Lars Roar (38) hentet veteranbåten faren jobbet på

De siste årene har veteranbåten ligget ved en nedbrutt brygge på Torp. «Færgebaad No III» bærer tydelig preg av forfall og har flere ganger blitt utsatt for hærverk. Eier Svein Jensen er selv rammet av sykdom, og ønsker å avhende båten.

Flere samler seg nå om bevaringsjobben, slik at ferjas lange og viktige lokalhistorie tas vare på. Fredrikstad-firmaet Sjøtjenester AS tok på seg oppdraget med å slepe veteranbåten fra Torp til Isegran. For daglig leder og skipper på slepebåten ble dette en helt spesiell jobb.

Slepebåtskipper Lars Roar Railo gledet seg til oppdraget.

– Det spesielle med den 130 år gamle ferja er at den var min fars arbeidsplass i mange år. Under tiden som slepebåten «Kjell» var jeg med pappa Roar på jobb i hele oppveksten.

(Saken fortsetter under bildet) 

Ved Sandem gård på Torp har «Færgebaad No III» og «M/S Furu» ligget fortøyd. Foto: Tomm Pentz Pedersen

Må være forsiktig med «gamle damer»

Med slepebåtkunnskaper nærmest inn med morsmelka, startet Lars Roar Railo firmaet Sjøtjenester i 2011. De vanligste oppgavene er mudring, forskjellige jobber i strandsonen, heving/berging av båter, legging av sjøkabler og ledninger, og slep.

Les også: Håp for veteranbåten «Færgebaad No III» tilbake på elva – som seilende Fredrikstad-historie (+) 

Til torsdagens slepeoppdrag av veteranbåten «Færgebaad No III» forberedte Railo seg godt med flere bærbare lensepumper klargjort på dekk.

– Man vet aldri hva som kan skje når man skal flytte på slike «gamle damer».  Jeg har blitt fortalt at det er et par svake partier på den gamle ferja. Noe som betyr at et lite isflak faktisk kan dunke hull i skroget, forklarer skipper Railo.

Opp elva kommuniserer Lars Roar Railo via VHF-båndet med sjøtrafikksentralen i Horten. Sentralen overvåker og regulerer døgnkontinuerlig også i skipstrafikken i Glomma. Det er lite trafikk, bortsett fra Gamlebyferja og byferjenes krysninger som selvfølgelig må følges nøye.

(Saken fortsetter under bildet) 

Erlend Arntzen Dale i Maritime Center på Isegran border båten som snart skal sikres framtid og restaurering. Foto: Tomm Pentz Pedersen 

Se flere bilder øverst i saken.

Ta det rolig

Fra Isegran har daglig leder Erlend Arntzen Dale ved Maritime Center Fredrikstad kommet om bord. På vei til Torp planlegger Railo og Dale slepet. Skal veteranbåten legges på styrbord eller babord side under slepet? Arntzen Dale har planlagt hvor båten skal legge til på Isegran.

Skipper Lars Roar Railo konsentrerer seg om hvordan veteranbåten ligger fortøyd ved brygga rett på nedsiden av Sandem gård på Torp.

– Det viktigste under slike oppdrag er at vi tar det rolig. Vi må ikke stresse, da kan det fort gå galt, smiler Railo.

Med matros Rasmus Paulsen om bord i slepebåten «Railo», og Erlend Arntzen Dale i «Færgebaad No III», kan skipper Railo etter sikring og forberedelser sette 500 hestekrefter i sving. Maritime Center Fredrikstad på Isegran er neste «hjemmehavn» for ferja som ble bygd på FMV i 1891.

(Saken fortsetter under bildet) 

Helt fram til 1939 trafikkerte ferja mellom østre og vestre Fredrikstad. Foto: Tomm Pentz Pedersen 

Les også: Søker midler fra riksantikvaren (+) 

Fokus på sikring av veteranbåten

Erlend Arntzen Dale er glad for at veteranbåten endelig skal få en trygg kaiplass. Spesielt hvis isforholdene i elva blir mer krevende.

– Hos oss har vi mulighet til å koble på strøm og ikke minst ha jevnlig tilsyn til båten. På Torp var ferja utsatt for is som kommer drivende med elva. Båten er allerede satt på slippen. Vi har ingen nye sjøsettinger før nærmere våren. Derfor kunne vi like godt sette den på slippen i påvente av plassering på land, sier Arntzen Dale.

Erlend Arntzen Dale i Maritime Center håper arbeidet på DS «Hvaler» er ferdig til sommer, og mener restaurering av Færgebaaden blir en fin oppfølger. Men finansiering av prosjekter er alltid utfordrende og krever mye innsats.

– Jobben med å skaffe økonomiske midler er selvfølgelig viktig. Fram til nå har fokuset vært å sikre båten, deretter blir det å legge en plan sammen med Riksantikvaren og fartøyvernrådgiveren i Viken. Deretter kan vi dra i gang et lokalt engasjement rundt båten.

– «Færgebaad III» er et mindre prosjekt enn mange andre det jobbes med på Isegran. Hva betyr det for gjennomføringen?

– Ja, den er mindre en flere andre. Den kan derfor være enklere å håndtere og gjennomføre, men den er også i dårlige stand enn flere av de andre prosjektene. Derfor er det ikke så lett å sammenligne prosjektene opp imot hverandre, avslutter Erlend Arntzen Dale.

«Færgebaad No III» ankommer Isegran. Foto: Tomm Pentz Pedersen 

Les også: Slepebåtaksjonen i Fredrikstad 

FAKTA: «Færgebaad No III»

«Færgebaad No III» ble bygget ved Fredrikstad Mekaniske Verksted i 1891, og sjøsatt i desember. I februar 1892 ble fergen overlevert formannskapet og testet av byens fergemannskap. Fergen som var registrert for 80 passasjerer, hadde en compound dampmaskin på 60 hk.

Helt fram til 1939 trafikkerte fergen mellom østre og vestre Fredrikstad. I 1939 ble fergen solgt til Arne Stensvik, som bygde den om til slepebåt.

I 1947 ble båten solgt igjen, denne gang til Olaf Søstrand i Sarpsborg, som døpte den om til «Ruggen II». I 1967 ble «Ruggen II» overtatt av Ingmar Slinning i Fredrikstad, og den staselige damen fikk det mer upersonlige navnet «B-9782».

Mange husker slepebåten «Fix». «Færgebaad No III» seilte også i flere år som slepebåt under navnet «Kjell». Begge søsterbåter bygd i 1891.  

Siden 2013 har «Færgebaad No III» ligget ved Sandem Gård på Torp. Nå er båten flyttet til Maritime Center Fredrikstad. Eier Svein Jensen har lagt ned mye arbeid i å få den i stand, men både sykdom og stadig hærverk om bord har gjort restaureringsjobben vanskelig.
Kilde: Richard Lindstrøm

– Fram til nå har fokuset vært å sikre båten, deretter blir det å legge en plan sammen med Riksantikvaren og fartøyvernrådgiveren i Viken, smiler daglig leder Erlend Arntzen Dale ved Fredrikstad Maritime Center fornøyd. Foto: Tomm Pentz Pedersen