– Læringskurven har vært enormt bratt

Hvem: Siri Martinsen (42)
Hva: Varaordfører i Fredrikstad og nestleder i Østfold Arbeiderparti
Hvorfor: Ga nylig fra seg vervet som leder for Fredrikstad Arbeiderparti

Kan du beskrive følelsen av å gi fra deg ledervervet med tre ord?

– Det var vemodig, og jeg opplevde både en viss sorg og stor stolthet.

Sorg og stolthet – kan du utdype det?

– Ja, jeg var og er veldig stolt over tilliten jeg har fått i rollen som leder, og jeg har lagt ned mye arbeid som jeg er stolt over. Samtidig er det trist fordi jeg har hatt så mye glede av dette arbeidet. Å være leder gir deg mulighet til å møte masse flotte mennesker og ta del i spennende organisasjonsarbeid som jeg vil savne. Men jeg fortsetter som nestleder i Østfold Arbeiderparti, så jeg gir det ikke helt fra meg likevel.

Dessuten er du jo varaordfører. Hvordan skiller denne rollen seg fra din forrige?

– Hverdagene blir veldig annerledes, for nå få jeg helt andre oppgaver enn jeg har hatt tidligere. Først og fremst vil jeg i mye større grad være med på å representere Fredrikstad kommune, og den viktigste oppgaven er kanskje å snakke med flest mulig folk. Ordføreren og jeg fordeler oppdrag og oppgaver mellom oss, og noen ganger stepper jeg inn for Jon-Ivar (Nygård, journ.anm.). Det kan være deltakelse på alt fra konferanser til jubileer, og så er det selvsagt en hel del politisk arbeid og tilstedeværelse i formelle organer, som formannskapet og bystyret. Og som varaordfører har jeg akkurat begynt å gjennomføre vielser. Det har jeg aldri gjort før.

Bryllup? Så stas!

– Ja, det er jo det. Jeg har vært i en rolle hvor samfunnsengasjementet mitt har vært veldig viktig, så det føltes i begynnelsen litt rart. Litt sånn, skal jeg drive med dette nå, plutselig? Men så har jeg jo erfart at dette er en helt fantastisk oppgave! Vielsene foregår på Lykkeberg i et virkelig nydelig rom som skaper en flott ramme rundt en sånn begivenhet. Jeg blir ofte veldig rørt.

Så rørt at du gråter?

– Ja, jeg klarer ikke alltid å la være å felle en tåre, det må jeg innrømme. Jeg blir veldig smittet av folk som er rørt, men jeg har klart å gjennomføre uten avbrekk altså.

Les også: Nå er Siri Martinsen ny varaordfører i Fredrikstad (+)

Du har tatt aktivt til orde for at folk må bruke stemmeretten for å sikre kjønnsbalansen i bystyret. På hvilken måte preger kjønnsbalanse i politikken likestillingsarbeidet i lokalsamfunnet?

– Likestilling er viktig i samfunnet, og jeg jobber med likestilling på flere områder. I politikken er kvinner tradisjonelt underrepresentert, og det handler vel mye om at menn stemmer fram menn. Da blir det viktig at kvinner også heier på kvinner, om vi skal nå målet om større kjønnsbalanse. Dette gjelder ikke bare i politikken, men også i næringslivet og i ledelsesroller generelt. Det finnes ikke én løsning på denne problematikken, men noen må i hvert fall ta til orde for at vi jobber mot det som et mål. Det er viktig at de folkevalgte gjenspeile befolkning, og da må både ulik alder og ulike kjønn være representert, for i felleskapet får vi den beste effekten.

Hva er det beste med politikken?

– Jeg er veldig glad i folk, og jeg liker å møte mennesker. Gjennom politikken blir jeg kjent med mange ulike områder i lokalsamfunnet vårt, og det er givende. Jeg opplever at jeg får et helt unikt innblikk i alt som rører seg. Dessuten: Jeg har alltid vært glad i byen min, men jeg blir enda mer glad i Fredrikstad når jeg møter så mange flotte mennesker gjennom jobben.

Men det er vel ikke bare kos?

– Det kan være veldig krevende også. I perioder er det høy arbeidsintensitet og stort trykk. I politikken må vi ofte ta krevende valg der vi ser både fordeler og ulemper innenfor enhver situasjon. Det er jo ofte mange gråsoner og nyanser i de valgene vi står overfor, men jobben vår er likevel å fatte beslutninger.

I hvilke settinger er du ikke politiker?

– Når jeg er hjemme eller på ferie, sammen med venner og familie. Da er jeg bare meg selv. Det er jeg i grunn som politiker også, så når jeg tenker meg om, er det ikke store forskjellen. Men fritid er viktig, og jeg er opptatt av å skape rom for å koble av. Da går jeg i skogen, står på ski eller bare er sammen med barna. Det gjør meg bedre. De gode ideene kommer gjerne i pausene fra hverdagen.

Og når du har fri, kan du da tillate deg å være politisk ukorrekt?

– Ja, hahaha! Kanskje ikke så mye i handling, men ofte i ord. Det er absolutt min humor å være litt politisk ukorrekt.

Hva er dine personlige hjertesaker?

– Det som gjorde at jeg kom inn i politikken handlet om rettferdighet og felleskapet. Med tiden har det gått over til å være samfunnstanken om at vi må skape for å dele. Det er en forutsetning for at vi skal få til et bærekraftig og solid samfunn. Denne tanken står grunnleggende veldig sterkt i meg som politiker.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er kanskje et litt kjedelig svar, men «Tillitsmannen – en håndbok for tillitsvalgte» av Einar Gerhardsen har hatt stor praktisk betydning for meg. Jeg kom veldig fort inn i politikken; dette er min andre periode. I min første periode ble jeg utvalgsleder. Det aller første utvalgsmøte jeg var på, skulle jeg lede jeg selv. Læringskurven var enormt bratt. De offentlige møtene er veldig strukturerte og følger faste mønstre. Jeg har bladd mye i «Tillitsmannen», for å si det sånn.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det skal i grunn veldig lite til. Det å komme hjem til barna mine en deilig sommerkveld med sånt typisk Fredrikstad-sommervær – og bare tusle rundt og holde på i hagen i bare shorts og T-skjorte. Lykke!

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg har ikke noe godt svar på det egentlig. Jeg har alltid vært glad i alle folk, men ikke hatt noen sånne som jeg setter høyere enn andre. Jeg burde selvsagt si Gro Harlem Brundtland, men det er jo ikke sant. Haha!

Ikke?

– Nei, jeg var ikke et politisk engasjert barn; det kom først på videregående.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg blir fort overengasjert og kan gjerne ha litt for mange baller i lufta. Og så er jeg fryktelig utålmodig. Alt dette henger vel egentlig sammen, når jeg tenker meg om.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da gjør jeg noe som ikke er planlagt. Livet mitt nå er veldig planlagt og styrt av kalenderoppføringer. Skal jeg skeie ut, gjør jeg bare akkurat hva jeg vil en liten stund.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Det kunne vært masse. Er du politisk engasjert, er det alltid en rekke ting du jobber for og imot. Det kjedelig svaret er kanskje for fred. Store saker som betyr mye for mange mennesker kan opprøre meg, og da er det vel verdt å si i fra. Og så går jeg alltid i 1. mai-tog, det har jeg gjort i mange år.

Er det noe du angrer på?

– Det er nok noe i livet jeg burde gjort annerledes, men jeg tar det heller med meg som en erfaring. Det er to leveregler jeg lever etter: «La skrotet fare» og «Erfaring er å gjøre en annen feil neste gang». Jeg tenker at feil er erfaringer som kan bidra til positiv utvikling og at jeg vokser på det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En hel haug! Barack Obama skulle jeg klart å stå der lenge med.

Les også: Ulrikke Brandstorp går inn med hud og hår