Nyheter

Lunch-tid

Koronaen sendte Kjell på hjemmekontor. Dét skapte en ny dynamikk i en av Norges mest populære tegneserier.

– Det er bare å gå rundt hjørnet så kommer jeg ned og henter deg, sier Børge Lund til meg over telefon.

Jeg runder hjørnet ved Kanelsnurren i østre bydel av Stavanger, og ganske riktig står han i døråpningen. Jeg skynder meg inn og drar av meg hetten. Regnværet herjer utenfor, til ingens overraskelse.

– Hei, sier vi i kor, uten å håndhilse.

Etter ti måneder med pandemi er det fortsatt uvant.

– Vi skal opp noen etasjer, sier Lund og viser vei opp korridoren.

Han stopper i tredje etasje og slipper meg inn i et stort og åpent kontorlandskap. Kontorpultene er plassert langs veggene, og midt i rommet står det to brune skinnsofaer mot hverandre.

– Vil du ha en kopp kaffe?

Jeg takker nei, mens jeg forsøker å få av meg den våte jakken og luen.

Lund viser meg inn på et møterom, hvor vi kan sitte med god avstand til hverandre. Han går ut igjen og kommer tilbake med to glass vann.

– Her, vær så god, sier han.

– Det er egentlig Montaag som jobber her.

Lund peker til venstre. Firmaets logo, en grønn vimpel med firmanavnet, er malt på veggen.

Vi setter oss begge til rette på hver vår stol. Møterommet har en stor glassvegg, så vi kan fortsatt se ut på de store brune skinnsofaene som står midt i kontorlandskapet.

– Jeg fikk lov til å leie en kontorplass, og det hele begynte med at jeg gjorde det for å slippe å sitte hjemme alene, sier Lund.

– Det begynner å bli en liten stund siden, og etter at jeg fikk lov til å sitte i en krok og jobbe her, har jeg hengt med denne gjengen. Da har jeg muligheten til å ha kollegaer, og det synes jeg er deilig, legger han til.

Les også: Landsmutter’n (+)

Skaper av tegneserien Lunch, Børge Lund.

Børge Lund, som opprinnelig er fra Sauda, valgte for ni år siden å skifte beite. Han pakket sakene sine, sa opp jobben som industridesigner på Forus og satset fullt på jobben som hjernen bak «Lunch».

– Er tittelen din tegneserieskaper?

– Ja, det kan det godt være.

Han har alltid likt tegneserier, og «Tommy og Tigern», «Pondus» og «Lucky Luke» er blant favorittene.

– «Tommy og Tigern» var så bra og menneskelig, og det var ikke bare tull og tøys. Det hang sammen med et liv man kjente, og det står som en påle, sier Lund.

Hans eget tegneserieeventyr startet allerede i 2007. Dagbladet arrangerte en stripekonkurranse, og Lund heiv seg på.

– Jeg fikk en deadline, og det syntes jeg var deilig. For å delta måtte man levere rundt 15 striper innen en tidsfrist, så gjorde jeg det, da. Jeg vil si at jeg rasket det litt sammen, for jeg hadde ingen ferdigtygd idé, og navnet «Lunch» fant jeg på rett før jeg sendte det inn.

Det gikk ikke «superbra», for å sitere Lund, og han vant ikke konkurransen. Likevel fikk han mange gode tilbakemeldinger fra juryen.

– En forutsetning for å få til en stripe er at man klarer å levere. Man kan være så flink man bare vil én eller to ganger, men man må klare å holde ut, sier han.

– Jeg fikset og justerte litt på stripene, og så hadde jeg litt flaks med timingen. Plutselig åpnet det seg noen muligheter, legger han til.

De første stripene av «Lunch» så som sagt verden i 2007. Deretter skjedde det lite før en gjesteopptreden i en avis i 2008. I 2009 fikk Lund en halvfast avtale, og det var da det begynte å ta av.

– I 2010 forsto jeg at jeg måtte trappe ned på jobben på Forus, sier han.

Der jobbet han blant annet med produktdesign og sørget for at forskjellige produkter fikk både en form og en mening. Mange av arbeidsoppgavene handlet om design, formgivning og brukervennlighet.

– Det begynte med at jeg likte å tegne, og det førte til at jeg valgte dette faget. Så fikk jeg lyst til å gi tegneserien en sjanse som et bi-hobby-prosjekt.

– Bare for å se, legger han raskt til.

Saudabuen fikk det til bedre enn forventet, og den berømte snøballen begynte å rulle.

– Jeg fikk en sjanse i forskjellige blader og tidsskrifter, og plutselig var det for stort til at det gikk an å kombinere det med jobb.

Les også: Hans Petter Graver er ikke sint. Han er bare veldig, veldig bekymret. (+)

Fra tegneserien Lunch.

Med årene har han tegnet og skrevet manus til rundt 3.500 striper. Lund har gitt ut elleve samlebøker, og ti blader i året de siste sju årene. Koronastripene blir å finne i boken «Du er mjuta» som kommer rundt påsketider.

– Det surrer og går, sier han.

Mildt sagt. Han har mellom 130 og 140 løpende kontrakter, og tegneserien oversettes til blant annet svensk, dansk og finsk. Du kan lese «Lunch» i VG, Aftenposten, Dagens Næringsliv, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adressa, i tillegg til E24 og i tidsskrifter.

– Vil du si at dette er en guttedrøm som har gått i oppfyllelse? 

– Det er litt klisjé, men ja.

– For du får jo lov til å drive med akkurat det du vil. 

– Jo, men det er der klisjeen ligger. Folk sier at man er heldig som får leve av hobbyen sin, men jeg tegner ikke noe utenom. Jeg er egentlig ikke så glad i å tegne hvis ikke det er til noe helt spesielt, som dette.

Lund setter seg ikke lenger ned for å kose seg med ark og tegnestifter. Nå er det blitt til jobb, og han forteller at gleden ligger i å få ting gjort.

– Det å se resultatet og se at det blir til noe, det er det som er gleden. Jeg vet hvor mange tegninger det er som ligger bak, og det er det som er kjekt, sier han.

Av og til løfter han blikket og tenker at det er deilig å være sin egen sjef. Han synes ikke at overgangen fra den gamle jobben var så skummel, og det føltes visstnok aldri som en kjempesatsing.

– Jeg så på det som et eksperiment, for jeg hadde ikke noe å tape. Så det hele var ganske udramatisk.

Kanskje skyldes dette at han allerede visste at han hadde oppnådd suksess. Lund forsto at det mest sannsynlig ville gå veldig bra, men underveis ga han likevel seg selv små mål som han skulle nå.

– Først skulle jeg tegne hundre striper, for så å ta én fot i bakken, men antallet steg stadig, sier han.

Les også: Den vergeløse: Harry ble sendt i døden (+)

Nå – 3.500 striper senere – er karakterene godt prentet inn i margen til dem som leser «Lunch» fast. Blant de ti karakterene som går igjen, er det Kjell som er den mest sentrale. Det viser seg at han er favoritten til skaperen selv også.

– Han er et uromoment og det komiske midtpunktet som jeg tror de aller fleste kjenner igjen. Kjell går ofte litt motstrøms, uten å være en sabotør. Han snur opp ned på ting, og slikt blir det mye småkonflikter, irritasjon og frustrasjon av, sier han, før han fortsetter:

– Han er veldig viktig. Tegnemessig er han lett gjenkjennelig, og så har jeg fått gnidd personligheten hans inn i flere tusen striper. Dermed slipper jeg å bygge opp en vits hver gang.

En annen viktig karakter er mellomlederen Thorsen. Lund mener at han er den eneste som framstår som normal og derfor er kjempeviktig for tegneserien.

– Det skal jo være en viss realisme i tegneserien, for uten det mister man et fast punkt. Dersom man skal få til noe absurd, må man kunne relatere det til noe. Det er derfor mellomlederen er viktig – han er den som gjør at vi tror på fortellingene i «Lunch», sier Lund.

###

De siste ti månedene har alle vært nødt til å tilpasse seg en ny hverdag, hvor pandemien mer eller mindre har tatt sjefsrollen. Butikker har stengt dørene, hoteller har stått tomme, og mange har innredet stuene som hjemmekontor. Hvordan påvirkes egentlig en tegneserieskaper av en slik pandemi?

– Faktisk litt mindre enn jeg hadde trodd, sier Lund før han fortsetter:

– Det har påvirket og endret litt kjøpsvaner, sånn rent praktisk for oss. Dessuten holder jeg vanligvis en god del foredrag for næringslivet som ikke lenger lar seg gjennomføre. Ettersom det er så tett kobling mellom «Lunch» og næringslivet, har jeg funnet en nisje der.

Vanligvis holder han rundt 20 foredrag i året, men da Norge stengte ned i mars, var det full stopp. Løsningen på problemet ble å gjennomføre møtene over nett, og tegneserieskaperen mener det har fungert helt fint.

Da myndighetene anbefalte oss alle å flytte kontorene våre hjem, gjorde kollegene til Lund nettopp dette.

– Jeg valgte å bli igjen her.

Lund peker utover kontorlandskapet.

– Jeg fikk opprettholdt hverdagen min, men hadde jo plutselig ingen kolleger rundt meg.

– Omsider tok jeg tak i dette i serien også, og lot Kjell være alene på jobb.

Han blir sittende og tenke litt.

– Det er faktisk første gang jeg lar noen være ensomme, frustrerte og hjemme i «Lunch», men det skapte en veldig fin dynamikk, sier Lund.

Fra tegneserien Lunch.

Det skulle ta litt tid før han turte å bruke pandemien i tegneserien. Alle visste at situasjonen vi sto i var alvorlig, men ingen visste hvor akutt det hele var.

– Jeg måtte forstå det selv før jeg kunne bruke det, så jeg ventet faktisk over påsken, sier Lund.

Han folder hendene og legger dem i fanget.

Skal man tro «Lunch»-skaperen, er det ikke bare enkelt å skrive om noe som omfatter alle.

– Situasjoner som samler et helt folk, har en tendens til å skape mye humor, men man blir veldig fort lei av de samme vitsene. Det skal kunne leses om noen år uten at man tenker at det ble for dumt og uten at alle har tatt i bruk de samme sprit-vitsene.

Han er ikke avhengig av at slike store hendelser skal skje for at han skal klare å holde liv i «Lunch» og tegneseriestripene. Tvert imot. Lund sitter aldri og venter på at noe skal skje.

– Det er en uendelig strøm av endringer, og det finnes alltid krefter som vil føre til endringer.

– Det blir en dominoeffekt av slikt, legger han til.

Suksessen mener han skyldes at etter ni år er det fortsatt ingen som vet hva karakterene i «Lunch» jobber med.

– Det gir meg en veldig stor fleksibilitet.

– Dessuten er det mange som har sagt at tegneserien er som en klapp på skulderen. En liten «jeg ser deg og vet hvordan du har det».

Han tror de aller fleste av oss har et slags «elsk/frustrasjon»-forhold til jobben og mener at dette ikke er så rart i og med at kolleger er de vi tilbringer store deler av dagen med. I hvert fall utenom pandemien.

– Man er som regel veldig glad i jobben sin, kollegaene og lederen, og man er glad for at ting fungerer, tross alt. Samtidig kan man være fly forbannet på detaljer og uenigheter. Jeg tror denne serien viser den absurde siden av arbeidslivet, sier Lund.

Han drar stolen nærmere bordet og tar en slurk vann før han fortsetter:

– Det er godt å vite at alle har det slik. Samtidig er det dette som gir folk lønninger, trygghet og et sosialt liv.

– Vil du si at «Lunch» er basert på egne erfaringer fra arbeidslivet? 

– Ja, det kan du trygt si. Serien er basert på min opplevelse av arbeidslivet og slik det er i dag – eller slik som jeg oppfatter at det er rundt omkring den dag i dag.

Skaper av tegneserien Lunch, Børge Lund.

Etter å ha vært i bransjen i mange år, begynner arbeidet med tegneserien å bli litt mer forutsigbart for Lund. I begynnelsen av karrieren var han veldig mye mer usikker enn i dag.

– Jeg visste at jeg kom til å levere striper hver fredag, men jeg var veldig spent på hva det ville være, sier han.

– Det var akkurat som at jeg gledet meg til å lese mine egne striper, for jeg hadde virkelig ikke peiling på hva de ville handle om, legger han til før han begynner å le.

– Tror du at du kommer til å pensjonere deg som tegneserieskaper?

– Hmm ... ja, jeg tror nok ... nei, vet du hva. Jeg tør nesten ikke stille meg selv det spørsmålet.

Lund tar en ny slurk av vannet og lener seg så tilbake i stolen.

– Jeg tror at dersom det først begynner å gå nedover og man mister litt inspirasjon og driv i dette yrket, så blir det veldig fort blast, sier han før han fortsetter:

– Hvis det skulle skje, så får jeg bare finne meg noe annet. Kanskje gå tilbake til gamle-jobben.

Lund smiler lurt før han begynner å le igjen.

Utenom jobben er han en familiemann, og han og kona har tre barn sammen. Dessuten jobber han sammen med kona. Da tegneserien begynte å ta av, innså Lund at han ikke klarte å gjøre alt selv, så kona sa opp jobben som lærer og styrer i dag nettbutikken til «Lunch».

– Vi er frikoblet, begge to, og det er helt fantastisk, sier Lund.

– Dere kan jo jobbe fra nesten hvor som helst. 

– Ja, altså, hadde det ikke vært for pandemien, kunne vi vært nesten hvor som helst, men det er ikke helt enkelt med nettbutikken. Det virker veldig fritt, men så møter man seg selv ofte i døren.

– Dessuten har vi barn i skolealder, og det må vi forholde oss til, legger Lund til.

Utenom tegneserier er han veldig glad i fisking, fjell, sjø, båt og hytte.

– Helt vanlige ting, sier han.

Fluefisking er han spesielt opptatt av, og han prøver å få skvist inn tid til dette så ofte som mulig.

– Jaha, så vil du si at du er litt «Lars Monsen»? 

– Da er jeg i så fall en ultralight versjon. Drømmen er at det etterhvert vil bli mer frihet til slike ting.

Les også: OL-mesteren som røyket 40 om dagen og var kommunist i Arbeiderbladet (+)

Mer fra Dagsavisen