Medaljefaktoren fra sagaøya

Hvem: Thorir Hergeirsson (55)

Hva: Trener for kvinnelandslaget håndball.

Hvorfor: Tok mandag ut VM-troppen som skal spille i Japan i desember.

Det er snart den tida av året hvor «hele» Norge sitter klistra foran TV-skjermen og følger håndballjentene i mesterskap. Hvorfor har håndballjentene så godt grep på publikum år etter år?

– Vi liker å tro at vi har det. Og vi setter stor pris på entusiasmen og interessen rundt laget, og da særlig rundt mesterskap. Vi har bidratt til god underholdning i adventstiden. Det stilles forventninger til oss, og det er bra.

Du har vært landslagstrener i ti år. Hva er din førstesekser og målvakt gjennom disse årene?

– Ojoj. Det blir fryktelig vanskelig. Det er så forskjellig, fra år til år, og fra spillergruppe til spillergruppe. Så jeg vil helst ikke rangere dem. Det har vært mange gode og viktige spillere gjennom årene, så velger jeg noen, så velger jeg bort andre som kunne vært der. Vi har hatt fantastiske spillere i alle posisjoner. Styrken til Norge har vært bredden, så jeg har vondt for å sette noen foran andre.

Det har vært fokusert mye på spillere som er skadet eller av andre grunner ikke er med. Bekymrer dette deg?

– Nei, det er noe vi må forholde oss til. Det er ikke bra å bekymre seg, det er usunt for kropp og sjel. Vi ser heller på det som en utfordring, og angriper mesterskapet med det vi har tilgjengelig, og bidrar til at de som er ute med skader får hjelp til å komme tilbake.

Er det et svekket lag som reiser til VM?

– Det er et annerledes landslag. Nettopp for det jeg nettopp sa. Vi har de spillerne vi har tilgjengelig til enhver tid, og forholder oss til det.

Du har ti medaljer, med både EM-, VM- og OL-gull på lista. Den siste for to år siden. Er vi blitt bortskjemte?

– Er det ikke sånn at når vi får ting, forventer vi at slik skal det fortsette å være? Det gjelder alle ting i samfunnet enten det er goder eller materielle ting. Jeg vil heller si at vi er godt vant. Vi liker forventninger og at folk bryr seg.

Hvem vinner VM?

– Frankrike spesielt og Russland er favoritter. De har fullt mannskap, og har hatt en bra kontinuitet. De vil være sterkest fra start, men det er mange nasjoner som kan være med å kjempe i toppen. Jeg er ingen spåmann, men vi drømmer om å nå langt.

Hvordan har kvinnehåndballen utviklet seg på disse ti årene du har vært trener?

– Det har vært en voldsom utvikling på flere områder. Man ser først tendensene på herresiden, og så på damesiden etter hvert. Det som kanskje mest har endret seg er en større bredde i toppen. Flere kan vinne mesterskap og være med å påvirke mesterskap. Det er flere tøffe kamper for de beste spillerne, det er flere med bedre fysikk, noe som gir større fart og kraft i spillet/duellene – dette er noe som nok gjør dagens håndball tøffere enn før og derigjennom gir større belastninger på spillerne.

Hvordan er det å gi beskjed til spillere som håper på en VM-plass at de ikke er med i troppen?

– Det er en del av lederjobben. Å velge inn og velge ut. Vi prioriterer de vi tror laget trenger. Det er ingen som blir vraket. De som ikke er med nå er med og kjemper om plasser i senere mesterskap. Det som har vært spesielt i år, er at det ikke har vært så mange kandidater som det pleier, nettopp på grunn av skader.

Har du lagt noen plan for hvor lenge du vil sitte i jobben?

– Det er veldig sånn at jeg lever i den perioden jeg er tilsatt. Og så lenge jeg er motivert til å gjøre det jobben krever, fortsetter jeg. Det er med- og motgang, med både morsomme og kjedelige ting. En annen faktor er om forbundet ønsker mine tjenester. Jeg er ydmyk til dette med endring, og hva de ønsker.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er alltid de man lett husker. De som ble lest sist. Men en bok som gjorde veldig inntrykk, og som har gitt meg mange gode refleksjoner rundt dette å jobbe med mennesker er «Læreren» av den tidligere læreren Inge Eidsvåg. Den har jeg hatt god nytte av i mitt arbeid, og som menneske. Boken har mange kloke og gode refleksjoner, som har vært nyttige og motiverende.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er at familie, venner og de jeg jobber mye med har det bra. Vi glemmer ofte, jeg også, de små tingene som vi tar for gitt, og som gir små gleder i hverdagen.

Hvem var din barndomshelt?

– Hjemme på Island var min største helt søskenbarnet mitt. Han var litt eldre enn meg, heter også Thorir (Kjartansson) og var en av Islands beste turnere. Han var gjennomtrent og akrobatisk, og lekte mye med oss ungene når han var på besøk. Jeg var imponert over hvor flink han var.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det er ofte sånn at styrken og kan være utfordringen. Jeg kan bli veldig engasjert, noe som er bra noen ganger, men som også kan spille deg et puss. Å la følelsene styre er ikke hensiktsmessig i alle sammenhenger. Men jeg er klar over det, og er blitt flinkere.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Skeier ut? Kommer an på hva det betyr? Men jeg koser meg med å brygge øl med gode naboer. Det er prosessen som er spennende, og vi prøver ut forskjellige typer, som IPA og Stout. Jeg liker å smake og teste ut ting, og vi har blitt bedre. En god middag med familie og gode naboer er også en fin ting å gjøre.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg brenner for mye, men har ikke vært den som har gått fremst i tog. Men jeg har en sterk rettferdighetssans, og er opptatt av at alle skal ha sine rettigheter. Jeg blir provosert av all uretten rundt oss. Det er også viktig å kjempe for miljøet. Det er lett å si, men dette er viktigere enn hva folk særlig i min alder har tatt inn over seg.

Er det noe du angrer på?

– Ja, mange ting. Vi gjør våre feil, men det gjelder å komme seg videre, lære av feilene, og ikke gjøre de samme feilene for mange ganger. Jeg har gjort ting jeg ønsker var ugjort.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det er mange interessante personer. Men kanskje godeste Donald Trump. Jeg har mange spørsmål til ham, men vet ikke om jeg hadde fått noen gode svar. Men jeg hadde likt å utfordre ham litt.