Kultur

En hyllest til kjærligheten – skeiv som streit

Kjærligheten er Mette Werners lys. Hun har opplevd den selv. Det ble det roman av. I «Ode til lyset» forteller forfatteren (70) historien om kjærlighet mellom to av samme kjønn.

Med boka håper Werner å bidra til å normalisere homofil kjærlighet og samliv – ved å belyse de positive sidene. Denne uka sto også forfatteren og boka på programmet under Pride-uka i Fredrikstad.

– Den handler om et langvarig kjærlighetsforhold mellom to kvinner. Om Julie og fortelleren, som går under kallenavnet Snapp. Julie har et barn, kommer fra et tettsted og er redd for reaksjoner fra omgivelsene og for at forholdet skal skade barnet. Paret har det best når de er ute på reise, noe de er ofte og lenge. Julie får kreft og dør, noe som fører til sorg over tapt kjærlighet, forteller Mette Werner til Dagsavisen Demokraten.

I NRK-serien Lisenskontrollørens episode fra 17. juni i år, tar Njål Engesæth et skeivt dypdykk i NRK-arkivet og ser kritisk på rikskringkastingens dekning og debattering av homofili gjennom årene. Der forteller filmkritiker Brita Cappelen Møystad om hvordan hun i mange år opplevde at stadig nye homofile rollefigurer i serier og filmer alltid måtte dø – gjerne framstilt som at det var legningen deres som førte til det.

– Ja, ja..

Werner hever pekefingeren og nikker som om hun kjenner seg igjen i den opplevelsen.

– Men det hadde jeg ikke tenkt på da jeg skrev denne boka. Det var overhodet ikke poenget med at Julie døde. De hadde det ikke så vanskelig at hun behøvde å dø. Poenget var å skildre sorgen som følger med, påpeker Werner, som for tre år siden måtte gjennom sin egen sorg da kjæresten og samboeren gjennom 24 år døde.

– Det var også mitt utgangspunkt for denne fortellingen, at jeg selv hadde mistet kvinnen jeg elsket. forteller Werner, men poengterer at «Ode til lyset» er en roman – basert på erfaring, men likevel oppdiktet.

– Kjærligheten lyser mellom linjene

Det tok tid før forfatteren skjønte at hun skulle bruke egne opplevelser som inspirasjon til et nytt verk. Hun skilte lenge mellom forfatterskap og eget liv. Det siste skulle ikke skrives om.

– Nei, det var livet mitt. Det levde jeg, jo.

Forfatter Mette Werner ga i mai ut sin tredje bok. Nå under Pride-uka i Fredrikstad, har kjærlighetsromanen "Ode til lyset" fått spille en sentral rolle.

Hun var på hytta på Vikane da hun plutselig fikk over seg en følelse av at eget, levd liv likevel var en fortelling.

– Det skulle først og fremst være en hyllest til kjærligheten i seg selv, og derfor tittelen. Det første som dukket opp i hodet mitt, er en setning i siste avsnitt. Så kom tittelen og temaet. Jobben har vært å løfte fortellingen til å kunne bære en slik tung tittel. Det tyder tilbakemeldingene, som jeg har fått, på at jeg har lyktes med, smiler hun.

Følelsene mine var gjennomlevd, selv om tårene rant mens jeg skrev.

—  Mette Werner, forfatter og aktuell med «Ode til lyset»

Som denne, fra bokinspirator Liv Gade:

«Vær klar over denne vakre og viktige boken! Nydelig tittel og omslag! Passer perfekt til innholdet! Sterk, skinnende, skeiv kjærlighet møter utfordringer! Noen setninger treffer meg midt i planeten! Les sakte! Jubel fra bokinspiratoren i Sandefjord».

Kjærlighetsromanen Ode til lyset av forfatter Mette Werner.

Forfatter Liv Anny Sæterdal sparer heller ikke på lovordene i sin minianmeldelse:

«Nå har jeg lest hele boka, har brukt tid på den, det er ingen slukebok, det fant jeg fort ut. Så jeg har lest den sakte og latt den folde seg ut. Først og fremst synes jeg den er vakker, personlig, men ikke privat, på en god måte, språket er rent og utmeislet, som om hvert ord er hugget ut av hukommelsen langsomt, ett og ett ord, men med enkelte «steinsprang» inni mellom. Det må ha vært en vanskelig bok å skrive og kjærligheten lyser mellom linjene. Takk for at jeg har fått lese, takk for at du har skrevet den, vi trenger flere sånne edelsteiner i steinrøysa av alminneligheter».

Romanskrivingen var ikke forfatterens form for terapi. Mette Werner forteller at hun egentlig hadde lagt bak seg «grovarbeidet» med sorgen da skrivingen startet. Motivasjonen kom av et ønske om å hylle dyp kjærlighet mellom to mennesker, som hun selv hadde opplevd.

– Følelsene mine var gjennomlevd, selv om tårene rant mens jeg skrev. Utfordringen var å finne en slags form på følelser, som i utgangspunktet er formløse. Det ble en fin opplevelse å skrive boka, synes hun.

En endret tidsånd og en sluttet ring

I forbindelse med Fredrikstad Pride denne uka, leste hun et utdrag fra boka, 25 minutter i ett strekk, under et arrangement på Litteraturhuset, hvor også forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden sto på programmet.

– Det var dørgende stille. Jeg er, som tidligere ungdomsskolelærer på Kråkerøy, vant med at når tilhørerne kjeder seg, da er det ikke stille. Så denne stillheten tar jeg som et tegn på at fortellingen engasjerte og berørte. Det var heller ikke noe behov for spørsmål og samtale i etterkant – historien sto der på egenhånd, forteller Werner, og fortsetter:

– Men Amal Aden sa til meg at det var en sånn bok hun drømte om å lese, en bok som løfter fram det positive i kjærligheten mellom to av samme kjønn. Hun spurte også om hvordan det var for meg å «komme ut av skapet». Men jeg kom ikke ut av noe skap, det trengte jeg ikke. Vi var samboere på et byggefelt og levde bare livet vårt, poengterer Werner.

Amal Aden og Mette Werner da de deltok på en Pride-kveld på Litteraturhuset denne uka.

Det er på den måten hun også er opptatt av å normalisere samfunnets syn på homofile samliv. At de er som alle andre samliv. Og at ren kjærlighet er selve fundamentet. Det homofile samlivet er verken mer eller mindre mystisk enn det.

Og for dem som har barn i dette samlivet, på heltid eller deltid:

– De skal følges opp på skolen og i fritidsaktiviteter, akkurat som i andre familier. Så den eneste forskjellen er at de to voksne, som deler en kjærlighet for hverandre, er av samme kjønn, slår hun fast.

Og smiler. Når hun tenker på sin egen kjære. Og av at en i salen på Litteraturhuset fortalte henne at det er så uvant å få kjærligheten mellom to kvinner framstilt så nært, at hun nesten skvatt litt.

– Det tyder vel på at vi trenger flere sånne historier fortalt, om hvor ekte homofil kjærlighet faktisk er, tenker jeg.

Lørdag, før paraden, er den tidligere dramatikeren og læreren til stede på Sister Soul Shop i Gamlebyen for å treffe publikum og signere utgaver av sin tredje bok.

Debuten fikk hun med Knut Faldbakken som redaktør i tidsskriftet Vinduet helt tilbake i 1978 – seks år etter at «homoloven» ble opphevet og markerte et viktig tidsskille i norske homofiles historie.

– I dag er det litt ironisk at novellen jeg da fikk publisert, «Piker», handlet om to 13 år gamle jenter som var forelsket. De fikk idyllen ødelagt da de i et kyssende øyeblikk ble oppdaget av den enes sjokkerte mor, som jagde den andre på dør. Etter det klarte de ikke engang å være venner da de møtte hverandre i skolegården etter sommeren.

Siden har ikke Werner skrevet om dette som tema eller bakteppe – før «Ode til lyset» ble lansert 4. mai.

– Så nå er ringen på en måte sluttet. Og nå får «de» hverandre til gagns. Tidsånden fra 1978 til nå er veldig endret i måten å skrive på. Nå måtte ikke en av dem dø, slutter Metter Werner, som en slags betryggende hilsen til Brita Cappelen Møystad.