Litteraturhuset som levde

Det er tidlig, tidlig om morgenen torsdag den 12. juni 2008. Midt i Fredrikstad sentrum står et av byens eldste trehusbebyggelser i brann.

Først mange timer senere får de 40 brannfolkene til stede kontroll over brannen. Men faktum er klart. Dobloug-gården, med restaurant, frisørsalong og videobutikk, er ikke til å redde.

Og det var her det startet. I asken fra noe gammelt og ærverdig, begynte det å forme seg tanker og ideer om fremtiden. Noen år senere lå planene klare.

– Det var litt tilfeldig at jeg rett før hadde vært på Litteraturhuset i Oslo, forteller Morten Fredriksen.

Han er administrerende direktør i eiendomsselskapet Fredriksborg. De bestemte seg for å bygge noe på branntomta som kunne gi tilbake til byutviklingen. Et litteraturhus da, kanskje? Slik de hadde i Oslo?

Det ble satt ned en arbeidsgruppe med flere kulturfolk fra byen, som skulle utrede mulighetene for nettopp et slikt hus i Fredrikstad. Sammen kom de frem til at ja, dette burde bli bygget. Og det ble det.

Daglig leder ved Litteraturhuset, Roy Conradi Andersen, var med fra start. Han husker den spede begynnelsen som «litt kaos».

– Huset stod ferdig i 2013. Vi flytta inn den åpningsfredagen mens håndverkerne var på vei ut. Helt sånn som det alltid er, og litt kaos. Og det var veldig hektisk, men det var veldig gøy, minnes han, og fortsetter:

– Det er klart, vi visste jo ikke helt hva dette skulle bli.

Noen mente derimot at de neppe ville rekke i det hele tatt å finne ut av det.

Jeg vil si unnskyld til Fredrikstads befolkning for at jeg ikke hadde nok tiltro til dem.

—  Erling Fossen, forfatter

– Kommer til å gå dukken

Ville et litteraturhus i Fredrikstad, industrien og fotballens by, ha livets rett? Så visst ikke, mente forfatter Erling Fossen.

Det ga han tydelig beskjed om i et intervju med NRK i 2013, bare et par dager etter at Litteraturhuset i Fredrikstad åpnet dørene.

– Jeg tipper at huset i Odda går dukken først, og deretter det i Fredrikstad. Problemet med Fredrikstad er at de ikke har noen tunge utdanningsinstitusjoner og at det er en relativt liten by, sa Fossen da.

I tillegg manglet byen både nok «kritiske masser» og «kreativ klasse».

– Analysen min var åpenbart feil, sier Fossen til Dagsavisen Demokraten.

– Den opplyste offentligheten i Fredrikstad var større enn det jeg trodde selv med fravær av de tunge utdanningsinstitusjonene. Så jeg vil si unnskyld til Fredrikstads befolkning for at jeg ikke hadde nok tiltro til dem, fortsetter han.

Det er hans omsorg og bekymring for bibliotekene som fikk førsteprioritet den gangen. Det var ikke helt det at han var imot litteraturhus, han var bare veldig for bibliotek. Og i en dragkamp om offentlige støttemidler, ville han stått på bibliotekets ende av taustykket.

– Da stiftelsen Fritt Ord sluttet å drifte Litteraturhuset i Oslo for snart 10 år siden, gikk debatten høyt og lavt om det offentliges rolle i litteraturhusene. Da henvendte de seg blant annet til Oslo kommune for å få støtte. Det synes jeg ble helt feil for da slåss de om de samme kulturkronene som allerede utarmede biblioteker, forklarer Fossen.

Men han er ikke spesielt lei seg for å ha tatt feil om Litteraturhuset i Fredrikstads skjebne. Når han lørdag 21. januar skal lede en debatt under markeringen av husets tiårsjubileum, har han mye ros til dem som har driftet og utviklet det siden han spådde deres undergang.

– Det viktigste er å gratulere dem for å ha etablert et tilbud til byens befolkning som åpenbart dekker et behov siden det er rundt 30.000 besøkende årlig. De har klart å gjøre Fredrikstad til en bedre by å bo i, og det er det bare å bøye seg i støvet for. En stor honnør også til den regionale eiendomsgiganten Fredriksborg som har vært sitt samfunnsansvar bevisst med en betydelig støtte til driften.

[ Kongo-veteranene ut til halvannen million tv-seere ]

Fra famling til fjellstø

At noen tror du skal ramle nesegrus, kan være akkurat det som trengs for å holde seg på bena. Og i Fredrikstad var Litteraturhusets åpningshelg en stor suksess. Så var det det å finne veien videre.

– Det vi innså med én gang, var at vi ikke kunne bli et litteraturhus som de har i Oslo. Der kan de være spissere, og smalere. Litteraturhuset i Fredrikstad måtte bli noe annet, vi måtte lage vårt eget konsept, forteller daglig leder Roy Conradi Andersen.

Det ble litt famling i starten, og det tok tid å få folk til å komme. Det var ikke det at de ikke hadde besøkende, men det var kvelder og arrangementer som på ingen måte dro fulle hus.

– Men så har det gradvis gått oppover og oppover, og jeg tror fredrikstadfolk har vent seg til å sjekke programmet vårt. Det har blitt en etablert kulturarena i Fredrikstad, sier Andersen.

Det har skjedd mye i byen siden han var ung. Den egalitære industribyen har fått en mer blanda befolkning. «Kulturfolket» går på litteraturhus, men det gjør jommen arbeiderne og.

– Vi har blitt en veldig stor by, en av de største i Norge. Det gjør at det er publikum nok, selv om noe av det vi har her er smalt, noe av det bredt. Men selv de smale tinga kan trekke mange folk. Det er et tegn på at vi er en by som har en nysgjerrig befolkning.

I 2014, som et lite pek fra fortiden, skjedde det noe som truet den gode utviklingen.

– Jeg hadde permisjon akkurat da, og var på en reportasjetur for VG til USA. Jeg satt i flyet da det landa på Chicago på ettermiddagen, og skrudde på telefonen. Det bare rant inn med tekstmeldinger om at Litteraturhuset hadde begynt å brenne. Jeg tenkte at nå må jeg bare snu og komme meg tilbake.

Rundt klokken 12.00, den 17. mars 2014, stod flammene brått ut av takterrassen på huset. Tjukk røyk la seg som et teppe mot himmelen. Skulle historien gjenta seg, og Litteraturhuset brenne ned?

– Det så sånn ut i starten. Det var veldig dramatiske bilder i avisa. Men så var det mer røyk- og vannskader enn brannskader. Utrolig nok så klarte huset seg gjennom det der. Merete Lie, som var leder da, håndterte den situasjonen veldig godt, sier Andersen, som fikk fortsette på sin reportasjetur i USA.

Det ble noen tøffe måneder i ettertid. En økonomisk knekk var ikke til unngå.

– Man måtte tære mye av egenkapitalen. Det var en veldig tøff tid for Litteraturhuset, mye tøffere enn folk kanskje er klar over. Men så har vi gradvis klart å bygge det opp igjen. Egenkapitalen var nede på en halv million, og det er klart at da... Det sier seg selv at da er det tynn suppe. Da har du akkurat likviditet til å ta ut lønn. Nå er vi i en helt annen situasjon.

Vi har et bredt ungdomstilbud på dagtid, og inviterer inn skoleklasser sånn at det blir en del av undervisningsopplegget til skolene.

—  Roy Conradi Andersen, daglig leder

Stiftelsen har nå både likviditet, stabilitet og egenkapital i orden. Med sponsorer, støttespillere og inntekter fra utleie og møtevirksomhet, kan Litteraturhuset i Fredrikstad by på rundt 300 arrangementer i året.

– Alt vi driver med her er ikke-kommersielt. Målet er ikke å tjene penger, det er å ha et godt kulturtilbud.

Og i det ligger det mer enn arrangementer på kveldstid.

– Vi har et bredt ungdomstilbud på dagtid, og inviterer inn skoleklasser sånn at det blir en del av undervisningsopplegget til skolene, og vi har satsningen på Bokstart Fredrikstad, som har blitt en viktig del av jobben vi gjør. Det er nok en utvikling vi kommer til å se mer av, at Litteraturhuset får flere ben å stå på, at vi rett og slett blir mer enn et sted som bare arrangerer forfattermøter. Det er kanskje de siste åra vi har klart å breie ut ordentlig nok, til et hus også for barn og ungdom.

[ Runi Langum: Et livsstudie i strek ]

Jeg tror ikke dette her har vært en lønnsom investering for Fredriksborg, hvis du ser isolert på det, da er det kanskje på grensa til galskap.

—  Roy Conradi Andersen, daglig leder

Lys i koronamørke

Det skulle likevel en bøyg til før Litteraturhuset kunne feire sine 10 år med taktfast utvikling. Da pandemien brøt ut i 2020, fikk litteraturhusene i både Fredrikstad og Oslo pålegg om å stenge.

Fordi de begge er stiftelser, havnet de utenfor krisepakkene som til da var lagt frem for kulturlivet. Som Dagsavisen skrev da, kunne de heller ikke søke på kontantstøtteordningen.

De ansatte ble permittert. Da permitteringstiden nærmet seg ferdig, hadde ikke Litteraturhuset Fredrikstad råd til å ta dem tilbake.

– Det var jo bekmørkt. Det er lett å glemme i dag, men så mørkt var det i starten av 2020. Det var en tid jeg var alvorlig bekymra for hvilken vei det skulle gå, sier Andersen.

Men de klarte seg, mye på grunn av perioder med delvis åpent samfunn der arrangementer kunne gjennomføres. Og i ettertid er han fornøyd med støtteordningene som kom, så fort usikkerheten rundt dem forsvant.

Og da kunne de til og med satse litt.

– Istedenfor å kutte bemanningen, så økte vi den. Vi ansatte Sylwia Stasiak, i tillegg til Anne Fjellro som også kom inn. Sylwia forsterket satsningen på barn og unge, og Anne har vært god på programmering. Det var et grep vi tok som var risky, men som viser seg å ha vært veldig bra.

Og da de endelig kom seg ut av koronatunnelen, var lyset de hadde sett sterkere enn de hadde trodd.

– Vi opplevde noe i høst som vi ikke klarer å forstå ennå. Det var utrolig mye folk, og veldig mange fulle arrangementer. Det kan jo være en kombinasjon av at folk hadde runda Netflix, og at vi på mange arrangementer har forholdsvis lave billettpriser.

Godt besøk har det også vært på Savoy, som flyttet opp til husets takterrasse i 2021. Til sammen utgjør det mye liv og røre på kveldstid. Andersen roser huseierne som satser.

– Jeg tror ikke dette her har vært en lønnsom investering for Fredriksborg, hvis du ser isolert på det, da er det kanskje på grensa til galskap. Men ser du større på det, i et byutviklingsperspektiv, har det kanskje vært et veldig godt grep. Litteraturhuset har blitt en viktig institusjon som er med å løfte Fredrikstad, som gjør byen mer attraktiv på lang sikt. Det gagner hele byen.

[ Åpner dørene for levende utstilling i nytt kunstnerfellesskap ]

Stoltere i dag

Morten Fredriksen i Fredriksborg, var helt tydelig rørt under husets åpningsseremoni i 2013. Men at det å bygge et litteraturhus er å satse, det vet han godt.

– Jeg får ofte spørsmål om jeg i ettertid har angra. I løpet av de ti åra har jeg vekslet litt mellom ja og nei, men nå angrer jeg ikke på det i det hele tatt.

Og han er fortsatt stolt. Nesten litt stoltere, egentlig.

– Nå ser vi at det hadde livets rett. Det var jo stor usikkerhet da dette ble laget, mens nå har man holdt det gående så lenge. Det er veldig imponerende, og kjempeartig!

Litteraturhuset var et av Fredriksens første store prosjekter i byen. Nettopp det tror han kan ha hatt en indirekte effekt på senere arbeid.

– Jeg tror at Litteraturhuset har gjort at vi har blitt mer obs på viktigheten av innhold, og å få til god byutvikling. Uten at det har hatt direkte sammenheng, er det åpenbart at vi har blitt påvirket av det prosjektet, forteller han.

Han synes det huset kan tilby, gjør Fredrikstad til en rikere by.

– De har fått verdenskjente forfattere til å komme til Fredrikstad, og det er en arena for debatt og meningsutveksling vi ikke hadde tidligere. Det er utrolig mye kult som beriker byen og gjør den spennende. Det tror jeg har overgått alles forventning, alt hva de har klart å skape. Vi har bygd veggene og taket, men det er de som jobber der som har skapt innholdet. Jeg tar av meg hatten!

[ – Jeg fikk flere tilbud om å selge vår andel i Værste. Det var det siste jeg kunne tenke meg ]

Ikke lenger fremmed fugl

Litteraturhuset har mye å skilte med etter ti års drift. Leder Roy Conradi Andersen reflekterer over hvordan huset har endra Fredrikstad.

– At vi har fått et mye bredere kulturtilbud, det er det ingen tvil om. Nå er det å gå på foredrag eller debatt blitt vanligere. Det har nok også gjort Fredrikstad til en mer attraktiv by å flytte til. Når man snuser på byen, er det ingen ulempe at det finnes et solid litteraturhus her, sier han.

Vi har bygd veggene og taket, men det er de som jobber der som har skapt innholdet. Jeg tar av meg hatten!

—  Morten Fredriksen, administrerende direktør i Fredriksborg

Han tror også at de mer enn oppnår sitt samfunnsoppdrag.

– Ikke for å tro for høyt om oss selv, men jeg tror vi har vært med på å styrke debattkulturen og lokaldemokratiet. Vi har debatter og folkemøter, som er viktig. Det har nok bidratt til å styrke demokratiet, og øke kunnskapen. Folk kan bli litt klokere.

Og det kan være en trygg havn i en tid der mange kriser rammer på en gang, tror han.

– Økonomisk, sikkerhetspolitisk, klima... I en tid hvor så mye treffer på én gang, og hele vårt levesett blir utfordra, så tror jeg folk søker svar. De må finne forklaring.

Det, og Bokstart-satsingen sammen med Fredrikstad bibliotek, gjør at han mener Litteraturhuset er med på den gode dugnaden. Den viktige dugnaden, som hindrer folk i ramle utafor.

– Det er jeg stolt av. Vi har aldri vært til for å tjene penger, men for å bruke penger på det som skal gagne Fredrikstad og distriktet. Vi er til her for byen. Det er jo det som driver meg óg. Jeg synes det er veldig givende, å få være med å skape noe som tar Fredrikstad litt fremover.

Han roser den dedikerte staben på huset, og gir dem all æren for at de ti foregående årene har gått bra.

– Mange var skeptiske da vi kom. Det var som en fremmed fugl i hagen. Så har Fredrikstad sett at denne fuglen er noe som både er fint og flott. Og sakte, men sikkert har mange lært å like oss. Det synes jeg er fint å se; at vi har funnet vår plass, og åpenbart er til glede for folk.

Vi har aldri vært til for å tjene penger, men for å bruke penger på det som skal gagne Fredrikstad og distriktet. Vi er til her for byen.

—  Roy Conradi Andersen

Lørdag 21. januar blir det stor jubileumsfest på Litteraturhuset i Fredrikstad.

– Det er hyggelig å kunne samle Fredrikstad-folk og støttespillere. Vi må stoppe opp litt og være stolte av oss selv også. Og så kommer hverdagen. På mandag er vi rett der igjen.

Feiringen blir også en markering av at de går inn i ti nye år som folkets litteraturhus. Det blir veldig spennende, tror Andersen.

– Fredrikstad vil også forandre seg veldig på ti år, hva slags rolle og plass skal vi ha da? Det er ikke godt å svare på, men jeg tror vi fortsatt skal være viktige. Eller, jeg er sikker på det.

[ 26 unge talenter fra Østfold nominert til Drømmestipendet 2023 ]

---

Program

Torsdag 19. januar:

• 19.00: Litteraturdebatt: Dreper kjendisbøker og «content» kunsten?

Lørdag 21. januar:

• 11.00: Kunstutstilling med An Doan Nguyen og Erik Formoe. Gratis.
• 12.00: Familieforestilling – Magisk trylleshow med Erik Mogeno
• 13.00: Debatt: Litteraturhus – for hvem og for hva? Gratis.
• 14.00: Debatt: Den (u)korrekte kunsten.
• 15.00: Litterært talkshow med Vigdis Hjorth, Monica Isakstuen og poeten UKON.
• 16.30: Morsom og giftig poesi: UKON. Gratis.
• 19.00: Den store jubileumsfesten.

Søndag 22. januar:

• 12.00: Familiesøndag: Barnas klassiske jubileumskonsert med Aksel Kolstad.
• 14.00: Morten Traavik – Forræderens guide til Nord-Korea.
• 18.00: Jubileumskonsert: Aksel Kolstad

---