Langfredag er tradisjonelt en dag med fisk på bordet. Hvordan ble det sånn?

Si hva du vil om fredagstacoen, men noen god kristen tradisjon er den ikke. Langfredag har det historisk sett vært fisk som gjelder, som fredager flest for en del kristne – og i særlig grad for katolikkene.

Av Pernille Amdahl/NTB

– Det er jo som en faste. Man avstår fra fristelser som å spise kjøtt for å konsentrere seg om frelsen, sier katolikk og professor emeritus Bernt Oftestad.

Han er en av dem som holder seg til fisk.

– Kristus gikk i ørkenen i 40 dager. Han fastet og kjempet mot djevelen og fristelsene, og det er det vi selv gjør under fasten og når vi avstår fra kjøtt. Vi vender oppmerksomheten et annet sted, ikke minst mot menneskene vi har rundt oss. Og for katolikker er det viktig at det skjer gjennom handling; det at man faktisk gjør noe, sier Oftestad.

Helgen som fastetid

Opprinnelig lot man kjøttet ligge gjennom hele fastetiden. Den startet med askeonsdag (i år 6. mars) og sluttet med langfredag (i år 20. april).

– Tradisjonelt sett har man erstattet kjøtt med fisk i alle fall askeonsdag og langfredag, og også alle de andre fredagene i fasteperioden, sier Kåre Hosar, konservator på Maihaugen museum i Lillehammer.

I påskeuken ble man enda mer bevisst, forteller Bernt Oftestad.

– Menyen langfredag er kjøttfri for å minnes Kristus som døde på korset, mens søndagen har et festmåltid for å minnes dagen han sto opp fra de døde.

Mange kristne har det samme måltidsløpet hver helg året gjennom: Fisk på fredag, kjøtt på søndag.

LES OGSÅ: Hva er historien bak de ulike påskedagene?

Grønt alternativ?

Dropper man kjøtt i dag, kommer vegetarmaten raskt opp som et alternativ. Sånn tenkte man ikke før i tiden, forteller Kåre Hosar.

– Man tok de råvarene man hadde tilgang til, og man hadde ikke så mye grønt som kunne erstatte kjøttet. Når man skulle avstå fra kjøtt på julaften, dagen før juledagen, kunne man riktignok servere grøt i tillegg til fisken. Men fra påsken kjenner jeg ikke til noen slik tradisjon. Da ble det fisk.

Julaften, som var dagen før dagen før i tiden, hadde man en meny som kunne minne om langfredag: Man skulle ikke spise kjøtt, og ingen ting skulle være overdådig.

– Hovedprinsippet var at det skulle være enkelt. Her i landet brukte man lutefisk, klippfisk og tørrfisk som kunne lagres over tid. I Øst-Europa spiste man gjerne karpe, som fantes året igjennom i sjøene.

Bacalao og skalldyrbuffé

Langfredag står bacalaoen på bordet i mange katolske familier. Det skal paven ha litt av takken for. På 1500-tallet ble det nemlig innført flere nye fastedager, og katolikkene sør i Europa trengte mer fisk å erstatte kjøttet med. Klippfiskeksporten fra Norge skjøt fart, og fisken havnet i gryteretter som ligner den bacalaoen vi spiser i dag.

Tross sin bakgrunn som en mer nøysom erstatning for kjøtt, er flere av fiske- og sjømatrettene vi spiser i påsken i dag av det mer luksuriøse slaget. Og på høyfjellshotellene venter man ikke lenger på oppstandelsen før korkene spretter i taket og skalldyrbuffeen står klar. Flere steder skjer det nettopp langfredag.

LES OGSÅ: Her finner du påskens godvin

Kjøttfri fredag?

Året rundt er det mange som ønsker seg en kjøttfri mandag for å bidra til å minske klimautslippene knyttet til kjøttproduksjon. Men mandagen er kanskje bedre egnet til å bruke opp kjøttrester fra helgen? Undersøkelser av middagsvanene våre viser i hvert fall at kjøttmåltider ofte inntas på lørdag og søndag, mens fiskemåltidene havner på dagene midt i uken – tirsdag, onsdag og torsdag. Men kanskje er det fredagen, med sin bakgrunn med faste og nøysomhet, som egner seg best som kjøttfri?

Uavhengig av diskusjonen om grønne trender, synes ikke katolikk og professor emeritus Bernt Oftestad vi skal se på fraværet av kjøtt på fredager som noe negativt og trist.

– Vi skal ikke regne det som et nei til livet i denne verden. Det er et ja til frelsen! sier han.

Fisken har til alle tider blitt brukt av kristne som et symbol på felles tro og tilhørighet. Særlig viktig var fiskesymbolet i kristendommens tidligste år, da tilhengerne ble forfulgt og måtte være forsiktige med å røpe seg. Gjennom fisken kunne de gjenkjenne andre kristne. (NTB tema)

ÅRETS PÅSKEKRIM: Mord, mysterier og sprek Agatha Christie – dette går på TV i påsken