Mener ungdom bør kjenne til konsekvensene av voldsbruk

I noen grupper er det kult å ikke ha respekt for politiet eller autoritetspersoner. Men i mange tilfeller hvor ungdom havner i arresten, kan det rett og slett være at de har havnet i en uheldig situasjon. Som for eksempel når en fest kommer ut av kontroll og politiet må gripe inn, en av ungdommene er overstadig beruset eller har fått i seg et narkotisk stoff, og han eller hun går til angrep på politibetjenten.

Disse situasjonene er ikke uvanlige, forteller politijurist Yvonne Schilling i Øst politidistrikt. Hun har fagansvar for alle ungdomssaker i distriktet. Hun har sett flere av tilfellene som beskrevet over.

Skal reageres strengt

For å bli siktet eller dømt for vold mot en polititjenesteperson, trenger man ikke engang å være i fysisk kontakt:

– Forsøk på å slå, forsøk på å sparke eller forsøk på å spytte gjelder som fullbyrdet handling. Det vil si at selv et forsøk vil kunne gi ubetinget fengsel i inntil 21 dager, forteller Schilling.

LES OGSÅ: Fredrikstad-politiet opplever stadig vold mot sine egne (Demokraten+)

Politiet skal overholde lov og orden, og derfor skal det reageres strengt dersom en offentlig tjenenesteperson enten blir angrepet eller truet. Schilling sier at de fleste situasjonene oppstår under pågripelse, bortvisning eller ransaking av en person.

Varige konsekvenser

En ung gutt eller jente som havner i en straffbar situasjon med politiet, vil kunne oppleve store konsekvenser for fremtidige planer. En lite gjennomtenkt handling oppstår som regel i forbindelse med fyll.

– Havner du i klammeri med politiet blir du dømt, og du blir dømt for vold. Da får du en voldsdom på vandelen din, noe som følger med deg. Har du planer om å jobbe i politiet eller Forsvaret, vil du ikke bli sikkerhetsklarert, påpeker Schilling.

I mange tilfeller trenger man en attest fra politiet når man søker jobb. Noen arbeidsgivere krever en attest ved ansettelse, men for at arbeidsgiver skal kreve dette må det være bestemt i lov.

LES OGSÅ: Brå økning i vold mot politiet i Fredrikstad, Hvaler og Råde (Demokraten+)

Tre typer attest

Det finnes tre grader av politiattest (vandelsattest): Ordinær, begrenset og uttømmende. Dersom ikke annet er bestemt ved lov, er det en ordinær politiattest som utstedes. Her tas de fleste straffbare forhold med. En begrenset politiattest utstedes der det bare er spesielle forhold som skal tas med. For eksempel krever opplæringsloven en politiattest om man skal ha jobb i grunnskolen, og denne skal inneholde opplysninger om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Her har det ingen betydning hvor gammel saken er.

Den siste typen politiattest som utstedes er en uttømmende attest. Her vil alle straffbare forhold stå, uavhengig av hvor lenge det er siden de fant sted. Politiet opplyser imidlertid på sine hjemmesider at forenklede forelegg ikke fremkommer på en uttømmende politiattest.

Dersom man har en voldsdom på seg, vil det kunne få konsekvenser for å reise ut av landet, sier Schilling.

– Det er opp til de ulike landene hvilke regler de har, men blant andre USA ser ikke mildt på en voldsdom. Skal du reise til et land hvor du må søke visum, må du alltid oppgi om du har vært straffedømt. Da er det opp til landet du skal reise til om de vil akseptere besøket ditt eller ikke, sier hun.

LES OGSÅ: SV-representant politianmelder nazi-gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen for trusler

Konfliktrådet

Riksadvokaten har gjort det klart at det er nulltoleranse i saker som omhandler vold mot politiet. Men i ungdomssaker forteller Schilling at hun vet at det utøves litt skjønn, hvor man forsøker å gi ungdommen noen sjanser før man faktisk anmelder. Sakene det handler om er ungdom i alderen 15 til 18 år. Barn blir ikke satt i fengsel, og i saker med de yngste ungdommene blir det funnet alternative reaksjoner.

– Det kan være samfunnsstraff, men også ungdomsoppfølging. Har vedkommende begått flere kriminelle handlinger, vil ungdomsstraff være ytterste konsekvens.

– Kommer de ungdommene som har vært innom dere tidligere, ofte tilbake?

– Ja, det gjør de – i helt identiske tilfeller. Vi har hatt tilfeller i ungdomsmiljøet hvor det har vært tilbørlighet til en slags gjengkriminalitet. De har også sittet i fengsel, også i en alder av 15 og 16 år. Da har vold mot offentlig tjenesteperson bare vært en del av bildet. Da har det vært ganske alvorlige trusler og voldssituasjoner, sier Schilling.

Forebygging

Yvonne Schilling er tydelig på at det vil være mulig å forebygge denne typen saker.

– Forebyggende arbeid er utrolig viktig. Det er ikke målbart, men det er åpenbart det viktigste politiet gjør.

– Hjelper det også med mer synlig politi i bybildet?

– Helt klart! Men det må være politi som kjenner ungdommen og som er der ungdommen er. De må ikke bare trå til når det er noe galt, men også når ting går bra. Politiet må følge ungdommene, vite hvem de omgås med og bli kjent med dem. Det er det som er forebyggende arbeid, og det er det som virker, avslutter Schilling.