Nyheter

Magne Lerø mener rådmannens lønnsøkning er uhørt i Ap-styrte Fredrikstad

– Å gi sjefen et lønnspåslag på 200.000 kroner over natta er et svært uheldig signal å sende ut til de ansatte. At Ap i Fredrikstad tillater noe slikt, er uhørt.

Av Arne Børresen

Det sier Magne Lerø, mangeårig redaktør av Ukeavisen Ledelse (nå Dagens Perspektiv) etter at rådmannen i Fredrikstad kommune fikk oppjustert sin årslønn fra 1,4 til 1,6 millioner kroner for kort tid siden.

Lerø, som er en hyppig benyttet kommentator i riksdekkende NRK og TV2, sier han er overrasket over lederlønnspolitikken hos Fredrikstads rødgrønne styre.

– Som hardbarka kapitalister

– Dette burde det reageres på i Arbeiderpartiet. Etter mitt skjønn snakker vi om en rikssak. Mange av deres egne politikere klager på økte lønnsforskjeller. Er det ikke nettopp en voldsom økning i lønnsforskjellene Ap i Fredrikstad her legger opp til, spør Lerø.

Avisredaktøren understreker at han ikke kjenner til saken fra Fredrikstad i detalj, men antar likevel at de som har tilbudt lønnsøkningen – administrasjonsutvalget – har sammenlignet rådmannens lønn med lederlønningene i privat sektor:

– Ofte baseres lønnspolitikken i en del kommuner seg på ren synsing. Man ser hva Røkke, Fredriksen og andre topper i næringslivet tjener. Så kliner man til. Men; hadde det vært hardbarka kapitalister som styrte Fredrikstad så ville jeg ikke blitt overrasket over et plutselig lønnshopp på 200.000 kroner. At Ap tillater noe slikt, er derimot svært påfallende, sier Lerø til Demokraten.

– Dette kan ikke forsvares i det hele tatt, mener du?

– Hvis det var slik at Fredrikstad kommune skulle rekruttere en ny rådmann som var en svært kvalifisert kandidat fra privat næringsliv og med to millioner i lønn, så kunne man forsvart en lønnsfastsettelse på 1,6 millioner kroner – ut fra at vedkommende måtte gi avkall på 400.000 kroner. Men slik jeg forstår det er ikke rådmannen i Fredrikstad ny i stillingen. I det perspektivet blir det ekstra uakseptabelt å sette opp lønna med 200.000 kroner, mens andre i arbeidslivet må klare seg med en lønnsvekst på to-tre prosent i året, påpeker Lerø.

Nina Grønvold
Nina Tangnæs Grønvold Nina Grønvold
Nina Tangnæs Grønvold

Rådmann, nå kommunedirektør, Nina Tangnæs Grønvold fikk nylig en lønnsøkning på 200.000 kroner. Lønna er nå gjenstand for debatt. Foto: Ida Drønen

Forsvarer økningen

Lederen i Fredrikstad Ap, varaordfører Siri Martinsen, mener rådmannen i Fredrikstad nå har fått en mer riktig lønn etter den siste justeringen:

– Sammenligner vi Fredrikstad med kommunene vi pleier å sammenligne oss med, så er ikke rådmannslønna på et høyere nivå enn ellers. Da er vi der vi skal være, sier Martinsen.

– Hvis alle de politiske lederne svarer slik du nå gjør; vil ikke sjeflønningene bare eksplodere?

– Jeg er selv tilhenger av å bremse karusellen. Det er på tide å dra i tømmene. Den galopperende utviklingen er ikke god.

– Magne Lerø mener det er uhørt av Ap i Fredrikstad å tillate en påplussing over natta på 200.000 kroner, til en sjef som allerede er ansatt i stillingen. Hva er din kommentar til det?

– Jeg er veldig glad for at det blir debatt. Men jeg må nesten svare på samme måte; rådmannen i vår kommune har nå en lønn som er på nivå med de sammenlignbare kommunene, svarer Martinsen.

580.000 i 2000 ble til 1.600.000 i 2019

Da storkommunens første rådmann, Thorleif Gjellebæk (67) tiltrådte 1. januar 1994, var lønna ifølge Gjellebæk selv på mellom 400.000 og 500.000 i året.

Da Kjell Kåresen overtok sommeren 2000 var gasjen steget til 580.000. Nå er sjeflønna altså 1.600.000 kroner.

Thorleif Gjellebæk: – Jeg ønsker egentlig ikke å ha noen meninger om dette utad, men bare understreke at det ofte er minst like krevende å være leder i en kommune som har et styre som ofte har et delt syn. Et bystyre sammensettes etter et valg hvor representantene mener ulikt, jevnfør demokratiet. I et bedriftsstyre i privat sektor er folk som regel enige og det er bare å "kjøre på". Men en god lederlønn kan på et generelt grunnlag forsvares hvis komponenter som god budsjettstyring og stor grad av trivsel blant de ansatte er til stede, sier Gjellebæk.

Kjell Kåresen (73) sier han ikke har fulgt med i detalj på rådmannslønnsaken, men melder likevel følgende:

– Leder du en bedrift i det private, med 6.000 ansatte og et budsjett på 6 milliarder kroner, så tenker jeg lønna er på minst 1,6 millioner kroner. Antakelig er den mye, mye høyere.

Renholderne sakket akterut

Mens rådmannslønna i Fredrikstad nesten tredoblet seg på 19 år, måtte renholderne i den samme kommunen ta til takke med å få økt lønna fra 194.124 til 376.740 kroner fra 2000 til 2018, ifølge kommunikasjonssjef Kjell-Erik Kallset i Fagforbundet.

Om den nye rådmannslønna, sier Fagforbundets lokale leder Lisbeth Kristiansen:

– Jeg har ikke vært borti denne saken. Det er jo politikerne som ansetter rådmannen. Men etter det jeg kjenner til har ikke vår rådmann nå noen høyere lønn enn rådmenn i andre kommuner på størrelse med Fredrikstad, sier Kristiansen, som også kan opplyse om at renholderlønna i Fredrikstad nylig har steget til 405.100 kroner etter de siste forhandlingene.

Rådmann, nå kommunedirektør, Nina Tangnæs Grønvold har så langt ikke besvart Demokratens henvendelse for en kommentar.

Mer fra Dagsavisen