Nyheter

Matvarebransjen er klar for å tenke nytt

I et hav av plast står Christina Sønstegaard og ser seg fortvilet omkring. – Det hverken lukter mat eller vekker appetitten å gå her inne. Som forbruker blir man nummen og trist. Sønstegaard er glad for at leverandørene og butikkjedene endelig er i ferd med å innse hvor vanvittig varehandelen er blitt, hvor norske matvarer pakkes inn i plast og papir fraktet fra utlandet, kun for å sikre leverandørenes økonomiske interesser.

Bilde 1 av 5

Henning Hansen, daglig leder ved Kanalen Rema 1000 i Moss, er klar for å gjøre det som skal til for å få bort unødvendig mye plast, papp og emballasje rundt matvarene de selger, men sier at da må "de tre store" samt industrien være villig til å tenke helt nytt og legge om.

–  Vil redusere avfallet

 Ja helt klart så ønsker vi å redusere avfallet, det vil vi jo alle, for det blir veldig mye unødvendig plast og emballasje, men da må det bli enighet blant de tre store; Rema, Coop og Norgesgruppen, som leverer 90 prosent av all mat til norske butikker, om at nå må noe gjøres, slik at det bli likt for alle butikkene for at vi kan fortsette å være konkurransedyktige. Hansen understreker at de i dag ikke har store valgmuligheter i forhold til hvilke varer de kan ta inn i Rema butikkene.

I et hav av plast står forbruker Christina Sønstegaard og ser seg fortvilet omkring.
– Det hverken lukter mat eller vekker appetitten å gå her inne. Sønstegaard er glad for at matvarekjedene og leverandørene endelig er i ferd med å innse hvor vanvittig matvarehandelen er blitt, hvor norske matvarer pakkes inn i plast og papir produsert i utlandet, kun for å sikre leverandørenes økonomiske interesser.

- Må tenke nytt

Matvareleverandør Orkla Foods Norge leverer 1500 varetyper til norske matvarebutikker hvor alle varene deres er pakket inn i plast og papir, for at de skal sikre seg at det faktisk er deres varer som blir solgt. Bærekraftansvarlig i Orkla Foods, Johanne Kjuus, er åpen for at Orkla nå må begynne å tenke helt nytt, men er ikke enig i at det er industrien som har størst makt.

Vi er opptatt av å levere det forbrukerne og dagligvarekjedene ønsker. I tillegg må det ligge en bærekraftig lønnsomhet i et nytt system, derfor må både forbruker, dagligvare og vi jobbe sammen om vi skal få til nye gode løsninger.

Med dagens digitale muligheter kan det kanskje finnes bedre løsninger enn å pakke inn matvarene kun for å feste på en «lapp»?

Det er mye spennende som skjer ute i verden. Stadig flere butikker har startet å selge mer i løsvekt. Vi et åpne for å se på nye digitale løsninger for hvordan informere kunden om næringsinnhold, ingredienser og holdbarhetsdato.

Løs vekt er fremtiden

Henning Hansen ved Rema 1000 i Moss har i dag ikke mange valgmuligheter, og etterlyser derfor handling.

Vi må selge det vi blir tilbudt og desverre kommer det inn veldig mye unødvendig emballasje til oss. Det er ikke mye vi kan få gjort, så det er industrileddet og leverandørleddet vi må begynne å stille krav til og legge press på. Mye er pakket alt for godt inn. Mange enheter kan heller leveres i store kvanta som for eksempel meieriprodukter, ost, smør, pålegg og kjøtt.

Det er ikke mange skivene i en liten plastpakke med kjøttpålegg, sier Hansen oppgitt. Sønnen Morten Hansen, stabler pappeske etter pappeske med chipsposer.

Det er alt for mye papp. Det kan komme så lite som tre pakker med pølser i en stor eske, sukker sønnen. All frukten og grønnsakene de selger er stort sett innpakket i både plast og papir, også økologisk frukt.

Forsøpling er ikke bra, men jeg har meldt meg helt ut av klimadebatten, sier Morten Hansen og fortsetter å stable eske på eske i butikken.

Orkla vil vite at varene er deres

I følge Kjuus er det vanskeligste for Orkla Foods å slippe tak i kontrollen, hvor de er avhengige av å kunne stole på detaljistene (utsalgsstedene red.adm).

Det er ikke viktig for oss at det er vår tomatsuppe som selges, men dersom det faktisk er vår suppe, og den er i løsvekt uten leverandørmerking, mister vi kontrollen i forhold til mattrygghet. Men dersom detaljistene ønsker å legge om måten de selger varene våre på, så er vi villig til å rette oss etter deres ønsker, sier Kjuus.

Flere arbeidsplasser

I dag produseres all emballasje i utlandet og fraktes til Norge. Vil man ikke kunne få ned kostnadene på maten ved å kutte produksjon, logistikk, toll og transport av emballasje fra utlandet; så hva legger du i ordet bærekraftig?

Det er bra med flere arbeidsplasser, men vi kan ikke ha kostnader som gjør at matvarene blir dyrere. Men vi er åpne for å se på merkostnadene ved produksjon, frakt, toll og logistikk av emballasje, sier Kjuus som helst vil at forbrukerne skal ta ansvar for Orklas plast og emballasje.

Slik det er i dag kreves det at forbruker tar mer ansvar selv, for de varene de tar med seg hjem, ved å resirkulere. Vi vet at mange ikke tar dette ansvaret, så dermed blir det kanskje bransjen selv som må steppe opp, medgir hun.

Forbrukerne har få valgmuligheter

Forbruker Julie Valle har fylt kurven med ett par lime i løsvekt, mens ferskenene hun har valgt kun kommer innpakket i både plast og papir.
Det blir mye emballasje og jeg kunne godt tenke meg å få kjøpt flere varer i løs vekt, men da må det bli et system som er raskt og hygienisk, sier Valle. Hun sier hun har en sønn med asbergers syndrom som passer på at de er flinke til å resirkulere. Selv passer hun på å ha med eget handlenett så hun slipper å ta med plastpose hjem.

Daglig leder ved kanalen Rema 1000, Henning Hansen, er sikker på at det vil skje endringer dersom Orkla Foods tar mer ansvar.

Hvis Orkla heller leverer i større kvanta og i løs vekt, så kan det skje nye ting, sier Hansen entusiastisk. Foreløpig må han og alle andre supermarkeder i Norge ta inn alle varene fra Orkla innpakket i plast og papir, og mye av tiden til arbeidsstokken hans går i dag med til å pakke ut og kaste emballasje.

Hansen synes det er trist at også mesteparten av matvarene til Rema 1000 hentes fra utlandet, når man har så mye bra norsk mat. Han tror det vil være mye å spare for leverandørene ved å kutte ut kostnader til emballasje fra utlandet, slik at det kan hentes inn mer norsk mat.

Å få ned matvareprisen ved å kutte ut emballasje er bra, men det kan bli dyrere dersom man selger over disk, fordi man da kanskje trenger mer personale, og da må kundene være villige til å betale den merkostnaden, sier Hansen.

Villig til å betale mer

Christina Sønstegaard bodde tidligere i Italia hvor hun handlet alle varene på den lokale markedsplassen eller i nærbutikken, hvor alt var produsert lokalt, ferskt og i løs vekt.

Jeg har gått rundt og klaget i to år nå. I Norge er det hverken en matopplevelse eller en sosial opplevelse å handle inn mat - det er kun en plikt. Jeg går rundt her og er nummen og trist for man blir til slutt vant til dette, for mat må man jo ha. Sønstegaard tror folk, både i Moss og Norge generelt, nå er overmodne for å få til en drastisk endring av supermarkedene, hvor man kutter ut alt av emballasje og heller selger i løsvekt, over disk eller på annen måte. Sønstegaard er oppgitt over at det bare er halve sannheten at maten er  «kortreist» når man pakker norsk mat inn i plast og papir som er fraktet jorden rundt.

Dersom løsningen blir å ta inn mer personale og selge i løsvekt, er jeg villig til å betale mer for maten. Vi kan ikke alle dyrke vår egen mat, men vi ønsker lokale ferske råvarer året rundt og å slippe alt søppelet maten er pakket inn i. Her er nær sagt alt av frukt og kjøtt pakket inn, og det smaker ingenting. Hun er oppgitt over at man plukker frukten mens den enda ikke er moden, for at den skal holde seg salgbar lenger.

Uten solmodning mister frukten aroma og smak.

Sønstegaard håper nå at de som produserer og leverer varene er modne for å tenke helt nytt og å gi kundene ferskere varer uten at kunden må drasse hjem søppel på kjøpet.

Om jeg må betale to kroner ekstra for en vare for å få den fersk og slippe all denne plasten, så gjør jeg det. Hun kikker ned i kjøttdisken på et hav av ulike typer pølser og kjøttvarer, alt pakket inn i plast.

Vi trenger ikke alt dette. Jeg kjøper aldri noen av det. Jeg vil heller ha færre varer og ferske varer, enn et hav av utvalg som ikke smaker godt og i tillegg er innpakket i plast fraktet fra andre land.

– Har med egen emballasje

Til syvende og sist er det bondens slit og forbrukernes penger alle produsent- og produksjonsledd er ute etter. Hvor og hva man kjøper av matvarer er derfor av stor betydning i forhold til å unngå å kjøpe mat pakket i plast og papir, mener Sønstegaard. I Norge er imidlertid problemet de få valgmulighetene.

Jeg etterlyser både lokale markedsplasser med ferske produkter fra bønder og lokale småprodusenter, samt at bransjen tenker helt nytt og legger om for å gi oss forbrukerne kvalitetsmat i løs vekt. Vi forbrukere har mye mer makt enn vi tror, men hva gjør man når man ønsker yoghurt til frokost. Det er fortvilende.

 Kjuus i Orkla Foods er åpen for å se på løsninger hvor kunden i nær framtid kan ta med embalasje selv, og at man på den måten kan endre hvordan man handler og frakter hjem maten.

– At kunden selv kan ta med egen emballasje er en annen løsning vi vil se på, sier Johanne Kjuus som understreker viktigheten av at alle ledd drar i samme retning og samarbeider om å få til nye gode løsninger, både produsenter, leverandører, utsalgssteder og forbrukerne må ønske å få til disse endringene.

Sønstegaard er glad for at Orkla er villig til å tenke nytt og ta mer ansvar.

Vi har noen få utenlandsbutikker i Moss og Rygge som selger varer og grønnsaker i løsvekt, men vi ønsker også å kunne kjøpe ordinære ferske norske varer, sier Christina Sønstegaard, som i tillegg håper på et bondens mattorg i sentrum av Moss.

– Å kunne gå på et lokalt torg og lukte, kjenne og smake på dagsferske varer direkte fra bøndene i området, beriker livet sosialt og miljøet lokalt, og det er noe vi trenger her i Moss, smiler hun.

Mer fra Dagsavisen