Legger ny boligstrategi på bordet: – Alle skal ha rett til å velge hvor de selv vil bo

Mens åtte av 10 nordmenn eier sin egen bolig, er det kun en av 10 med nedsatt funksjonsevne som eier sin egen bolig.

Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med.

Les også: – SV inviterer til tidenes gjeldsfest

Forpliktet seg

– Regjeringen lanserer nå i sluttfasen med nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken fra 2021 til 2024. Denne strategien skal vise retningen for det boligsosiale arbeidet i årene framover.  Alle skal ha et trygt og godt sted å bo. Boligen er det viktigste vi har. Hvordan den ser ut, hvor den ligger og miljøet rundt den, påvirker både voksnes hverdag og barns oppvekst, sier kommunal og moderniseringsminister, Nikolai Astrup (H) til Dagsavisen.

Les også: Karin Andersen slår tilbake mot statsråd Astrup

Regjeringen forpliktet seg i Granavolden erklæringen til å utvikle en modell som sikrer at det finnes boligtilbud for denne gruppen, og følge opp med kommunene for å sikre at de får en god overgang fra barndomshjem til egen bolig. Husbanken er i ferd med å finne ut hvor mange unge uføre som har fått startlån, og Husbanken har også satt i gang en utredning om bosituasjonen for personer med utviklingshemming. Dette arbeidet vil bli gjort i 2021.

– Det er ikke tilfredsstillende at så lav andel i denne gruppen eier sin egen bolig. Retten til å eie sin egen bolig, og til å velge hvor og hvordan man selv vi bo er grunnleggende, sier Astrup.

Kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup møtte ansatte og beboere i bofellesskapet i Brynsveien 153 i Bærum sist fredag. Foto: Amanda Iversen Orlich

12 boliger

I Brynsveien 153 ble det i våres ferdigstilt 12 nye omsorgsboliger, hvor beboerne kunne velge om de ville leie eller eie. Samtlige valgte å eie, og etter søknad har alle fått innvilget startlån gjennom Husbanken.

Rikke Gjertsen (28) er en av de 12 fornøyde beboerne i Brynsveien 153, som fredag fikk besøk av kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

Han ønsket selv å se hvordan regjeringens modell fungerer i praksis.

Rikkes foreldre var blant de som først kjøpte tomta, og så overlot den til kommunen.

Rikke Gjertsen. Foto: Amanda Iversen Orlich

– Det er helt topp å ha egen leilighet. Jeg er veldig fornøyd. Jeg har jeg alt jeg trenger, sier hun med et smil til Dagsavisen.

– Men jeg synes det er litt mye regler her, legger hun til.

Tidligere bodd hun på Emma Hjort, men har nå flyttet nærmere foreldre, sier hun.

Også Håkon Bjarre Solbakken (28) er fornøyd med å eie sin egen leilighet.

Og særlig trives han med det sosiale i bofellesskapet.

– Det beste er folka og bygget, sier Håkon til Dagsavisen.

– Hver fredag har vi fellesmiddag og så mye pizza-taco vi kan spise, sier han.

Håkon Bjarre Solbakken. Foto: Amanda Iversen Orlich

Statsråd på besøk

Etter besøket i Brynsveien 153, lot statsråden lot seg imponere av både Bærum kommune, bygget og ikke minst beboerne.

– Mange bør lære av Bærum kommune.  De har gjort mye over tid, og har også flere andre prosjekter på gang. De kartlegger behovet tidlig, og er i forkant.  Også de med nedsatte funksjonsevner vil før eller siden flytte hjemmefra. Nå kan man kartlegge og forberede den dagen. Mange må vente lenger, men i Bærum har de et tilbud klart når den dagen kommer, sier Astrup.

Les også: Familien kastes ut etter 16 år i samme leilighet

– Det handler mye om hvordan vi jobber på, og samarbeider med kommunene. Staten har mange finansielle virkemidler, men har ikke brukt dem godt nok, sier Astrup.

I følge Astrup er omkring 179.000 mennesker vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge.

– Å bo trangt, eller å slite med å betale husleie eller boliglån, er en stor belastning. Personer med nedsatt funksjonsevne er en av de mest sårbare gruppene i denne sammenhengen. De skal på lik linje med andre kunne velge hvor og hvordan de bor, men det skjer sjelden i virkeligheten, sier statsråden.

– Mange med nedsatt funksjonsevne har en stabil, riktignok lav inntekt, men de regnes som sikre betalere av lån, sier Astrup.

Investeringstilskudd

I Brynsveien 153 har Husbanken gitt et investeringstilskudd på 20 millioner kroner, samt at merverdiavgiften (momskompensasjonen) på 13 millioner kroner er satt av til fremtidig vedlikehold.

– I utgangspunktet var det noen foreldre om kjøpte tomta, og ønsket å bygge i privat regi. Litt som Tangerudbakken. Men da det ikke lot seg gjøre, spurte de om Bærum kommune ville kjøpe tomta. Noe vi gjorde, og nå har vi også gjennomført byggingen. Det hele stod klart i mai, sier Enhetssjef Bolig, Liv Hansteen i Bærum kommune til Dagsavisen.

Enhetssjef Bolig, Liv Hansteen i Bærum kommune. Foto: Bærum kommune.

Hver leilighet er på to rom og kjøkken, og er bygd etter Husbankens krav til omsorgsboliger. I tillegg er det fellesarealer og arealer for personalet. Kommune har «kjøpt» fellesområdene og personalområdene, for å få ned kostnadene for hver enkelt leilighet.

De som bor i Brynsveien i aldersspennet mellom 22 og 35 år. Sju av de 12 har flyttet direkte fra barndomshjemmet. Fem har bodd for seg selv med tilsvarende oppfølging noen år før de flyttet til Brynsveien.

– Dette er beboere som klarer seg godt i hverdagen, og som har jobb eller andre aktiviteter på dagtid, sier Liv Hansteen.

Kartlegger behovet

– Husbanken har gått inn med 1,7 millioner kroner i investeringstilskudd for hver leilighet. Boligene selges til kostpris som ligger på 2,5 til 2,9 millioner kroner. På grunn av kravene til omsorgsboliger, er disse dyrere å bygge enn vanlige leiligheter, sier hun.

Bærum kommune kartlegger behovet for fremtidig bolig allerede ved 14-15 års alderen, og har behov for circa 200 omsorgsboliger av dette slaget de neste 10 årene.

– Bærum kommune har en storsatsing på dette. Det første prosjektet stod klart i 2019, og i år er tre nye klare for innflytting. Vi har alle nye prosjekter for de neste 10 årene planlagt, sier hun.

– Vi har ulike modeller. Noen, som i Brynsveien er i egen regi.  Vi har også kjøpt oss inn i  private boligprosjekter under oppføring med 12 omsorgsboliger, pluss fellesarealer. Dette vil bli organisert som et borettslag med egen adkomst, sier hun.

Les også: Kemal skulle kastes ut av boligen sin. Nå får han forlenget kontrakten med tre år

Andres hjem

Ketil Engeland er avdelingsleder i bofellesskapet og har sin arbeidsplass hos de 12 beboerne.

– Det er viktig for oss å være tydelige på at vi jobber i andres hjem, selv om vi har personalfasiliteter under samme tak.  Rikke og Håkon og alle de andre har sine leiligheter og så er vi her for å bistå dem så de kan leve gode liv og utvikle seg og ha bra livskvalitet og være en del av verden rundt seg og samfunnet. Så det er formålet, sier han til Dagsavisen.

Ketil Engeland. Foto: Amanda Iversen Orlich

–  Alle som er her er mennesker som trenger bistand eller opplæring til ulike ting som har med dagliglivet å gjøre, også vil de ha ulikt bistandsbehov. Planlegge tilværelsen, praktiske ting som å lage mat, gjøre rent, følge til og delta på fritidsaktiviteter, og det å skape noen fellesskaper og aktiviteter, begrensa av korona akkurat nå selvfølgelig, sier Engeland.