«75 år siden Milorg i Fredrikstad fikk sine våpen fra luften»

Mandag 26. februar 1945 satt to lokale motstandsmenn hver for seg og lyttet til BBCs nyhetssending klokken 15.00. De var blant en håndfull innviede i Milorg i Fredrikstad som rutinemessig fulgte de daglige nyhetssendingene fra London.

Petter Ringen Johannessen
statsstipendiat i historie

 

«Det var et av mitt livs største øyeblikk! De store bombeflyene kom så lavt inn over oss her på Trestikkmyra at det var nærmest uvirkelig. Så ble lufta plutselig dekket av fallskjermer i mange farger. Jeg fikk gåsehud da jeg tenkte at nå er vi i nærkontakt med våre allierte ute i Europa. De har kommet flyvende hit fra England for å hjelpe oss mot nazistene. Det var stort!» Ordene ble sagt av en rørt Lars Aker under et besøk på Milorgs gamle slipplass i 2005.

På en nøktern, men likevel levende måte beskrev den gamle motstandsmannen den overveldende følelsen av å tilhøre ett stort og grenseløst apparat i kampen mot nazismen. Overalt i Norge var det organisert motstandsgrupper, men de var fullstendig avhengig av forsyninger utenfra. Over Nordsjøen fraktet den såkalte Shetlandsgjengen tonnevis med våpen, og fra Sverige ble våpen båret inn over grensen, samt fraktet inn i norske farvann med små båter. Likevel var det fra luften det aller meste materiellet ble levert til Milorg. 

Les også: Søker gjenstander fra krigens dager til nytt museum

Allierte fly gjennomførte mer enn 700 vellykkede flyslipp-operasjoner over Norge under Den andre verdenskrig, og i dag er det 75 år siden Milorg i Fredrikstad mottok sine våpen på slipplassen i skogen nord for Solli Bruk i Tune.

Mandag 26. februar 1945 satt to lokale motstandsmenn hver for seg og lyttet til BBCs nyhetssending klokken 15.00. De var blant en håndfull innviede i Milorg i Fredrikstad som rutinemessig fulgte de daglige nyhetssendingene fra London. Helt til slutt i nyhetssendingene fulgte hver eneste dag en lang liste med totalt uforståelige, såkalte særmeldinger til motstandsgruppene i det tyskokkuperte Norge.

Meldingene var uforståelige for alle andre enn mottakeren, og da de to i Fredrikstad denne dagen hørte særmeldingen «Tann for tunge» ble lest opp av nyhetsoppleseren, var de de eneste lytterne som forstod budskapet: Allierte fly var ventet over slipplassen samme natt. Milorg område 1132 Fredrikstad skulle få sine våpen.

En slippgjeng på 19 mann, under ledelse av den sentrale motstandsmannen Olav Pedersen, var plukket ut blant de drøye 1.300 som utgjorde Milorg i Fredrikstad på dette tidspunktet. I løpet av kort tid ble de alle varslet, og tidlig på kvelden møtte mange av dem opp på møteplassen rett utenfor sentrum av byen. Mennene stuet seg sammen under presenningen bak på lasteplanet på en lastebil, før turen gikk til en plass langs Ågårdselven, et stykke ovenfor Solli Bruk. Her ble de sluppet av i grupper på to og to, og tildelt ulike ruter å gå på ski fram til slipplassen, like nord for Isebakktjern.  

Les også: 75 år siden den dramatiske slepebåtaksjonen i Østfold (Demokraten+)

Flere motstandsmenn møtte også opp på Høyfjell i Rolvsøy, hvor de tok skiene fatt og gikk gjennom Fredrikstad-marka. Ved 22:00 tiden var alle 19 på plass på slipplassen. Det var også seks mann fra Milorg i Råde, som sammen med to av Fredrikstad-karene hadde ansvaret for vaktholdet i terrenget rundt.

Været var fint og sikten klar, men det var også minusgrader, så karene begynte fort å fryse da de sto og ventet på flyene i nattemørket. For å holde varmen bygget de seg et lite skihopp ved Trestikkberget, og satte utfor på omgang, samtidig som de måtte unngå all mulig støy. Det var tyske vaktposter bare fire-fem kilometer unna, og de våknet sikkert også opp da luftskytset begynte å flerre nattehimmelen over Moss. For motstandsmennene betydde dette at flyene var underveis, og de gjorde seg klare. Klokken 23:35 hørte de flydur, og fire lyslykter ble øyeblikkelig tent på myra.

Noen sekunder etter kom et stort, firemotors bombefly inn over dem i svært lav høyde. Fra halen på flyet observerte de et lyssignal, og alle på bakken forstod at det var kontakt. Spenningen var stor blant Milorg-jegerne da flyet på nytt kom inn over dem i 150 meters høyde. Plutselig drysset det ut 13 fallskjermer i mange farger, og på Trestikkmyra hadde mennene følelsen av at de ville bli rammet alle som en av de nesten to meter lange, og nærmere 200 kilo tunge containerne som landet rundt dem.

Noen minutter senere gjentok det hele seg da nok et fly kom over dem, og ytterligere 17 fallskjermer åpnet seg på sin vei ned til forventningsfulle motstandsmenn. Like raskt som flyene hadde kommet over dem, forsvant de videre inn i nattemørket på sin retur til basen i Storbritannia. For fly-mannskapene var dette risikable operasjoner. 30 allierte fly gikk tapt under slike operasjoner over Norge. Mer enn 200 flymannskaper mistet livet under havariene, da de enten ble skutt ned av tyskerne, eller forliste på grunn av dårlig vær eller tekniske feil.

På Trestikkmyra fortsatte arbeidet gjennom natten, før alle containerne i 06:30- tiden var samlet og fraktet til en hule like i nærheten. Der ble alt lagret for senere transport til Fredrikstad. Det svært tunge og fysisk krevende arbeidet fremkalte blodsmaken i munnen, og det var mange som hadde verkende muskler da arbeidet endelig var ferdig. Men som Lars Aker senere fortalte, «… det var akkurat som slitet ikke betydde noe, der vi fire og fire mann fraktet hver vår container full av våpen de tre-fire hundre meterne opp til hula. Så var det å snu tilbake og hente en ny. Vi gikk i snø til knærne, og det var blytungt, men det gjorde ikke noe, for stemningen var på topp».

Med unntak av fire mann, ble resten sendt av sted på ski hjemover i puljer på to og to mann. Noen gikk over Råde, mens andre gikk over Tune eller gjennom Fredrikstad-marka. De fire som var igjen fikk en dose med benzafinyl-tabletter, før de brukte resten av dagen på å rydde vekk alle sporene i terrenget. Mens de holdt på med dette, ble de plutselig klar over en fremmed som kom på ski over myra.

Han kunne umulig unngå å legge merke til alle sporene etter slippet, og hvis budskapet om dette nådde bygda, og ikke minst tyskerne, ville de i ytterste konsekvens risikere å miste den svært verdifulle våpenlasten. Et slikt alternativ var lite ønskelig, og karene diskuterte saken raskt seg imellom. De måtte undersøke hvem vedkommende var, og om han var til å stole på. De var samtidig enige om at likvidasjon kun var absolutt siste utvei.

Med en pistol synlig i beltet oppsøkte en av karene skiløperen, som naturlig nok ble ganske så skremt. Han måtte vise legitimasjon, før han ble truet med både det ene og det andre, for seg selv og hele sin familie, hvis han fortalte noen hva han hadde sett. Det skulle senere vise seg at skiløperen holdt tett. Ingen ting ble avslørt, og en stund senere ble våpnene fraktet til Fredrikstad.

Der kom de høyst etterlengtede riflene, maskingeværene og maskinpistolene godt med da Milorg rundt Glommas munning i okkupasjonens sluttfase forberedte seg på sluttkampen. På dette tidspunktet var det umulig å forutsi hvordan krigen ville utvikle seg, men som vi alle vet i ettertid endte det heldigvis godt. Snaue to og en halv måned senere kapitulerte de tyske styrkene også i Norge, og freden var et faktum etter fem lange år med krig og okkupasjon.

I dag er slipplassen urørt og godt intakt. Den er merket både med et lite minnesmerke og en informasjonstavle, og selv om stedet ligger litt uveisomt til inne i skogen, er plassen samtidig et ypperlig mål for en liten utflukt.

Motstandsmannen Lars Aker døde i 2015: «En hedersmann av sjeldent format er gått bort»