, store medisinske innkjøp, bortfall av brukerbetaling i barnehage og kollektivtrafikk, og reduserte skatteinntekter – for å nevne noen eksempler.
Regjeringen stiller opp for kommunene i denne krevende tiden. Vi har gitt flere milliarder kroner i ekstra overføringer og vi har redusert arbeidsgiveravgiften. I tillegg viser nye beregninger at lønnsveksten og prisveksten blir lavere enn forventet, noe kommunesektoren kan spare mer enn ni milliarder kroner på.
Noen har tolket dette som at regjeringen ønsker å kutte i de kommunale lønningene, og LO-ledere i flere store byer hevder i et innlegg i Demokraten denne uken at kommuneansatte nå får regningen for koronakrisen. Det stemmer ikke. For det første er beregningen av kostnadsveksten faglige anslag, ikke politiske signaler. For det andre er det grunn til å tro at lønnsoppgjøret blir nøkternt for oss alle i år, ikke bare de som jobber i kommunen.
Meninger: «De ansatte skal ikke betale for koronakrisen»
To ganger i året, i ordinært og revidert nasjonalbudsjett, gir Finansdepartementet et anslag for lønnsvekst og prisvekst. Dette er vanlig prosedyre og gjøres hvert år. Det spesielle i år er at anslaget i revidert nasjonalbudsjett er kraftig nedjustert fra det ordinære nasjonalbudsjettet fordi prisene på det kommunene kjøper inn stiger mindre, og fordi lønnsveksten ser ut til å bli lavere enn beregnet.
Hele samfunnet setter stor pris på jobben lærere, sykepleiere, renholdere og mange andre kommuneansatte gjør, og ikke minst den ekstrainnsatsen mange har bidratt med gjennom koronakrisen. Men vi står i en situasjon der flere hundre tusen nordmenn er permittert eller arbeidsledige. Hele bransjer står stille, bedrifter går konkurs og livsverk raseres. Da er det lite sannsynlig at lønnsveksten i offentlig sektor vil bli spesielt høy.
Lønnsoppgjøret for kommunesektoren avgjøres ikke av meg eller regjeringen, men fastsettes gjennom forhandlinger mellom partene – som oftest innenfor rammen av oppgjøret i frontfaget. Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt sektor forhandler om lønn først, og at lønnsøkningen der i stor grad styrer lønnsøkningen også i offentlig sektor. Det er lite som tyder på at lønnsveksten i frontfagene i år vil bli høy, og da vil det også få betydning for lønnsveksten i staten og kommunene.
At lønnsøkningen blir lavere enn vi trodde før jul, er ikke «en hån mot kommunalt ansatte», slik LO-lederne skriver, det er en realitet som følger av pandemien og den økonomiske unntakstilstanden.