Mener rusreformen vil skape kjøpepress og flere narkoselgere

På den 21. desember i fjor kunne du lese om hvordan årets lengste natt er for bostedsløse og narkomane, gjennom livsbetraktningene til tidligere rusmisbruker Joar Kaasa i artikkelen Den svarteste natta.

– Fredrikstad er Østfolds heroinhovedstad. Det går ei åre fra Oslo og hit. Sånn har det alltid vært, sier Kaasa, som i dag er Informasjonsleder i Det nytter – KRAFT bruker- og pårørendeorganisasjon.

– Vil du si at Fredrikstad har en undergrunn, i likhet med Oslo?

– Definitivt. Alle som driver med rus i den regionen her, ender på et eller annet tidspunkt i Fredrikstad.

To dager før vi publiserte artikkelen med Kaasa sin historie, overleverte førsteadvokat hos Riksadvokaten og utvalgsleder for Rusreformutvalget Runar Torgersen forslaget til rusreform 2021.

Allerede har reformforslaget skapt stor debatt, blant annet om størrelsen på brukerdoser, som NRK skrev om tidligere i uka.

[ Stortinget samles om en «rusreform light» ]

Ingen er klare

Fredrikstad kommune er en av rundt 350 instanser som har kommet med høringssvar til den foreslåtte rusreformen. Der skriver de at selv om de ønsker reformen velkommen, så er de bekymret for kapasiteten i kommunen.

«I 2019 ble det registrert 366 tjenestemottakere med rusproblemer i Fredrikstad kommune. Av disse hadde 158 personer et betydelig rusmiddelbruk mens 45 personer hadde et svært omfattende rusmiddelmisbruk. Et hinder i kommunens rusarbeid er den mangelfulle kapasiteten i spesialisthelsetjenesten. Det oppleves lange ventelister innenfor avrusing og behandling. Ved innføring av en rusreform må tilbudet i spesialisthelsetjenesten styrkes. En rusreform vil medføre nye arbeidsoppgaver, et større ansvar og trolig nye brukere for kommunen. Dette tilsier behov for økt kompetanse og flere årsverk. Fredrikstad kommune mener at kommunene må få økonomisk kompensasjon ved nye oppgaver.», skriver de i brevet, signert ordfører Jon-Ivar Nygård.

– Rusreformen innebærer at alle som blir tatt med små mengder narkotika skal møte et utvalg fra kommunen til samtaler. Så skal vedkommendes rusproblematikk kartlegges, og alle hjelpeinstanser skal stå klare til å gi folk tilbud hvis det er motivasjon for det. Jeg tror ingen kommuner i Norge er i stand til å ta det ansvaret, sier Kaasa.

[ Den svarteste natta ]

Kommunal skvis

Ordfører Nygård sier på sin side at kommunen ofte ønsker å få flere og tyngre oppgaver.

– Men da er det en forutsetning at det følger penger med. Nå har jeg ikke sett hvordan det skal løses konkret i denne saken, men erfaringen vår generelt er at vi altfor ofte kommer i skvis mellom et krav om at vi skal levere en tjeneste, og de økonomiske rammene vi har. Det opplever vi som strevsomt.

Kommunene kommer altfor ofte i skvis mellom et krav om å levere en tjeneste og de økonomiske rammene for å gjennomføre det, mener Fredrikstads ordfører Jon-Ivar Nygård. Foto: Henriette Ydse Krogstad / arkiv

Han sier at ved tidligere omlegginger, har tilskuddene vært gode de første årene, for så å gå over til å bli rammefinansiert.

– Derfor understreker vi, og det kan vi ikke få sagt ofte nok, at det må følge ressurser med vedtakene, som varer over tid, sier Nygård. Kommuneøkonomien må derfor styrkes betydelig.

Jon-Ivar Nygård: «Vi er det sjette største byområdet i Norge og fortjener bedre!»

Ikke spørsmål «om»

Rusreformutvalget ble oppnevnt i mars 2018 og hadde et tydelig oppdrag, skriver Magasinet Rus & Samfunn, og hevder at det ikke et spørsmål om det skal gjennomføres en rusreform, men om hvordan en slik reform kan gjennomføres. Utvalget skulle «forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten».

Videre opplyser de at det er satt ned en egen arbeidsgruppe i departementet som skal forberede lovproposisjonen. Det er statssekretær Inger Klippen har den politiske ledelsen i departementet.

De holder seg ifølge magasinet til planen om å få vedtatt rusreformen i denne stortingsperioden, det vil si at den må vedtas innen Stortinget tar sommerferie i 2021.

Kaasa er helt sikker på at reformen kommer.

– Den kommer, ja. I hvilken form, er ikke sikkert. Men den kommer.

Og det bekymrer ham, blant annet på grunn av brukerdosevurderingene.

Oppfordrer til mersalg

Utvalgets forslag til lovlig tillatte mengder narkotika som en person kan ha på seg, er følgende:

• Heroin 5 gram
• Kokain 5 gram
• Amfetamin 5 gram
• GHB, GBL1og 1,4-butandiol 1 desiliter
• LSD 3 lapper/«syreblottere»
• MDMA (pulver/krystaller) 1 gram
• Cannabis 15 gram
• Sopp inneholdende psilocin/psilocybin 50 gram
• Khat 2 kg
• Legemidler 25 brukerdoser

Dette er hva de foreslåtte mengdene i følge NRK gir i antall rusdoser:

• MDMA: 6 rusdoser (1 gram)
• Amfetamin: 28 rusdoser (5 gram)
• Kokain: 63 rusdoser (5 gram)
• Heroin: 75 rusdoser (5 gram)
• Hasj: 44 rusdoser
• Marihuana: 20 rusdoser
• GHB: 15 rusdoser
• LSD: 1 rusdoser
• Khat: 8 rusdoser (2 kg)
• Sopp: ca. 15 rusdoser
• Tabletter: 25 rusdoser

Disse kvantaene bekymrer Kaasa.

– Fem gram heroin er ganske mye, jeg tenker du selger hvis du har så mye. Det er verd mange penger. Med såpass store definerte brukerdoser, vil mange vil se på det som en magisk grense, og gå på akkord med sine egne grenser. Større doser er lettere å pakke, og lettere å gjemme, sier han.

Han frykter at denne praksisen vil føre til et mersalgsproblem i brukerkretsene.

– Det kan skape økt kjøpepress. Da gidder man ikke lenger å selge ett gram eller én brukerdose. Det vil igjen føre til at det er lettere å blir selger, når det er en fem grams grense. Ting blir lettere, jo større du selger. Jeg husker da jeg solgte selv, at jeg fikk for eksempel krita 10 gram hasj, også delte jeg opp og solgte. Etter hvert bygde jeg opp tillit hos dem jeg krita hos, og plutselig satt jeg med flere hekto hasj og tjente mye penger på kort tid.

Et luftslott

– Norge er et eldorado for kriminelle nettverk, for det er det dyreste landet å kjøpe narkotika i, mener Kaasa.

– Bare se i Sverige.

– Har koronapandemien påvirket tilgangen til stoff?

– Det var en tørke i begynnelsen da Norge stengte ned, og da begynte folk å bruke mye illegale medisiner, alkohol, alt mulig rart. Vi har ikke sett baksiden av koronatilstanden ennå. Mange har fått antidepressiva og nerveberoligende og sånt.

Han sier at selv om han frykter konsekvensene av liberaliseringen av narkotikalovgivningen i Norge, så er han ikke for at folk skal straffes for misbruk.

– Nei, folk skal aldri få straff når de trenger hjelp.

Den nye reformen legger opp til at politiet kan prøve pågripelse hvis de mistenker at en rusbruker også innehar kvanta for salg.

Kaasa, som var med på høringen i helsedirektoratet, tok opp nettopp dette med brukerdoser. Han mener forslaget er godt, og synes det er på tide med en reform.

– Men jeg er redd det er et luftslott, som verken har rammeverk, tak eller vegger. Det er stort og flott og fine ord og taler, men innholdet er borte. Det eneste bra her, er at man skal slutte å straffeforfølge rusavhengige. Det skulle vi ha gjort for lenge siden, ikke la dem gå for lut og kaldt vann. Nå legges ansvaret på helseseksjonen i stedet for justis, ellers skjer det ikke noe.

Han er oppgitt over det som ser ut til å være et feilslått forsøk på å hjelpe en av de svakeste gruppene i befolkningen.

– Alle behandlingsplasser legges ned, kommunen har ikke råd til å sende folk i behandling, de settes rett i bolig med LAR-medisinene i handa. Det blir feilslått. I stedet sleppes uhyret løs, altså narkotikaen, i stedet for at de prøver å bekjempe den.

At ordfører Nygård etterlyser økonomiske midler, forstår han godt.

– De kommer til å trenge mer penger, flere stillinger, mer midler. Jeg tror ikke en eneste kommune i Norge kan klare å ta tak i den oppgaven.

Les også: – De som hadde det ille før, har det enda verre nå (+)

Uklare skiller

Også Utvalget erkjenner at det er vanskelig å komme fram til noen absolutte konstanter, i arbeidet med rusreformen. I sin NOU skriver de:

«En tilbakemelding fra Uteseksjonen i Oslo kommune er at personer i åpne russcener ofte begrenser seg til en slik bruk som i miljøet omtales som å «holde seg frisk». Det vil si at de bruker en dosering som er tilstrekkelig til å unngå abstinenssymptomer, og noe sjeldnere tar en noe større dose for å oppnå en rusopplevelse. På grunnlag av disse forutsetningene er det krevende på forhånd å danne seg et klart bilde av hvordan innføring av terskelverdier eventuelt vil påvirke mengden av rusmidler som kjøpes og brukes.

Oppgaven kompliseres ytterligere av at det ikke er vanntette skott mellom kjøpere og selgere i markedet. Etter opplysninger utvalget har fått fra blant andre Uteseksjonen i Oslo kommune, er det ikke uvanlig at personer med avhengighet og et betydelig forbruk av rusmidler kjøper en noe større mengde enn hva de selv har behov for på kort sikt. Ved kjøp av en større mengde oppnår kjøperen en betydelig kvantumsrabatt sammenlignet med enhetsprisen ved kjøp av én enkelt eller noen få brukerdoser, noe som gir mulighet for videresalg med fortjeneste av brukerdoser enkeltvis.

Daglig bruk av de fleste illegale rusmidler medfører et betydelig kostnadsnivå, og noen vil foretrekke å finansiere sin egen bruk gjennom kjøp og videresalg med fortjeneste fremfor alternative kilder til kortsiktig inntekt, som tigging, vinningskriminalitet eller salg av seksuelle tjenester. Dersom en forutsetter at det kan trekkes et klart skille mellom kjøpere og selgere, kompliseres også bildet av at brukerne langt ifra er en ensartet gruppe. Ulike bruksmønstre og preferanser, samt ulik grad av tilvenning, gjør at mengden enkeltpersoner kjøper og bruker over en gitt periode, varierer i et nokså betydelig spenn. Det er ikke mulig å sette en terskelverdi for straffbarhet som vil skape et perfekt skille mellom forbrukere og forhandlere i praksis.»

Les også: «Nina» jobbet for Nav for å teste om uføre kunne jobbe. Til slutt orket hun ikke mer