Vil gi kulturlivet enda to scener

Hva er kulturpolitikken til posisjonspartiene i Fredrikstad? Om det strides de lærde. Vi begynner derfor intervjuet med å spørre Anita Vik hva hun, ved neste valg, håper å kunne peke på som positive utviklinger hun har bidratt til i byens kulturliv.

– Jeg ville vise til økte tilskuddsmidler innen kultur og idrett. Våre lag og foreninger får mer støtte. Dette har vært et bidrag til at kulturlivet har myldret i disse årene.

– Takket være Fr.P. kommer det også flerbrukshall på Lisleby, en sak som lokalidretten har kjempet for siden 1994.

Motivert av barnekultur

Det har blitt sagt at kommunens budsjett er i ferd med å bli et mål, ikke et middel. Vik føler selv at fokuset fortsatt er sterkt på hva man kan utrette innen kultur.

– Drivkraften min er at vi skal ha et rikt kulturliv, både dét som kommunen står for og dét som private står bak. Jeg jobber for at det skal være kultur for folk flest, breddekultur. Samtidig at kulturaktører skal ha levevilkår slik at de kan drive kunst og kultur.

– Det er spesielt motiverende å gjøre noe for barn. Vi har blant annet definert «Sceneteppe AS» som et satsningsområde. Gjennom denne sammenslåingen av teater-ressurser, får 150 barn som ellers hadde stått på ventelister, spille teater.

Hva er «bredde»?

Hvor stor bredde det er i Fredrikstads kulturliv ble gjenspeilet av forrige helgs Frederikpris. Nettopp dette med «bredde» ble det tatt «bredde» for i Fr.Ps valgprogram:

«Fredrikstad Frp vil prioritere aktiviteter som fanger opp en bredde i folket, men de med spesielle ønsker i større grad må dekke disse selv.»

Men hva er «bredde» og hva er «spesielle ønsker»?

–Paraplyen av breddekulturen dekker alt fra klassiske konserter (slik som den utmerkede serien til Café de Concert), til Østfold Teater, Riksteater, Rikskonsertene, alt vi har av barneteater, revyer, konserter….

Om hvilke «spesielle ønsker» som ikke bør få tilskudd, er det vanskelig å si noe generelt. Ett eksempel er serien med samtidsmusikk som ble lagt til Blå Grotte i fjor, «Sound of Music». Det er for smalt.

To scener til

Med tanke på at posisjonens budsjett førte til at kultursjef Dag Willien Eriksen måtte redusere driftsbudsjettet for Blå Grotte med nesten en million kroner, var det overraskende å oppdage at kulturutvalgets leder ønsker å tilby kulturlivet enda to scener i Fredrikstad: En fylkeskulturscene; og en gjenåpnet Bibliotekets Aula.

At Vik nå går inn for en Fylkeskulturscene på Værste, vil nok forundre de som fikk med seg hennes uttalelse i FB i november, da scenen ble strøket fra budsjettet:

«Jeg synes Åse Kleveland sa det bra da hun var på besøk her tidligere i år: Hun mente byen burde satse på å fylle de scenene vi har før det bygges noe nytt.»

– Opprinnelig var det lagt opp til at Fredrikstad skulle drifte scenen alene, forklarer Vik.

– Nå er fylket villig til å gå inn for en løsning der flere drifter bygget. Derfor ser jeg det nå som et positivt tiltak. Vi har i Værste-området noe så unikt som en hel bydel som vi kan utvikle omtrent fra grunnen opp. Med en Fylkeskulturscene vil vi endelig få en konferansesal med kapasitet for de største kongressene og konferansene – noe vi går glipp av i dag.

Undergraver Grotta?

En gjenåpnet Bibliotekets Aula: Undergraver man ikke kulturhusets sjanser å bygge seg opp, ved å gjenåpne Aulaen nå?

– Det er kulturaktører selv som stadig gir uttrykk for at de savner Aulaen. Det er konserter som ikke passer inn i Grotta eller Speilet som ville legges der. Og det ville ikke være store kostnader, skadene i bygget er i kjelleren, ikke i konsertsalen. Aulaen ville også være en ideell arena for større kunstutstillinger, noe byen ikke har i dag.

Biblioteket er jo et sykt bygg. Hva skjer med den problematikken?

– Et sykt – og verneverdig – bygg. Vi har innhentet en rapport fra en teknisk konsulent som har anbefalt at grunnen rundt dreneres. Så er det taket. Vi har jobben ute på anbud nå.

Den nyttige kulturen

I hele kommunen legges det opp til et sterkere fokus på kost/nytte vurdering av alle prosjekter. Er det virkelig mulig å vurdere alle kulturprosjekter etter kost/nytte-prinsipper?

– Jajajaja! sier hun entusiastisk.

– Det er fundamentet i vår politikk at vi skal få mer kultur for hver krone. Mindre administrasjon og mer penger ut til folket.

Men hvordan definerer man et «nyttig» kulturprosjekt?

– Et prosjekt som mange har glede av, må sies å være mer nyttig enn et prosjekt som bare noen få har glede av.

Men hvordan kan man måle det ene prosjektets verdi opp mot et annet? Hva for eksempel er et kulturprosjekt som er «unyttig»?

Vik viser til det såkalte «Vannkunstprosjektet» som nå er foreslått avsluttet.

– Det ble rett og slett en kostbar affære, målt etter kost/nytte-prinsipper. Jeg ville forvente at i framtida ville administrasjonen stoppe et slikt prosjekt før det koster for mye ressurser.

Feilslått

Hvis ikke vurdering av nytteverdien av kulturtiltak skal bare bli tilfeldig og smaksstyrt, er det sikkert en trygghet å ha en dyktig kulturadministrasjon bak seg.

Dag Eriksens forslag til hvordan kultursektoren bør utvikles i 2009 omfattet nedleggelsen av Borge Bibliotek. Men under budsjettprosessen ombestemte brått posisjonen seg, og gikk inn for å beholde filialen.

– Det er politikk, sånn fungerer kommune, stat og fylke, sier Vik nøkternt. Men en tanke streifer henne. Kanskje tanken er at dette ikke nødvendigvis er en optimal måte for ting å fungere på? Hennes ansiktsuttrykk blir mildere:

– Jeg kan være enig – og nå uttaler jeg meg ikke som utvalgsleder, men som privatperson – at det var feilslått ikke å legge ned biblioteket på Borge. Her var det som om vi skulle ha i pose og sekk, det ga uklare signaler. Det har glippet noen ganger. Jeg forstår at det måtte ha vært vanskelig for administrasjonen å håndtere dette, først var Borge inne i handlingsplan, så var det ute.

Kino blir ikke privatisert

Eriksen har sagt i intervju med Demokraten at han venter kutt i neste års kulturbudsjett på 2,5-3 millioner kroner. Administrasjonen må bruke hele året på å forberede kuttene. Hun er vel i en aktiv og kreativ dialog om hvor kuttene skal tas fra?

– Ja. Men man skulle kanskje ikke tro det…! ler Vik, med hentydning til intervjuet Eriksen gjorde med avisa.

– Vi har en veldig god dialog.

Altså, når Eriksen ser fram mot 2010 og ikke skjønner hvordan han i det hele tatt kan barbere mer, hvilke føringer gir Vik ham?

– Prosessen framover blir først å diskutere dette i posisjonspartiene ...

Men her dreier det seg om en uklar kulturpolitisk profil. Skal man kutte vekk 3 millioner, bør ikke en kultursjef etter halvannet år av denne perioden kunne vite hva posisjonen ønsker å kutte i?

– Jeg kan ikke si noe konkret på dette tidspunktet. Det er riktig at vi blir nødt til å ta noen klare politiske valg. Men nedleggelser av virksomheter har ikke vært diskutert.

Privatisering av kinoen?

– Nei, svarer hun i all klarhet. Men kommunal kinodrift smerter henne. I partiprogrammet sitt ivret Fr.P. for en konkurranseutsetting av kinodriften.

– Jeg mener det kunne vært mye penger å hente der. Men vi får ikke flertall for det.

– Og det blir heller ikke aktuelt å kutte i tilskuddsmidler. Vi skal skjerme barn og unge.

Hvor da kan Eriksen ta 3 millioner?

– Jeg mener at det fortsatt er mye å hente på effektivisering av kultursektoren; det vil si, på sentralisering av virksomheter inn mot sentraladministrasjonen.

Hva dette betyr for virksomhetene? Det vil ikke Vik ut med.

– Det er nok riktig å si at vi har forskjellig prioritering, kulturadministrasjonen og vi politikere.