Det er sommer, det er lørdag og det arrangeres en fest på en av Hvalers ytterste øyer. Året er 2021 og Jona har blitt invitert til festen av en god venn, som går i samme klasse som henne på Science-linja på Greåker videregående skole i Fredrikstad.
– Jeg husker jeg hadde jobbet og var litt sliten, så jeg vurderte å ikke dra. Men jeg var fortsatt såpass ung at fest var en topp prioritet, ler Jona (20). Eller Laura Johanne Wernersen, som er det egentlige navnet hennes.
– Jona er en slags forkortelse av navnet mitt, og et kallenavn jeg har fått. Jeg liker det veldig godt, for det er kort og presist og kjønnsnøytralt.
Med gitar på gulvet
Hun endte opp med å dra på festen.
– Jeg husker jeg betalte noen for å kjøre meg hele veien ut, helt ytterst på Hvaler.
Festen blir arrangert av venns sin storesøster, så de fleste som er der, er litt eldre. Men etter hvert går det som det ofte gjør – en gjeng samler seg på kjøkkenet. I huset er det både piano og en gitar, og det tar ikke lang tid før gitaren blir sendt rundt mellom dem som kunne spille litt.
– Da hun tok opp gitaren og spilte «Remember Me», sittende på gulvet, begynte jeg å grine, forteller manager Sunniva Lyle Sturzrehm i MTG Music Norge.
Jona visste ikke at festens vertinne er tilknyttet musikkbransjen.
– Det var helt surrealistisk. At hun satt der småbrisen, og tårene bare renner. Så sier hun at hun skal begynne å jobbe i et plateselskap etter sommeren. Og at det første hun skal gjøre, er å introdusere meg.
Sommerdagene kommer og går. Noen uker senere, ringer telefonen.
– De vil møte deg, sa hun. Så vi arrangerte en live audition for plateselskapet. Og så fikk jeg tilbudet om kontrakt.
Egentlig hadde ikke Jona planlagt en musikk-karriere. Derfor la hun musikken på hylla i løpet av videregående.
– Jeg valgte vel egentlig å studere Science fordi jeg kunne. Jeg hadde gode karakterer og tenkte at da får jeg i alle fall en jobb, selv om musikklinja hadde vært kjempegøy. I løpet av videregående fant jeg ut at jeg verken ville bli forsker eller biolog eller fysiker. Og siden jeg hadde fått platekontrakt, og musikk er det eneste som jeg synes bare er gøy, så fant jeg ut at jeg må satse på musikk.
[ Henriette fikk beskjed på jobbintervju: «Vi trenger ikke en som deg» ]
En full pakke
Jona er oppvokst på Cicignon i et hjem som alltid var fylt med kunstnere og musikere i store samlinger. Hun begynte med piano i ung alder, og foreldrene, som hennes største supportere, ville alltid vise henne fram til vennene deres.
Hun har fått mye støtte fra deres generasjonen da hun spilte for dem både på kjøkkenet, rundt bålet og i naboens hage. Også har hun og familien holdt flere huskonserter, med 40–45 personer i publikum.
– Jeg husker jeg syntes det var kjedelig å spille de tingene vi lærte på pianotimer. Jeg følte at jeg ikke kunne det godt nok, og selv om jeg likte å spille var det ikke det som drev meg, forteller Jona.
– Så det var veldig gøy da jeg begynte å lage egne sanger rundt 15–16 år, og de begynte å spørre om det i stedet. For da ville jeg vise meg fram, for det var noe jeg hadde laget selv, sier hun.
– De er en veldig stor del av min confidence, at jeg at jeg er fornøyd med det jeg lager. Jeg har alltid fått en god reaksjon på det helt fra jeg begynte å skrive tekster, sier Jona med glitrende øynene.
Senere har hun varmet opp for Jose Leguina på Café Magenta, som førte til to konserter til i kafeen og en opptreden på Gamlebygallaen. Og nå i august hadde hun sin første Oslo-konsert på Uhørt Unplugged.
– Hva er planene fremover?
– Det er å slippe en låt til i høst, og forhåpentligvis en i februar. Jeg har det veldig fint på MTG, for de er veldig flinke på det de gjør, men det blir heller ikke for mye press. Samtidig er det greit å ha litt driv i det, når jeg først begynner å gi ut ting.
Sunniva i MTG synes det er vanskelig å sette fingeren på hva det er som rørte henne til tårer den første gangen hun hørte Jona synge.
– Man hører at hun har en fantastisk stemme, men hun er mye mer enn bare det, sier Sunniva.
- Altså jeg vet ikke helt hvorfor den traff meg så sterkt. Jeg var jo litt påvirket, men jeg er såpass interessert i musikk at jeg vet at jeg ikke griner av hva som helst!, sier hun.
– Jeg tror det var en helhet av stemmen, teksten, stemningen og måten hun formidlet låta på som ga meg gåsehud. Jeg var ærlig talt helt oppslukt da hun sang den!
[ (+) Denne kunstutstillingen vil du høre ]
Chills og tårer
Sangen som Jona spilte på kjøkkengulvet har nå blitt hennes første singel. Bare den første uka fikk den 10.000 streams fordelt på mange land, blant annet USA, Tyskland og Israel.
Hun har blitt listet og hatt intervju lokalt på NRK P1, og Spotify la henne til i både New Music Friday Norway og Indielista.
– Låta dro fram både chills og tårer for plateselskapet da de hørte den, forteller Sunniva.
Låta handler om dagdrømming av fremtiden og fortid, og om barndommen. Om en tid uten bekymringer, der sommeren alltid ble tilbrakt med en barndomsvenn, og den første kjærligheten.
– Hvordan var det å se reaksjonen til Sunniva, at hun begynte å gråte?
– Jeg ble rørt. Men jeg har blitt litt vant til at folk blir rørt av sangene mine, spesielt når de finner ut at jeg har skrevet dem selv. Også var det en veldig intim samling, vi satt fem stykker på gulvet på det kjøkkenet. Og hun sitter der, og jeg ser på henne, og hun har tårer i øynene, forteller Jona.
– Så hun ble veldig rørt av teksten jeg hadde skrevet. Jeg synes det er fint at noen følte sangene mine så sterkt at hun begynte å gråte av det.
Det er ikke første gang hun har rørt publikum til tårer.
– Jeg har hatt voksne mennesker gråte av det, som venner av foreldrene mine. Men jeg tenker at det er fordi de har kjent meg fra jeg var liten, så det kan være en blanding av stolthet. Men dette var enda gøyere fordi det var en person jeg ikke kjente, som satt og hørte på meg på den måten. Og følte de tekstene sånn som hun gjorde.
